Miljøgifter kan øke ADHD

Forskningen på ADHD gjør stadig nye gjennombrudd. Miljøgifter kan ha langt større innvirkning enn tidligere antatt, ifølge norske forskere.
1.7 2008 05:00


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

70 prosent av barn med ADHD har atferdsvansker, 50 prosent har språkforstyrrelser og hele 90 prosent har lærevansker.

De har søvnproblemer og motoriske forstyrrelser.

Og selv om undersøkelser viser at de slett ikke har lavere intelligens enn andre barn, gjør ADHD-barn det generelt dårligere på skolen - de trives dårligere og har færre venner.

Ett ADHD-barn i hver klasse

Disse barna utgjør fem prosent av norske skolebarn. Det betyr at det gjennomsnittlig er ett ADHD-barn i hver eneste klasse, og som regel er det en gutt.

Nøkkelen til mysteriet ADHD har ikke forskerne enda, men de er på god vei til å finne den.

- Vi vet at arv er et viktig moment, vi har lokalisert enkelte av arvestoffene som disponerer for sykdommen, vi vet at røyking i svangerskapet er en faktor, og vi forsker på om miljøgifter som PCB, som lett tas opp i morsmelken, øker ADHD-symptomer, sier professor Terje Sagvolden.

I verdenstoppen

Han har jobbet med ADHD i over tyve år, og regnes som en av våre fremste eksperter på feltet. Nå sitter han på kontoret sitt på Institutt for medisinske basalfag og forteller engasjert om forskningen på ADHD.


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- Du er ikke forhåndsdømt selv om du har ADHD. Men det forutsetter tydeligere grensesetting, riktig medisinering, raskere behandling og tilrettelagt undervisning, sier han.

I forrige uke holdt han et åpent foredrag for et fullsatt auditorium, om hva forskerne vet om ADHD i dag. Dette var det første i en rekke åpne foredrag ved instituttet.

- ADHD er et tema som engasjerer. Mange her på instituttet jobber helt i verdenstoppen, og vi har faktiske resultater å vise til. Vi har en plikt til å formidle den kunnskapen vi sitter på, sier han.

Genetikk og miljø

Lenge trodde man at problemene med ADHD forsvant etter puberteten. Nå vet man at lidelsen varer hele livet.

Tidligere trodde man også at problemene skyldtes en hjerneskade, og kalte lidelsen MBD, “minimal brain dysfunction”. Nå vet man at sykdommen er genetisk betinget.

Selv om det fins unntak, er det typisk at både bestefar, far og sønn har sykdommen.

I dag vet man også at ADHD kommer av en kjemisk ubalanse i hjernen, og at signalstoffetet dopamin hos en med ADHD fungerer dårligere enn hos andre.

Resultatet av ubalansen er at hjernens normale signalbehandling blir dårligere.

Systematisering

- Enkelte gener er forandret og gjør at dopamin-effektiviteten reduseres. I tillegg vet vi nå at enkelte miljøgifter også kan forstyrre dopamin-nervecellene.

- Den dårlige signalbehandlingen i hjernen gjør at de med ADHD ikke klarer å systematisere sanseintrykkene og bevegelsene like godt som andre.

- Noe som igjen fører til impulsiviteten, oppmerksomhetsproblemene og hyperaktiviteten som er hovedproblemene forbundet med ADHD, forklarer Sagvolden.

Giftige omgivelser

Det er altså sannsynlig at mye annet enn genetikk kan forårsake ADHD.

- Man har lenge diskutert konsekvensene miljøgifter kan ha på dyrs adferdsmønster og utvikling som art. Det er på høy tid at man går sterkere inn for å forstå hvilke doser som er skadelige for mennesker.

- Dosene kan være langt lavere enn vi forestiller oss, sier Sagvolden.

- Når vi har undersøkt enkelte pcb’er på rotter, har det vist seg at de fikk ADHD-symptomer som varte hele livet, til tross for at rottemoren kun fikk et par svært små doser. Langt lavere enn de som på daværende tidspunkt ble betraktet som farlige, sier han.


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

- Spørsmålet er om babyer og småbarn er ekstra sensitive overfor miljøgifter, samt hvor store doser som skal til før det er skadelig, sier Sagvolden.

Tar rotta på mysteriet

Det er ikke bare mennesker som får ADHD. På Institutt for medisinske basalfag finnes det rotter med ADHD. Disse fantastiske gnagerne, som ifølge Sagvolden har hjulpet fram store deler av kunnskapen som finnes på feltet.

- Forskerne kan ikke ta prøver av hjernene til barn med ADHD for å se hvordan nervecellene deres virker. Men vi kan undersøke hva som skjer i hjernene til rottene, og finne ut hvordan medisiner forandrer kjemien der inne.

- Vi kan også kontrollere omgivelsene deres på en helt annen måte enn med barn, forteller Sagvolden.

- Uvurderlige

- Selv om rotter og mennesker er ganske forskjellige, er dyremodellene uvurderlige, fortsetter han. 

- En av grunnene er nettopp at disse små dyrene er mindre kompliserte enn mennesker, slik at det er lettere å studere hvordan enkeltfaktorer virker inn.

- Oppdagelsen av de genetiske og kjemiske forandringene har gjort at man bedre forstår hvilken behandling som trengs: en kombinasjon av medikamentell og psykologisk behandling, konstaterer Sagvolden.

Bedre livskvalitet

Og det er nettopp riktig behandling som kan forbedre livskvaliteten og hjelpe ADHD-barna til å utnytte sin intelligens og store energi under oppveksten og senere i livet, mener forskeren.

Han er overbevist om at mange av disse guttene kan gjøre strålende karrierer, for eksempel innen yrker hvor man hyppig ser resultater av arbeidet.

- Den medikamentelle behandlingen øker effektiviteten til dopaminet, mens psykologisk behandlingen retter opp feillæringen. Behandlingen bør starte tidlig for å unngå at problemene blir for omfattende.

Også skolen spiller en stor rolle.

- Hvis man skal holde på ADHD-barns oppmerksomhet, bør undervisningen i stor grad legges opp slik at oppgavene får naturlige delmål og ofte tilbakemelding.

- Det finnes allerede læreprogram på pc’er som med en gang vil fortelle om en oppgave er riktig besvart.

Vil finne svaret

Sagvolden og kollegaene jobber også tett med det nyopprettede ADHD-senteret på Ullevål og den såkalte ADHD-studien.

Barna som deltar i ADHD-studien rekrutteres gjennom Folkehelseinstituttets Mor og barn-undersøkelse (MoBa).

Undersøkelsen gir en unik mulighet til å finne årsak til sykdommer, fordi forskerne har informasjon om barnet fra før fødselen og blodprøver fra både foreldrene og fra barnet ved fødselen.


(Foto: Anita T. Munch)

Det gir forskerne mulighet til trekke inn genetiske faktorer og utviklingsfaktorer fra fødsel og framover.

Det gir også forskerne mulighet til å undersøke påvirkning av miljøgifter og mors levesett under svangerskapet med kosthold og medisinbruk.

Forskerne kan dermed finne sammenhenger mellom genetisk disposisjon for ADHD og oppvekstvilkår.

- Vi vet mye, men det er fortsatt ubesvarte spørsmål. Et av dem er hvorfor denne sykdommen i mye større grad rammer gutter enn jenter, sier Sagvolden.

- ADHD er den viktigste psykiatriske lidelsen i barneårene. Men det er også den første psykiatriske sykdommen vi kommer til å forstå, konkluderer Sagvolden.

Les mer om foredragsserien her.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Norges forskningsråd

Boligpriser og boliglån er blitt noe av det viktigste i mange nordmenns liv. Nå bruker mange boliglån til å finansiere forbruket sitt.

Universitetet i Oslo

Er du usikker på hvorfor du er så tørr i munnen? Nå har forskere funnet en metode som gjør det enklere å diagnostisere Sjögrens syndrom.

NTNU

På sikt kan disse småfeilene brukes til vår fordel. 

Saker fra våre eiere

NIBIO

Globalt blir det i dag avla nesten 700 insektartar og mange stadar er insekt brukt som fôr og menneskemat. No ser forskarar på storskalaproduksjon i Noreg.

Universitetet i Stavanger

En masteroppgave viser at en fornybar energiløsning med vind og sol på fiskeoppdrettsanlegg kan halvere utslippene, samtidig som det er mer lønnsomt.

SINTEF

Oppbevaring av trykkluft i nedstengte tunneler og gruver kan bli en av framtidas former for energilagring.