Kaster bort millioner på blodtrykksmedisiner

Hvert år brukes rundt 200 millioner kroner unødvendig på medisiner mot høyt blodtrykk i Norge. Årsaken er at legene ikke skriver ut de anbefalte og billigste medisinene. Amerikanerne kan spare opp mot én milliard dollar årlig.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Det er et kjent faktum at de billigste medisinene - tiazider - brukes i svært liten grad, samtidig som vi vet at de som hovedregel er like gode eller bedre enn de dyrere medisinene, sier Atle Fretheim, forsker ved Avdeling for helsetjenesteforskning i Sosial- og helsedirektoratet.

Sammen med to kolleger bestemte Fretheim seg for å finne ut hva dette betyr i kroner og øre. Resultatet publiseres i tidsskriftet BMC Health Services Research i dag, og det dreier seg om store samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Store summer

Fretheim og kollegaene har beregnet det årlige innsparingspotensialet for seks forskjellige land, dersom tiazider brukes i alle tilfeller hvor det ikke er noen grunn til å bruke alternativene. Her er summene som kan spares inn, oppgitt i amerikanske dollar:

Norge: 10,7 millioner
Kanada: 13,8 millioner
Frankrike: 37,4 millioner
Tyskland: 72,2 millioner
Storbritannia: 119,7 millioner
USA: 333,6 millioner

- Våre utregninger er basert på konservative anslag. Potensialet for innsparing er sannsynligvis betraktelig høyere, og kan være over én milliard amerikanske dollar i året i USA. For Norge er 200 millioner kroner et mer rimelig anslag, sier Fretheim.

Tiazider anbefales

Alle kliniske retningslinjer anbefaler i dag tiazider som ett av førstevalgene for å behandle høyt blodtrykk. Årsaken er at det ikke finnes noe medikament mot høyt blodtrykk som har blitt identifisert som klart bedre enn de andre, og det finnes sterk dokumentasjon for at tiazider reduserer risikoen for slag og hjertesykdommer.

Tiazider er også blant de best tolererte medisinene, og mye billigere enn alternativene. Likevel skrives de ut sjeldnere enn de kunne. Hva er årsaken?

Misoppfatninger

- Ingen vet sikkert hvorfor. Det er vanskelig å dokumentere hvorfor leger gjør som de gjør. Vi tror nok at for eksempel misoppfatninger om bivirkninger er noe av problemet, sier Fretheim.

Han forteller at for 10-20 år siden var det vanlig å bruke høyere doser enn det er i dag, og da fikk man også flere bivirkninger. Dagens doser er vel så effektive som de høyere dosene, for å forebygge hjerteinfarkt og slag.

- Dette kan være noe av forklaringen - at disse oppfatningene henger igjen. I tillegg er tiazider vanndrivende, så mange tenker nok at man må løpe ofte på do. Med dagens lave doser er imidlertid ikke dette noe problem, sier Fretheim.

Markedsføring

- Jeg har personlig overbevisning om at norske leger vil gjøre det som er best for sine pasienter, og at de ikke har noe ønske om å belaste samfunnet unødvendig. Derfor kan det hende det handler om misoppfatninger eller mangel på kunnskap, men vi skal heller ikke undervurdere påvirkningskraften fra legemiddelindustrien. Markedsføringen av nye og dyrere medikamenter er tung og omfattende, sier Fretheim.

- Blodtrykksfeltet er svært viktig. Her er det snakk om å sette en masse mennesker på livslang behandling. Vi bruker kanskje en milliard kroner i året på blodtrykksmedisiner i Norge, sier Fretheim.

Han kan ikke fortelle nøyaktig hvor mange som tar blodtrykksmedisiner i Norge, men han sier at rundt 400 000 er et grovt anslag. Pillene får de på blå resept, så det er staten som betaler. Verken for legene eller for pasientene har det noen økonomisk betydning hvilke medikamenter som skrives ut.

Vil bli problematisk

Selv om det herved dokumenteres hvor store innsparingsmuligheter som er til stede, mener Fretheim at det kommer til å bli problematisk å sørge for at leger skriver ut tiazider i alle tilfeller hvor det er mulig.

- Å forandre på legenes utskrivingsvaner er ikke enkelt. Det er en kjent sak fra mange gode forskningsprosjekter at det er vanskelig å få leger til å endre praksis, i hvert fall i stor grad. Man må bruke relativt store ressurser, og ofte klarer man ikke å påvise noen effekt. Gammel vane er vond å vende, sier Fretheim.

Han arbeider selv med et slikt prosjekt, hvor målet er å få leger til å bedre sin praksis for blodtrykksbehandling. Fretheim tror et av de beste tiltakene vil være å oppsøke legene og snakke med dem direkte.

Referanse:

Fretheim, Aaserud og Oxman: The potential savings of using thiazides as the first choice antihypertensive drug: cost -minimisation analysis; BMC Health Services Research; 2003 3:17.

Powered by Labrador CMS