Vil finne kreftens opphav

Nyere forskning viser at kreft kan dannes fra en kreftstamcelle og at denne ene cellen står for kreftsvulstens utvikling. Nå lanserer professor Rolf Bjerkvig en rekke hypoteser som kan løse gåten om kreftens opphav.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskerne vet i dag veldig lite om kreftens opphav. I en kreftsvulst er det mange typer kreftceller med ulike egenskaper og med ulikt genmateriale. Ofte klarer en, selv med de mest aggressive kreftformene, å ta knekken på mer enn 90 prosent av kreftcellene.

Det hender imidlertid at de resterende cellene begynner å dele seg og lage en ny svulst. I de senere årene er slike celler som gir opphav til kreft, blitt betegnet som kreftstamceller.

- Problemet er at kreftstamceller og normale stamceller har veldig mange likheter, og en har ikke funnet midler til å knekke kreftstamcellene uten å ødelegge kroppens normale stamceller.

- En utfordring er å finne metoder til å identifisere dem, og skille de syke cellene fra de normale cellene, sier Bjerkvig, som er professor ved Institutt for Biomedisin ved Universitetet i Bergen (UiB).

Vil kunne utvikle terapi

Det foregår i dag en utstrakt forskning på å finne kreftstamcellene i ulike kreftformer. Slike stamceller er bevist funnet i hjernekreft, leukemi, brystkreft og magekreft.

I artikkelen “The Origin of the cancer stem cell: current controversies and new insights” som ble publisert i novemberutgaven av tidsskriftet Nature Reviews Cancer, oppsummerer Rolf Bjerkvig den kunnskap forskningen har tilegnet seg om kreftstamceller hittil, og skisserer en rekke teorier om hvordan de dannes.

Bjerkvig skriver at kreftceller kan overføre genmateriale til normale celler i kroppen og at slike prosesser kan være viktig i en kreftutvikling.

- Normale stamceller finnes i de fleste av kroppens organer og har ansvar for å produsere nye celler. Når en stamcelle deler seg gir den opphav til en ny stamcelle, samt en celle som utvikler seg til en spesialisert celle. En kreftstamcelle vil, når den deler seg i et organ, gi opphav til en ny kreftstamcelle pluss en kreftcelle. På denne måten spres kreften til alle deler av organet, sier Bjerkvig.

Enorm oppmerksomhet

Artikkelen, som er skrevet i samarbeid med blant andre UiB-forsker Berit Tysnes, har fått enorm oppmerksomhet i forskningsmiljøer verden over. Nature Reviews Cancer er et underforetak av modertidsskriftet Nature, og er en svært viktig og høyt ansett publiseringskanal for internasjonal kreftforskning. Artikkelen kan nå bidra til å stake ut veien videre for forskningen.

- Med utgangspunkt i denne kunnskapen har vi lansert en del teorier som kreftforskningsmiljøet nå kan bygge videre på. Dersom vi klarer å identifisere kreftstamcellene, vil vi også kunne utvikle ny terapi mot disse. Da en vil vi også kunne finne forklaringer på hvordan kreft dannes, sier han.

-Dette kan vi få til

Hypotesene som blir fremlagt, har sitt opphav i normal utviklingsbiologi hvor det er velkjent at ulike celler kan smelte sammen og danne nye celler. Bjerkvig viser til at kreftstamcellen kan dannes på flere måter, enten ved at det skjer mutasjoner i normale stamceller i kroppen, eller ved at stamceller smelter sammen med andre celletyper og at denne sammensmeltningsprosessen kan føre til en ustabil celle som så gir opphav til kreftstamceller.

- Målet nå blir å belyse disse teoriene eksperimentelt ved å lage kreftstamceller, isolere dem og finne ut hvordan vi kan ta knekken på dem uten å drepe normale stamceller. Dette tror jeg at vi kan klare å få til, men svaret ligger inn i fremtiden.

Powered by Labrador CMS