Prating eller piller mot depresjon?

Depresjon kan behandles både med samtaler og medisiner. Nå viser nye bilder av hjernen at begge typer behandling forandrer tenkeboksen. Bare ikke på samme måte.
13.1 2004 07:00

Amerikanske forskere har tatt bilde av hva som foregår på innsida av deprimerte hoder. Dermed har de fått det første synlige beviset for at tungsindige hjerner reagerer forskjellig på ulike behandlinger. Kanskje kan snapshotene også forklare hvorfor både psykoterapi og tabletter virker for noen pasienter, men ikke for andre.

Skannet deprimerte

Forskere fra The Baycrest Centre for Geriatric Care, Centre for Addiction and Mental Health (CAMH) og University of Toronto tok detaljerte PET-bilder av hodene til 14 pasienter før og etter psykoterapi.

Da kunne man nemlig se om noe forandret seg der inne i løpet av de 15 til 20 øktene med samtalebehandling. Det gjorde det.

Bildene viste at snakkingen, og mentale teknikker for bekjempelse av depresjonen, påvirket mange av de samme områdene som forandres med kjemisk behandling. Bare på omvendt måte.


 

Motsatte mønster

Spiser man tabletter mot depresjonen, reduseres strømmen av blod gjennom det limbiske system, et hjernesenter som styrer følelser. Samtidig øker blodtilførslen i den kortikale delen, som har med tenking og oppmerksomhet å gjøre. Etter samtaleterapi var resultatet derimot stikk motsatt. Men hvorfor?

I psykoterapien lærer de deprimerte å stenge av negative tankemønstre, påpeker forskerne. Kanskje det kan forklare at aktiviteten i de kortikale områdene faktisk ble redusert i løpet av samtalebehandlinga?

Ny behandling?

- Når vi behandler klinisk depresjon vet vi at én form for behandling ikke passer for alle, sier Dr Helen Mayberg fra Baycrest Centre for Geriatric Care.

Det er slett ikke uvanlig at man prøver og feiler i en periode før man kommer fram til den beste løsningen, som kan være ren psykoterapi, bare medisiner eller en kombinasjon av de to.

Utfordringa er å finne ut hvilken behandling som passer hvem. Mayberg mener hjerneskannere kan bli en viktig del av håndtering av depresjon i framtida. Bildene kan både hjelpe legene med å finne den rette behandlinga, og å vurdere hvor effektiv den er.

Referanse:

Artikkelen publiseres i januarutgaven av Archives of General Psychiatry som gis ut av American Medical Associations.

Lenker:

Helsenytt for alle: Depresjon
Archives of General Psychiatry

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse