Juks i de beste familier

Vitenskapelige tidsskrifter med høy prestisje kan være som fluepapir for forskere som jukser med forskningsresultatene. Jukserne publiser ofte sammen med andre og mange er serie-juksere.
6.12 2010 05:00


Forskere som jukses kan bli drevet av et ønske om å få artikler på trykk i elitetidsskrifter med høy prestisje. (Foto: iStockphoto)

Når forsknings-juks blir oppdaget, skal artiklene jukserne har publisert i vitenskapelige tidsskrifter trekkes tilbake.

En ny studie basert på engelskspråklige artikler i den internasjonale databasen PubMed tar for seg samtlige artikler som ble trukket tilbake mellom 2000 og 2010.

Målet med studien, som nylig er publisert i Journal of Medical Ethics, er å få vite mer om hvem jukserne er og hva som driver dem.

Analysert

I løpet av tiåret ble 788 artikler om medisinsk forskning trukket tilbake fra PubMed.

197 av dem ble trukket på grunn av juks. De øvrige ble trukket tilbake på grunn av andre feil i forskningsarbeidet.

Juks omfatter her fabrikasjon av data eller forvrenging av data for å støtte en teori. Også plagiat - kopiering av hele eller deler av andres artikler - regnes som juks.

Den norske legen Jon Sudbø er en av dem som har fått flere artikler trukket fra PubMed-journaler på grunn av juks. Sudbøs artikler inngår i materialet i studien.

Hvorfor jukse?

Hvorfor vil noen egentlig jukse med forskningsresultater?

Det sies gjerne at vitenskapen har gode evner til å korrigere seg selv. Siden juks ofte oppdages før eller seinere, skulle man kanskje tro at juks skyldes andre forhold enn et bevisst ønske om å villede andre.

Den nye studien tegner imidlertid et bilde av personer som bevisst jukser, som gjerne skjuler seg som medforfatter sammen med mange med andre og som publiserer i journaler med høy prestisje.

- Jeg har en stund balet med spørsmålet om hvorfor forskere vil forfalske data. Det slo meg til slutt at siden fusk er en veldig risikabel oppførsel, må forskere som bevisst fusker tjene noe på det, sier mannen bak jukse-studien, R. Grant Steen, i en epost til forskning.no.

Grant Steen er tidligere forsker og har blant annet arbeidet ved University of North Carolina, men driver nå et konsulentfirma innen formidling av medisinske forskningsresultater.

Høy prestisje


R. Grant Steen leder konsulentfirmaet MediCC!

Han sammenlignet artikler trukket tilbake på grunn av juks med artikler trukket tilbake på grunn av feil for å se om jukse-artiklene skilte seg ut på noen måte.

Det kan se ut til at juksemakere søker seg mot vitenskapelige tidsskrifter med høy prestisje.

Slike journaler hadde en relativt høy andel artikler trukket på grunn av juks og en tilsvarende lav andel trukket på grunn av andre feil, viser studien.

Dette kan være belønningen som gjør at man tar sjansen på å jukse.

Juks kan gjøre det mulig å få en publisering i et viktig vitenskapelig tidsskrift, med relativt liten innsats, konkluderer Grant Steen.

Artikler trukket tilbake på grunn av juks hadde dessuten flere forfattere enn andre. Det kan tolkes som at fuskerne ofte gjemmer seg blant mange medforfattere.

Serie-juksere

Andelen av det vi kan kalle serie-juksere var høy.

Mer enn halvparten av artiklene som ble trukket tilbake for juks hadde en hovedforfatter (førsteforfatter) som hadde skrevet andre artikler som var trukket tilbake av samme årsak.

Til sammenligning var gjentagelsesfaren lav for andre typer feil.

Det tyder på at forskere som produserer jukse-artikler på løpende bånd, er et reelt problem.

Ett forhold kan imidlertid trekke denne konklusjonen i tvil.

Man må nemlig ta forbehold om at når en jukser blir avslørt, vil alle artiklene han eller hun har utgitt bli grundig saumfart. Det kan være at noen artikler som på denne måten havner i søkelyset blir trukket tilbake selv om de egentlig ikke er et resultat av juks.

Mye juks fra USA

Studien viser interessante tall for geografisk fordeling av jukse-saker. Man kunne forvente seg at land med svakere vitenskapelige tradisjoner har mer juks enn andre land.

Det har for eksempel vært flere høyt profilerte saker med forskningsjuks knyttet til Kina, der antallet publiserte artikler øker voldsomt år for år.

Studien viser imidlertid at amerikanske forskere er ansvarlig for mer enn 40 prosent av de 197 jukse-artiklene.

- Det er lite oppfinnsomt av amerikanere å anklage Kina for vitenskapelig juks når det er åpenbart at volumet av juks fra USA er mye høyere, sier Grant Steen.

Siden USA også har en stor andel av publiseringene, tilsier ikke det at amerikanske forskere jukser mer enn andre relativt sett. Artikkelen har medført debatt, og i en blogg har statistikeren Bob O’Hara regnet ut sannsynligheten for at forskere fra ulike land blir tatt for juks.

Kritiserer

Grant Steen er kritisk til måten de vitenskapelige tidsskriftene kommuniserer om forskningsjuks på.

Han mener at det ofte gis for unøyaktig informasjon om hvorfor artikler trekkes tilbake.

- Tidsskriftenes informasjon om tilbaketrekning er ofte kryptiske når det gjelder hvorfor en artikkel ble trukket, på tross av at alle ville vært tjent med større klarhet, skriver han.

Upresist

Noen ganger blir også artikler trukket tilbake på grunn av feil gjort av tidsskriftet selv.

Derfor er det å trekke tilbake artikler en reaksjon som rammer både alvorlige og mer trivielle forseelser.

Studien omfatter kun artikler som er oppdaget og formelt trukket tilbake på grunn av juks. En rekke andre forskningsresultater tyder på at det er store mørketall når det gjelder forskningsjuks.

PubMed omfattet 6000 vitenskapelige tidsskrifter innen medisinsk forskning i 2008.

Referanse:

R. Grant Steen: “Retractions in the scientific literature: do authors deliberately commit research fraud?” Journal of Medical Ethics online 15. november 2010.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.