Gullberg står sammen med forsker Leif Helland bak den siste rapporten fra Makt- og demokratiutredningen, “Profesjonell lobbyisme: Norske eliters bruk og holdninger”.

Rapporten dokumenterer at 88,4 prosent av stortingsrepresentantene og 85,2 prosent av andre ledere er helt eller delvis enige i at profesjonell lobbyisme bør synliggjøres.

- Stortingsrepresentanter og toppledere mener at myndigheter og allmennheten skal få vite hvem som kjøper slike tjenester, for hvilke beløp og i hvilke saker. Med dette bakteppet er det et paradoks at stortingsflertallet ikke stemmer for å regulere lobbyisme, hevder Gullberg.

Oppskrytt makt

Rapporten skiller mellom interesse- og profesjonell lobbyisme. Profesjonelle lobbyister har spesialisert seg på myndighetspåvirkning mot betaling. Interesselobbyister er ansatte i eller representanter for den interessegruppe de driver lobbyvirksomhet for.

- Våre funn tyder ikke på noen forskjell mellom hvordan interesselobbyister og profesjonelle lobbyister forsøker å påvirke stortingsrepresentantene. Deres arbeidsmetoder er relativt like. Det er også vanskelig å slå fast hvorvidt de profesjonelle lobbyistene arbeider med saker det er lett å få gjennomslag i, eller om det ligger godt håndtverk bak jobben de utfører.

Gullberg mener de profesjonelle lobbyistenes makt er oppskrytt. Likevel preges samfunnsdebatten av at mange oppfatter at de profesjonelle lobbyistene har makt. Stortingsrepresentanter har også denne oppfatningen, og de oppfatter profesjonelle lobbyisters innflytelse som relativt stor i saker der de er engasjert.

Blant de undersøkte stortingsrepresentantene mente 37 prosent at profesjonelle lobbyister har meget eller nokså stor innflytelse. Tilsvarende tall for private bedrifter var 35,9 prosent, og arbeidstakerorganisasjonene ble vurdert som innflytelsesrike av hele 58 prosent av representantene.

Til tross for den generelle oppfatningen av de profesjonelle lobbyisters makt, setter rapporten et stort spørsmålstegn ved deres reelle makt.

- Det er ingen overraskelse at informasjonsrådgivere ønsker å påberope seg makt. De lever jo av å selge innflytelse. Men det er ingenting i undersøkelsen som tyder på at de har makt å selge, slår Gullberg fast.

Næringslivsledere i front

Ifølge rapporten fra Gullberg og Helland er det først og fremst ledere innenfor privat næringsliv som benytter profesjonelle lobbyister. Drøye 30 prosent av de private næringslivslederne oppgir å ha brukt slike tjenester, mot 14 prosent av ledere generelt sett.

- Ledere i privat næringsliv forsøker i mindre grad å påvirke offentlig myndighetsbeslutninger enn for eksempel ledere i organisasjonslivet. Men når de skal påvirke, kjøper de profesjonelle lobbytjenester i større grad enn andre ledere. En årsak til dette er nok at ledere i privat sektor har større økonomiske ressurser til rådighet enn andre ledere.

Lobbyistene blir stort sett positivt motatt. 65,5 prosent av stortingsrepresentantene og 59,3 prosent av lederne mener profesjonell lobbyisme kan bidra til viktige saker blir grundigere belyst. Holdningene til lobbyisme er farget av partitilhørighet.

- Ledere i offentlig sektor som står på venstresiden i norsk politikk er mest positive til å synliggjøre profesjonell lobbyisme. Ledere i privat sektor på høyresiden er mest positive til informasjonsverdien av profesjonell lobbyisme og negative til å synliggjøre lobbyisme.

Maktforhold som før

I flere tiår har samfunnsutviklingen vært preget av et samspill mellom interessegrupper og staten. Dette har blitt beskrevet som den korporative kanal, der de store og mektige organisasjonene i arbeidslivet dominerte. Dagens pluralistiske samfunn preges blant annet av lobbyisme direkte rettet mot parlamentet, et samfunnstrekk som også er blitt vanlig i Skandinavia.

De store organisajonene har ifølge Gullberg endret seg i takt med samfunnsutviklingen.

- Ledere i de store organisasjonene i arbeidslivet og private næringslivsledere bruker profesjonelle lobbyister i større grad enn gjennomsnittet. De mektigste organisasjonene dominerer altså som før, men det kan se ut til at de har skiftet arena. Fra den korporative til den parlamentariske kanalen.