Reality har spilt en avgjørende rolle i kringkasteres overgang til å bli flermediale mediehus. (Illustrasjon: Annica Thomsson)

- Reality har modernisert mediene

Idol, Big Brother, Robinson – folkelig, unyttig og til tider regelrett vulgært. Samtidig representerer realityshowene også det siste innen avansert massekommunikasjon, mener medieviter Yngvar Kjus.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Tv-mediet har i løpet av de siste ti årene gjennomgått store endringer, og reality-showene har endt opp med å bli århundreskiftets kanskje mest markante fin de siècle-uttrykk (fransk for århundreslutt, men impliserer også slutten på en æra).

På de samme tidspunktene som publikum tidligere benket seg foran tv-serier og spillefilmer, ser de nå i stadig større grad på reality og andre begivenhetsbaserte programkonsepter.

Og det er ikke bare i programutvalget at det har skjedd endringer.

- Utviklingen av reality-tv og andre store begivenhetsprogrammer har modernisert både de lisensfinansierte og kommersielle kringkasterne og spilt en avgjørende rolle i deres overgang til å bli flermediale mediehus.

Det hevder stipendiat Yngvar Kjus som denne måneden disputerer med sin avhandling ”Event media. Television production crossing media boundaries”.

Kjus sikter blant annet til hjemlige NRK og TV 2.

Knyttet sammen medieplattformer

- Sammenknytningen av ulike medieplattformer som tv og radio, Internett og mobil har vært en prosess som i stor grad har skjedd gjennom utviklingen av begivenhets-tv, hevder Kjus.

Han har blant annet har han studert fenomenet gjennom to programkonsepter, TV 2s Idol og NRKs Store Norske.

Den tiden da man kun tellet antall seere er forbi. I dag er mediekanalene avhengige av begivenhets-tv for å skape aktivitet i sine medier – antall klikk på nettstedene, innsendte SMSer og andre former for deltakelse.

- Tradisjonelt har allmennkringkasterne hatt to overhengende samfunnsoppgaver. Å spre informasjon og å bidra til samfunnsdebatten.

Kjus forteller at utviklingen har gjort det stadig viktigere for dagens mediehus å selv forvalte sine begivenheter.

Holde på publikum

Ifølge doktorand Yngvar Kjus har utviklingen gjort det stadig viktigere for dagens mediehus å selv forvalte sine begivenheter. (Foto: Annica Thomsson)

- Det gjelder å holde publikum innenfor ens egne kanaler. For eksempel hadde VG-nett lenge større trafikk enn TV 2 selv på sin Idol-omtale.

For å holde på publikum etablerte den TV 2-eide Nettavisen derfor det nettbaserte underholdningsmagasinet Side 2, forteller Kjus.

Han mener det er den samme tankegangen som gjør at VG arrangerer sine egne partilederdebatter.

Innkjøpte formater

Prosessen har både foregått gjennom egenutviklede produksjoner og i enda større grad innkjøpte internasjonale formater.

- Det har skjedd en klar markedsdreining fra kreative prosesser innenfor mediehusene i retning av at programinnholdet lukkes inne i konsepter allerede utviklet av internasjonale mediekonglomerater.

- Noen programmer tilpasses helt lokale forhold, andre holder seg til strenge maler, for eksempel ”Vil du bli millionær?” De internasjonale formatene har generelt langt høyere seeroppsluttning enn de lokalt utviklede konseptene, sier Kjus.

Formatindustri i vekst

- Begivenhetsproduksjonene har mange fordeler for produsentene. De har stort underholdningspotensiale, de er egnet for å fylle mediene med innhold og medfører ingen skuespillerhonorarer.

- Det er nok også en av årsakene til at den verdensomspennende formatindustrien på få år har vokst seg enorm. I 2004 ble det omsatt formater for 20 milliarder. I 2009 vil Idol-formatet alene omsettes for samme sum, forteller Kjus.

- Innholdsmessig har tv utvilsomt gjennomgått en tabloidiseringsprosess mot lettere og mer tilgjengelig innhold. Mange programkonsepter kan sammenlignes en franchise–virksomhet som McDonald’s.

- Når det er internasjonale konglomerater som bestemmer, er både form og innhold gjerne gitt på forhånd og det gis begrenset rom for variasjon fra produksjonsland til produksjonsland.

Mer propaganda, mindre journalistikk

- Truer de mange internasjonale formatene allmennkringkasternes opprinnelige oppgaver?

- Ja, i den grad deres oppgave er å fremme norsk kultur og identitet er det uheldig at stadig flere av landets kulturelle begivenheter baseres på formler eid av internasjonale selskap. Store begivenheters intensitet drar dem ofte mer i retning av propaganda enn kritisk journalistikk.

- Derfor er det viktig å være bevisst på hvordan begivenhetsstrategier utvikler seg, ikke bare innen kringkasting, men også på andre samfunnsområder, for eksempel politikk og valgkamp, sier Yngvar Kjus.

Powered by Labrador CMS