Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer

Det kompliserte TV-kjønnet

Kåte, homofobe, øldrikkende menn og roboter i drag. TV-programmet Manshow og TV-serien Battlestar Galactica er lagt under kjønnslupen.
6.11 2010 05:00


En Cylon Centurion fra Battlestar Galactica. (Illustrasjon: Wikimedia Commons)

– I populærkulturen kommer nye strømninger så tydelig til syne. Det interessante med dem er jo at de forteller noe om endringer i måten vi forstår verden på.

– Mediene har definisjonsmakt når det gjelder forestillingene våre om kropp og kjønn, sier Ingvil Hellstrand ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Hun forsker på framstillinger av kropp og kjønn i science fiction-sjangeren, blant annet ved å gjøre dybdestudier av TV-serien Battlestar Galactica.

Roboter i drag

Hellstrand er særlig fascinert av framstillingen av menneskelignende roboter i Battlestar Galactica. I serien presenteres vi for et framtidssamfunn hvor det har brutt ut krig mellom menneskeheten og et samfunn av roboter, kalt cyloner.

– I motsetning til de menneskelignende robotene, framstilles menneskene i serien som individer, og ikke som stereotypiske kvinner eller menn.

– På den måten kan vi si at menneskene representerer en feministisk drøm om å bli forstått som menneske og individ først, og ikke som kjønn. Framstillingen av robotene hviler derimot på stereotypiske framstillinger av kropp og kjønn, sier Hellstrand.

– På samme måte som dragartister overdriver en kjønnsrolle, så overdriver robotene i serien sine kjønnsroller i sitt ønske om å være ekte mennesker. De blir på en måte roboter i drag, sier Hellstrand.

Hun forklarer at drag gjerne forvirrer kjønnskategoriene, siden overdrivelsen viser at kjønn som identitet også er foranderlig eller mulig «å kle på seg».

– Særlig interessant er det at de menneskelignende robotene tyr til stereotypiske framstillinger av kropp og kjønn, på tross av at science fiction som sjanger har potensial til å framstille verden på nye måter, sier Hellstrand.

Mannen som offer


De to UiS-stipendiatene Fredrik Langeland og Ingvil Hellstrand forsker på tv-programmet Manshow og serien Battlestar Galactica. (Foto: Elisabeth Tønnesen)

Fredrik Langeland har sett på maskulinitet i den norske medieoffentligheten med særlig vekt på tv og prateprogrammet Manshow, som gikk på TV 2 Zebra fra 2006 til 2009.

UiS-forskeren er særlig opptatt av forholdet mellom maskulinitetsidealer, politikk og populærkultur. Han betrakter Manshow som et politisk mannsrom hvor den norske mannen framstår som et offer for en slags feminisering av samfunnet.

– Ifølge Manshow skal mannen drikke øl, fise, se på pupper og banne for å fylle rollen som mann. I dette programmet får mannen et slags eget rom hvor han får utfolde seg fritt. I programmet brukes en retorikk som kan minne om den feminister brukte under kvinnekampen, men her er det mannen som skal vinne rommet tilbake.

Langeland skal finne svar på hvorfor prateprogrammet ble så populært. Et av virkemidlene som ble brukt i programmet, var ironi.

– Ironiseringen over den stereotype mannen gjorde at programmet nådde ut til mange seere, både kvinner og menn. Programmet var et fenomen som traff en strømning i tida. Det ville vise at den stereotype mannen ikke er død, men høyst levende, sier Langeland.

Han omtaler strømningen som en retrobølge, der stereotypien av mannen som en kåt, øldrikkende homofob har fått sin renessanse. På åttitallet ble den stereotype mannen framstilt med en annen vri. Da var det Rambo, med sin svette kropp og sine store muskler, som prydet plakatene på gutterommet.

Seige kjønnsroller

– Kjønnsroller er seige. De sitter sterkt inni oss, takket være tradisjoner og kultur, og det er vanskelig å skape nye kjønnsroller, sier Hellstrand

Hun mener at science fiction er en sjanger som nettopp utfordrer disse fastlåste rollene.

– Stereotypier er orienteringspunkter for oss. Vi er redde for kaoset, krisene og endringene som vi forestiller oss vil oppstå hvis noe rokker ved dem, sier Langeland.

– Forestillingen om at menn er fra Mars og kvinner fra Venus, er en slik stereotypi vi ofte blir konfrontert med. I dagens populærkultur skal vi være forskjellige og gjerne på helt ulike planeter, sier Hellstrand

Hun mener denne strømningen i tida blant annet viser seg gjennom de mange hjelp-til-selvhjelp-bøkene som finnes for både menn og kvinner.

Rosa


– Kjønnsroller er seige. De sitter sterkt inni oss, og det er vanskelig å skape nye kjønnsroller, mener de to Hellstrand og Langeland. (Foto: Elisabeth Tønnesen)

At Disney Channel har lansert en egen actionkanal for gutter og en såkalt rosa kanal for jenter, er også en konsekvens av denne retrobølgen, mener de to.

Et annet eksempel er reklame rettet spesifikt mot ett kjønn, som når Burger King reklamerer for store burgere for menn og Coca Cola Zero reklamerer for en ny lettbrus for menn.

– Populærkulturen forteller oss noe om idealer og stereotypier. En idealkvinne i dag skal for eksempel være både supermor, elskerinne og karrierekvinne. Men det finnes mye mer i identitetene kvinne og mann enn det stereotypisk mannlige og kvinnelige. Kjønnsidentiteter som ikke er stereotype, drukner ofte i stereotypiene, sier Hellstrand.

– Det gjør jo at rommet for å være annerledes blir mindre, sier hun.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fra rosa til blått

Før første verdenskrig var rosa en farge som var forbundet med maskulinitet. Fordi rosa er en svak variant av rød, ble fargen assosiert med den samme kraften og styrken som rød. I portretter av kongelige arvinger ble rosa gjerne brukt for å symbolisere makt.

I 1914 anbefalte den amerikanske avisa The Sunday Sentinel mødre å kle gutter i rosa og jenter i blått. Blått ble da sett på som en farge som var finere, mer delikat og mer passiv og dermed best egnet til jenter.

Skiftet fra rosa til blått for gutter og fra blått til rosa for jenter, skjedde først i USA og andre deler av verden etter annen verdenskrig. Etter hvert som det moderne samfunnet tok form og likestilling mellom kjønnene ble et allment krav, begynte jenter å kle seg i rosa, og dagens standard ble satt.

Kilder: Marjorie Garbors: Vested Interests. Cross-dressing & cultural anxiety (Routledge, 1997) og The Sunday Sentinel (mars 1914)