Ryktene har gått, og trofaste lyttere har vært bekymret.

– NRK har besluttet å drepe en av de få virkelig gode arenaene for forskningsformidling i Norge, åpner fysikeren Bjørn Samset sin blogg her på forskning.no 8. januar i år.

- Det er det aller verste jeg har hørt i år. Fy te helvete!!! Folkeaksjon! Knus radioen! Knus NRK!, freser spesialist i almennmedisin Pernille Nylehn på forumet Skepsis.no, tydeligvis etter å ha lest bloggen.

Slitne, men prioriterte

Redaksjonens sju medlemmer er vanskelige å få i tale. Ikke fordi de er uvillige, men fordi de ikke har tid. De ser slitne ut. Kanskje ikke så rart, midt i omleggingen? Sånn er også livet.

Ja, for det er den nye tittelen på søsterprogrammet de skal dele sendetid med. «Sånn er også livet» og «Mer verdt å vite» blir til «Ekko», som går på lufta 9 til 11 alle hverdager.

- Jeg føler at vi blir prioritert, sier Guro Tarjem. Hun har vært leder av redaksjonen i Verdt å vite siden 2005. Nå går hun over i ny stilling som seniorreporter.

Det betyr ett ekstra menneske fra administrasjon til mikrofon.

- Men samtidig blir Ekko mer programlederorientert. Det krever mer til sending og mindre til research og reportasjer, sier en annen medarbeider i det åpne multimediale kontorlandskapet der forskningsjournalistene har sine båser.

Flere til programarbeid

- Vi får tre ekstra årsverk til hele programflaten i Ekko, kontrer Turid Grønlund, som er redaksjonssjef for det nye programmet.

- Verdt å vite avgir ikke noen programledere eller produsent til denne sendinga, så egentlig er det flere årsverk som nå kan brukes til ren research og reportasjevirksomhet, sier hun.

Bedre sendetid

Ekko er en del av P2-ledelsens arbeid for å gjøre kanalen mer oversiktlig og forutsigbar for lytteren. Og Grønlund mener at den nye sendetiden er bedre enn den gamle klokka 12:30.

- Halv ett er, om ikke dødens bakgård, så i hvert fall ikke noen spesielt god sendetid. På radio er jo morgen prime time, sier hun.

Ekko vil komme som første vogn etter lokomotivet som drar morgenekspressen i gang på kanalen: P2s nyhetsmorgen.

- Det handler om å dra lytteren over, om å lage et så godt program at folk blir med videre, sier Grønlund.

«Merge»

Og grepet hun vil bruke for å hindre frakobling, er det som på godt nynorsk kalles «merge», sammensmelting av sjangre.

- Hvis forskerne finner et nytt gen, så skal vi også spørre: Hvilken betydning har det for deg som menneske? Dette har kanskje ikke Verdt å vite vært flinke nok til, sier Grønlund.

Hun forteller også at Verdt å vite-medarbeider Torkild Jemterud forbereder en serie til «merge»-flaten som heter «Punk og protoner».

- Hvis vi bygger på med samfunnsstoff, så kan det bli en sak som treffer flere, understreker Grønlund.

Denne første, og trolig også mest attraktive, timen blir altså den som skiller seg mest fra de to tidligere programmene. Her skal dagens hovedsak presenteres. Den skal sette dagsorden uavhengig av P2s nyhetsmorgen, og kan gjerne komme fra Verdt å vite-redaksjonen.

Kjernetiden etter ti

Og hvis saken kommer derfra, kan forskningsjournalistene følge den opp videre i sin dedikerte sendetid etter klokka ti – Mer verdt å vite.

- Jeg tror du vil finne denne sendinga ganske gjenkjennelig, sier Grønlund.

- Det gode gamle stoffet kommer klokka 10. Redaksjonen som alltid har laget det, skal fortsatt lage det, understreker Tarjem.

- Forhåpentligvis vil du finne noe nytt også, sier Grønlund.

- Det skal bli lettere tilgjengelig, nå flere, men det skal ikke vannes ut, forsikrer Tarjem.

Og sendetida i Mer verdt å vite vil variere fra dag til dag.

- En dag vil den bli 20 minutter, men hvis det er mye sprengstoff og sakene fortjener utbrett, kan vi utvide til 40 minutter. Vi foretar redaksjonelle vurderinger, sier Grønlund.

Dessuten vil alt stoffet bli lett tilgjengelig som podcaster, der vitenskapsstoff og samfunnsstoff legges ut i adskilte filer. Planen er også å lansere en egen avspiller som gjør det lettere å finne fram i nettlyden.

Funker, funker ikke …

Grønlund understreker også at selv om formateringen er hard fra starten, så er ikke alt spikret for evigheten. Veien videre blir til mens sendingene går på lufta.

- Dette er jo en levende organisme. Sånn som Ekko høres ut på mandag, sånn er det ikke sikkert at du hører den om to måneder. Det som funker beholder vi, og det som ikke funker beholder vi ikke, sier hun.

Men hva som funker og hva som ikke funker kan variere, som svensken sa da han testet blinklysene. Grønlund på sin side forsikrer at hun ser på forskningsjournalistikk som et satsingsområde.

- Ja absolutt! Jeg ser dette som en mulighet til å øke interessen for vitenskapsstoff, jeg, og ikke som en minimalisering, sier hun.

Støtte til topps

Grønlund vil heller ikke være med på at «merge»-ideen kan ese ut og bli vassen grøt.

- Nei, det ønsker vi ikke heller. Men vi håper at «merge»-stoffet skal klare å lokke folk til å smake på noe nytt som de ikke visste at de likte, sier hun.

Og Grønlund føler heller ikke at redaksjonen hennes er som en verneverdig edelskog, utrydningstruet skjelvende foran programflatehogsten til en toppledelse som ønsker seg velformaterte, ranke stemmer på lufta.

- Nei overhodet ikke. Støtten til vitenskapsstoffet går helt til topps. Og i hvert fall har det min støtte. Jeg er nå sjef for dette programmet, sier Turid Grønlund bestemt.

Skrekkblandet fryd

- Det er en stor utfordring å både ta vare på det vi elsker – naturvitenskapen – og så ikke inngå noen kompromisser, sier Guro Tarjem.

- Det som er den skrekkblandede fryden vår er jo kapasiteten vår. Vil vi klare å fylle det med godt stoff? Det er masse som skal skru seg til. Her jobber jo folk døgnet rundt nå. To timer er mye, avslutter hun.

Lenker

Nettsidene til Verdt å vite, med informasjon om Ekko

Nettsidene til Ekko

Bjørn Samsets blogg