Ny studie tyder på at det er mulig å trene opp spesielle matematiske ferdigheter – og personer i slutten av 20-årene lærer dem raskere enn personer i tenårene.

Voksne lærer bedre enn unge tenåringer

Unge voksne kan lære bestemte matematiske ferdigheter bedre enn barn og ungdommer.

23.11 2016 04:00

Du har sikkert fått høre det mange ganger: Du bør lære så mye som mulig når du er så ung som mulig. Man kan nemlig ikke lære en gammel hund nye triks.

Men det stemmer ikke helt hvis vi skal tro en ny studie fra University College London. Studien viser nemlig at voksne faktisk er flinkere til å lære bestemte tankeferdigheter enn yngre mennesker.

Studien fokuserer på ikke-språklig resonnering – evnen til å se sammenhenger, for eksempel å oppdage regelen som kobler sammen en bestemt tallkombinasjon eller figurrekke.

Resultatene peker mot at voksne og den eldste gruppen av tenåringer får mer utbytte av å trene på disse ferdighetene enn de som er i begynnelsen av puberteten.

– Disse resultatene viser hvor viktig dette utviklingsstadiet er i utdanningen. Det utfordrer også antakelsen om at det alltid er best å lære så tidlig som mulig. Vi kan se at fundamentale kognitive ferdigheter relatert til matematikk kan bli trent signifikant i den sene ungdommen, forklarer en av hovedforfatterne, postdoktor Lisa Knoll, i en pressemelding fra University College London.

Studien er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Psychological Science.

Gjettet mønstre og prikker

I studien deltok 558 skoleelever mellom 11 og 18 år samt 105 unge voksne mellom 18 og 33. Deltakerne ble testet i ulike ferdigheter før de gjennomførte opptil 20 dager med nettbasert trening i helt konkrete oppgaver.

Etter treningsperioden, og seks måneder senere, tok de den innledende testen om igjen.

På en av oppgavene skulle deltakerne se på en tabell med 3x3 felter med ulike figurer og et enkelt tomt felt. Deltakerne skulle regne ut hvilken figur som manglet.

I en annen test ble deltakeren presentert for to grupper av prikker i ulike farger, og så skulle de raskt gjette antallet.

De fleste av oss kjenner slike oppgaver fra IQ-tester.

Resultatene på den siste testen viste at de voksne og de eldste tenåringene hadde forbedret seg mer enn de yngste forsøkspersonene.

I tråd med eksisterende kunnskap

Men resultatene er faktisk ikke så merkelige. De stemmer med det forskerne vet om utviklingen av kognitive evner, forklarer Hana Malá Rytter, som er førsteamanuensis i kognisjons- og nevropsykologi ved Institut for Psykologi ved Københavns Universitet.

– Den forreste delen av hjernen, den prefrontale cortex, som er viktig for fornuften, modnes først midten av 20-årene, sier Rytter.

– Hjernen starter på en utviklingsfase omkring 11-årsalderen. Da begynner man å tenke mer abstrakt. Utviklingen blir fullført i begynnelsen av voksenlivet, i midten av 20-årene, legger hun til.

Studien er kanskje ikke representativ

Selv om det er nytt å sammenligne de ulike aldersgruppene så direkte, er resultatene som forventet.

Det ville vært mer overraskende hvis en enda eldre gruppe hadde vist seg å gjøre det bedre.

Hana Malá Rytter påpeker også at de voksne som har meldt til seg studien, trolig er mer intelligente enn gjennomsnittet. Derfor er ikke studien nødvendigvis representativ.

Hjernen kan trenes

Forskningen viser ikke bare hvem som forbedret seg mest, men også at det var en forbedring.

– Også i gruppen fra 11 til 13 stiger testresultatene fra 60 til 70 prosent etter tre uker med treningsøkter på 10 minutter, sier seniorforfatter Sarah-Jayne Blakemore fra UCL Institute of Cognitive Neuroscience.

Nettopp den delen peker også Hana Malá Rytter på.

– Evnen til å finne sammenhenger, koble regler og gjenkjenne mønstre, trodde vi opprinnelig var medfødt, men er mulig å trene seg opp. Det er i seg selv et veldig interessant resultat. Det er tydelig at hvis du trener, blir du bedre, sier hun.

Blir flinkere til én bestemt ferdighet

Deltakerne ble testet i flere ferdigheter enn de ble trent på. Dermed kunne forskerne vurdere om de kognitive evnene ble bedre.

Det viste seg imidlertid at de bare ble flinkere på akkurat det de trente på.

– Noen systemer for hjernetrening påstår at du kan forbedre IQ-en med øvelser for ikke-verbal resonneringsevne. Det er ikke noe som tyder på at det stemmer, sier en av de andre hovedforfatterne for studien, Delia Fuhrmann fra UCL Institute of Cognitive Neuroscience, i pressemeldingen.

Referanse:

«A Window of Opportunity for Cognitive Training in Adolescence», 2016, Psychological Science, doi: 10.1177/0956797616671327

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om studien:

Forskerne testet tre forskjellige ferdigheter innen ikke-verbal resonnering:

 

Face perception: for eksempel gjenkjenning av forskjeller i ansikter

 

Numerosity discrimination: for eksempel å gjenkjenne små grupper av prikker fra store grupper av prikker

 

Relational reasoning: For eksempel å finne abstrakte sammenhenger mellom en gruppe objekter eller figurer

 

Det skjedde ikke store forbedringene i «face perception», mens de voksne og eldre tenåringene forbedret seg litt innen «numerosity discrimination». Det skjedde til gjengjeld en generell forbedring innen «relational reasoning», selv om det igjen var de voksne og eldre tenåringene som utviklet seg mest.

Emneord