Ville Johann André Forfang klart seg enda bedre enn han gjorde i forrige verdenscup hvis vi var flinkere til å gi poengjusteringer for vær og vind? Bildet er tatt i Planica i Slovenia, den 20. mars 2016. (Foto: Primoz Lovric / NTB scanpix)

Forskeren forteller: Kan vi få bedre poengjustering for avsats og vindforhold i skihopping?

Magne Aldrin fra Norsk Regnesentral har regnet seg frem til svaret.

Forskeren forteller

Denne spalten gir plass til forskere, fagfolk og studenter som med egne ord forteller om sin og andres forskning. Vil du skrive? Ta kontakt på epost@forskning.no

Torsdag starter World Cup-sesongen i skihopping i Ruka, Finland, og i februar neste år arrangeres VM i Lahti.

Bakkene i Lahti er ofte utsatt for vind, og for noen år siden ville varierende vindforhold ofte bety forsinkelser og i verste fall avlysning av et renn. Varierende vindforhold kunne også føre til at noen hoppere fikk fordelaktige vindforhold med vind forfra, som gir oppdrift og lengre hopp, mens andre kunne være uheldige og få bakvind. 

For å få en mer rettferdig konkurranse og en raskere gjennomføring av rennene innførte det internasjonale skiforbundet (FIS) et kompensasjonssystem for vind og avsats fra og med januar 2010 (dette erstattet et system basert på vindkorridorer). I dette nye systemet får en hopper med vind bakfra under svevet et visst antall tilleggspoeng per sekundmeter motvind som kompensasjon for dårlige vindforhold, mens en hopper med vind forfra tilsvarende får fratrekk i poeng.

Ført til færre forsinkelser

Kompensasjonen for bakvind er 21 prosent høyere per sekundmeter enn tilsvarende «straff» for vind forfra. Hvis vindforholdene blir så gode at en må forvente svært lange hopp kan hopperen i tillegg få beskjed om å gå ned en avsats, og får kompensasjonspoeng for det (et visst antall poeng per avsats). Tilsvarende kan hoppere også bli flyttet opp en avsats, og får da fradrag i poeng. En hopper kan også frivillig gå ned en avsats, men får da bare tilleggspoeng under visse forutsetninger, så dette inntreffer relativt sjeldent.Dette systemet har ført til en langt mer smidig gjennomføring av hopprenn, med mindre forsinkelser, og har langt på vei vært en suksess. Likevel vil vi helt sikkert kommende vinter oppleve at de norske TV-kommentatorene beklagende utbryter før en norsk utøver skal hoppe: «Nei, nå er han (eller hun) uheldig og har vind bakfra!»

Det har vært tydelig gjennom disse årene at selv om det kompenseres for vind, så har de de norske TV-kommentatorene, enten de har hett Skeie, Bredesen, Remmen Evensen eller Nilssen, vært av den oppfatning at det ikke kompenseres fullt ut. Har de rett?

Tror utøveren får ekstra store fordeler

Det nye systemet kompenserer ikke fullt ut for vindforholdene, hvis man skal tro de finske forskerne Virmavirta og Kivekäs. De studerte dette ved hjelp av en simuleringsmodell basert på fysiske lover (fluidmekanikk).

Det også en gjengs oppfatning blant utøverne at vindsystemet ikke kompenserer fullt ut, ifølge en masteroppgave fra NTNU av Ingrid Bolsø, basert på intervjuer av sju mannlige norske eliteutøvere innen hopp og kombinert.  I tillegg mente disse utøverne avsatskompensasjonen tenderte til å være for høy.

Hvis dette faktisk er tilfelle kan det føre til at en hopper som får så gode vindforhold at han eller hun må gå ned en avsats, for det første blir overkompensert for avsats, og samtidig blir trukket for lite for gode vindforhold. Hopperen får dermed ekstra en stor fordel.

Sjekket om hypotesene holder i praksis

For å undersøke om disse hypotesene holder i praksis gjorde jeg en studie basert på resultater fra 80 hopprenn for menn i Word Cup, VM og OL i sesongene 2011/2012, 2012/2013 og 2013/2014. Studien er publisert i artikkelen «Fair compensation for gate and wind conditions in ski jumping» i tidsskriftet Journal of Quantitative Analysis of Sports i 2015.

Jeg tok utgangspunkt i resultatene til hopperne som fullførte begge omgangene. Der er jo stor forskjell på hvor gode de enkelte hoppere er, og for å justere for dette tok jeg differansen mellom de totale poengene i første og andre omgang for hver enkelt hopper. På den måten blir den enkelte hoppers dyktighet eliminert, og hver hopper er sin egen kontroll. Liknende teknikker brukes ofte i kliniske forsøk ved utprøving av nye medisiner.

Forskjellen mellom totalpoengene i første og andre omgang kan da forklares av forskjell i vindforhold og avsats, samt tilfeldig variasjon fra et hopp til et annet. På den måten er det mulig å beregne effekten av vindforhold og avsats i middel over mange renn, og dette kan så sammenliknes med kompensasjonen som gis i dagens system.

Resultatene viser at vi ikke treffer

Resultatene bekrefter at vindforhold ikke kompenseres fullt ut. Videre indikerer de at vind forfra og vind bakfra bør kompenseres med samme faktor, eller i alle fall at forskjellen bør være langt mindre enn de 21 prosent som benyttes i dag.

 For å kompensere fullt ut bør fradraget for vind forfra økes med 48 prosent, men tillegget for vind bakfra bør økes med 22 prosent. Dessuten er avsats i dag overkompensert med 10 prosent. Disse resultatene er gyldige for renn i normalbakker og storbakker. For skiflyvningsbakker var det for få konkurranser til å trekke sikre konklusjoner, men forholdene kan nok være ganske annerledes i disse. Resultatene gjelder for menn, og det er usikkert om disse uten videre kan overføres til kvinner. Til slutt kan det sies at sidevind ikke tas hensyn til i dagens system, men hvis det kan framskaffes data for sidevind under konkurransene er det fullt mulig å undersøke effekten av sidevind med samme type analyse.

Vi bør gjøre justeringer

I denne sammenhengen er det imidlertid ikke helt opplagt hva som er en rettferdig kompensasjon. Under et hopprenn vil variasjoner i været kunne gi ulike forhold, og noen vil oppfatte dette som urettferdig, mens andre i større grad vil godta at det er en del av det å drive idrett utendørs.

De fleste kan sikkert enes om at utøveren ikke skal tjene på å få dårlige værforhold. Det vil si at selv om mine resultatene tyder på at vindkompensasjonen kan økes i forhold til i dag, bør en samtidig sørge for at ikke økes så mye at det fører til overkompensasjon. Når det gjelder kompensasjon for avsats, derimot, bør denne justeres noe ned i forhold til i dag.

Powered by Labrador CMS