Se og Hør, virkelighetsfjernsyn og b-kjendiser som okkuperer nyhetsspaltene - du trodde kanskje det var enkelt å skaffe seg et navn? I hvert fall ikke for forskere og tyske jagerpiloter.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En teori om berømmelse utviklet av to amerikanske statistikere antyder at de fleste vansmekter uten anerkjennelse, mens noen få mennesker blir mer berømte enn de fortjener.
Tyske jagerpiloter
For de som mener kjendisstatus er noe å trakte etter, kan det kanskje være interessant å titte nærmere på den matematiske analysen fra Mikhail Simkin og Vwani Roychowdhury ved University of California i Los Angeles (UCLA). Disse forskerne studerer hvordan informasjon sprer seg i forskjellige typer nettverk.
De har for eksempel analysert hvor berømte 393 tyske flygeress (pilot aces) var under første verdenskrig. Et flyveress var en jagerpilot som hadde skutt ned fem eller flere av fiendens fly. Det finnes en internettside som navngir alle flyveressene fra første verdenskring (totalt 1 849), og oppgir hvor mange fly de skjøt ned.
Statistikerne har sammenlignet antall fly som hver av flygeressene skjøt ned under krigen, med hvor mange internettsider som nevner de aktuelle personene i dag, i form av antall treff i søkemotoren Google.
Eksponentielt
Resultatet viser at heller enn å være direkte proporsjonal med antallet fly, økte pilotenes berømmelse faktisk eksponentielt med antallet fly de hadde skutt ned. Kjendisstatusen vokser altså eksponentielt med jagerflygernes prestasjoner.
En eksponentiell stigning er ikke jevn, som den proporsjonale, men blir stadig steilere og representerer en stadig raskere økning (en J-formet kurve). Berømmelsen er altså ikke rettferdig fordelt blant de tyske flygeressene.
- Det eksponentielle blåser opp små forskjeller i fortjeneste, forklarer Roychowdhury til New Scientist.
Den røde baron
"Mafred Richthofen - mer kjent som Den røde baron."
Den røde baron er for eksempel den mest berømte av alle de tyske flygeressene, og når forskerne gjorde sitt internettsøk fikk de 4 720 treff på hans navn.
Fra 1917 var Den røde baron (han malte flyet sitt rødt), eller Mafred Richthofen som han egentlig het, sjef for en egen jagerskvadron. Han skjøt ned 80 allierte fly før han selv ble skutt ned og drept, den 21. april 1918. Etter hans død ble skvadronen ledet av Hermann Göring.
80 fly representerer imidlertid bare 1,6 prosent av det totale antallet av motstandernes fly som ble skutt ned, mens Den røde baron faktisk har fått 27 prosent av berømmelsen.
Samtidig får de 60 dårligste jagerflygerne mindre anerkjennelse enn de fortjener. De har skutt ned fem fly hver, noe som tilsvarer 5,9 prosent av det totale antallet nedskutte fly, men de dukker bare opp på 2,6 prosent av nettsidene.
De fleste er ufortjent ukjente
Selvfølgelig kan pilotenes ranking på kjendisskalaen henge sammen med flere ting enn hvor mange av fiendens fly de plukket ned fra himmelen. Piloten Max Immelmann var for eksempel mer kjent for sine luftakrobatiske evner enn for sin treffsikkerhet som jagerpilot.
Forskerne har tatt dette med i beregningen, og kommer frem til at halvparten av variasjonen innen pilotenes berømmelse skyldes fortjeneste. Selv om Den røde baron kanskje fikk mer anerkjennelse enn fortjent i forhold til sine prestasjoner, var det mange flere som fikk mindre enn fortjent.
Oddsen for å være ti ganger mer berømt enn fortjent i forhold til prestasjoner er ti til én million, mens oddsen for å være ti ganger mindre berømt enn prestasjonene skulle tilsi er hele én av ti, melder forskerne.
Annonse
- Dette burde gi selvtillit til de berømte, og trøst til de ukjente, skriver de i artikkelen.
Forskere kopierer referanser
Nå planlegger de å teste berømtheten hos moderne kjendiser som tennisspillere og musikere, for å se om det samme forholdet fortsetter å gjelde mellom berømmelse og prestasjon.
Tidligere har de sett på forskeres berømmelse, eller nærmere bestemt berømte forskerartikler. De utviklet en metode for å anslå hvor mange prosent av personene som siterer en forskerartikkel som faktisk har lest artikkelen de siterer (trykkfeil er ganske vanlige i referanser). Konklusjonen var at bare 20 prosent hadde lest originalen.
80 prosent av vitenskapelige sitater blir rett og slett kopiert fra referanselistene i andre artikler - uten at forskerne leser originalen, og dette kan være grunnen til at enkelte artikler blir mye oftere sitert enn andre, hevdet de to forskerne.
