Kjendiser mer berømte enn fortjent?

Se og Hør, virkelighetsfjernsyn og b-kjendiser som okkuperer nyhetsspaltene - du trodde kanskje det var enkelt å skaffe seg et navn? I hvert fall ikke for forskere og tyske jagerpiloter.
25.10 2003 07:00

En teori om berømmelse utviklet av to amerikanske statistikere antyder at de fleste vansmekter uten anerkjennelse, mens noen få mennesker blir mer berømte enn de fortjener.

Tyske jagerpiloter

For de som mener kjendisstatus er noe å trakte etter, kan det kanskje være interessant å titte nærmere på den matematiske analysen fra Mikhail Simkin og Vwani Roychowdhury ved University of California i Los Angeles (UCLA). Disse forskerne studerer hvordan informasjon sprer seg i forskjellige typer nettverk.

De har for eksempel analysert hvor berømte 393 tyske flygeress (pilot aces) var under første verdenskrig. Et flyveress var en jagerpilot som hadde skutt ned fem eller flere av fiendens fly. Det finnes en internettside som navngir alle flyveressene fra første verdenskring (totalt 1 849), og oppgir hvor mange fly de skjøt ned.

Statistikerne har sammenlignet antall fly som hver av flygeressene skjøt ned under krigen, med hvor mange internettsider som nevner de aktuelle personene i dag, i form av antall treff i søkemotoren Google.

Eksponentielt

Resultatet viser at heller enn å være direkte proporsjonal med antallet fly, økte pilotenes berømmelse faktisk eksponentielt med antallet fly de hadde skutt ned. Kjendisstatusen vokser altså eksponentielt med jagerflygernes prestasjoner.

En eksponentiell stigning er ikke jevn, som den proporsjonale, men blir stadig steilere og representerer en stadig raskere økning (en J-formet kurve). Berømmelsen er altså ikke rettferdig fordelt blant de tyske flygeressene.

- Det eksponentielle blåser opp små forskjeller i fortjeneste, forklarer Roychowdhury til New Scientist.

Den røde baron


“Mafred Richthofen - mer kjent som Den røde baron.”

Den røde baron er for eksempel den mest berømte av alle de tyske flygeressene, og når forskerne gjorde sitt internettsøk fikk de 4 720 treff på hans navn.

Fra 1917 var Den røde baron (han malte flyet sitt rødt), eller Mafred Richthofen som han egentlig het, sjef for en egen jagerskvadron. Han skjøt ned 80 allierte fly før han selv ble skutt ned og drept, den 21. april 1918. Etter hans død ble skvadronen ledet av Hermann Göring.

80 fly representerer imidlertid bare 1,6 prosent av det totale antallet av motstandernes fly som ble skutt ned, mens Den røde baron faktisk har fått 27 prosent av berømmelsen.

Samtidig får de 60 dårligste jagerflygerne mindre anerkjennelse enn de fortjener. De har skutt ned fem fly hver, noe som tilsvarer 5,9 prosent av det totale antallet nedskutte fly, men de dukker bare opp på 2,6 prosent av nettsidene.

De fleste er ufortjent ukjente

Selvfølgelig kan pilotenes ranking på kjendisskalaen henge sammen med flere ting enn hvor mange av fiendens fly de plukket ned fra himmelen. Piloten Max Immelmann var for eksempel mer kjent for sine luftakrobatiske evner enn for sin treffsikkerhet som jagerpilot.

Forskerne har tatt dette med i beregningen, og kommer frem til at halvparten av variasjonen innen pilotenes berømmelse skyldes fortjeneste. Selv om Den røde baron kanskje fikk mer anerkjennelse enn fortjent i forhold til sine prestasjoner, var det mange flere som fikk mindre enn fortjent.

Oddsen for å være ti ganger mer berømt enn fortjent i forhold til prestasjoner er ti til én million, mens oddsen for å være ti ganger mindre berømt enn prestasjonene skulle tilsi er hele én av ti, melder forskerne.

- Dette burde gi selvtillit til de berømte, og trøst til de ukjente, skriver de i artikkelen.

Forskere kopierer referanser

Nå planlegger de å teste berømtheten hos moderne kjendiser som tennisspillere og musikere, for å se om det samme forholdet fortsetter å gjelde mellom berømmelse og prestasjon.

Tidligere har de sett på forskeres berømmelse, eller nærmere bestemt berømte forskerartikler. De utviklet en metode for å anslå hvor mange prosent av personene som siterer en forskerartikkel som faktisk har lest artikkelen de siterer (trykkfeil er ganske vanlige i referanser). Konklusjonen var at bare 20 prosent hadde lest originalen.

80 prosent av vitenskapelige sitater blir rett og slett kopiert fra referanselistene i andre artikler - uten at forskerne leser originalen, og dette kan være grunnen til at enkelte artikler blir mye oftere sitert enn andre, hevdet de to forskerne.

Referanser:

M.V. Simkin og V.P. Roychowdhury; Theory of Aces: Fame by chance or merit?; Condensed Matter; arXiv.org; 2. oktober 2003.

M.V. Simkin og V.P. Roychowdhury; Read before you cite!; Condensed Matter; arXiv.org; 3. desember 2002.

M.V. Simkin og V.P. Roychowdhury; Copied citations create renowned papers?; Condensed Matter; arXiv.org; 8. mai 2003.

Lenker:

Hjemmeside: Mikhail Simkin
Hjemmeside: Vwani P. Roychowdhury
New Scientist: Air aces show fame is not fair
New Scientist: Scientists exposed as sloppy reporters

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.