En ydmyk konge

Abelprisvinneren Peter D. Lax har satt uutslettelige spor i matematikkens historie. Det var likevel en ydmyk og stillferdig størrelse som stilte til intervju etter den ærefulle utdelinga.
26.5 2005 05:00

Peter Lax er en av verdens fremste matematikere. Tankene hans har stor innflytelse på både nye og etablerte områder av matematikken, og mange matematiske metoder bærer hans navn.

Men mannen jeg møter er ingen primadonna. Han er tvert imot en sjenert figur, som smiler mot gulvet mens han fikler litt med kanten av duken. På spørsmål om hva han synes om å ha vunnet prisen, klarer han nesten å utelate sin egen rolle i det hele.

- Abelprisen er en stor ting for matematikken, sier han bare. Jeg er glad den ble delt ut for matematikk som ikke bare er teoretisk, men som også kan anvendes praktisk.

Men da jeg lurer på om Lax er stolt over at studenter verden over støter på hans tanker i undervisninga, ler han lurt.

- De kunne ha hatt det verre.

Om olje og rushtrafikk

Ett av særtrekkene ved oppdagelsene til Lax, er at de har forbedret den teoretiske forståelsen innen matematikken, samtidig som de også har hatt stor betydning i det praktiske liv.

Lax’ teori om sjokkbølger kan for eksempel brukes til å beregne hvordan olje pipler fram igjennom berggrunnen, eller hvordan biler beveger seg i rushtrafikken. En annen teori rundt bølger kan brukes både til kvantefysikk og kommunikasjon igjennom optiske fibere.

- Det er mange ting som interesserer meg, og jeg har en temmelig generell smak. Dermed hender det jeg ser uventede sammenhenger, forklarer Lax.

Må ha anlegg for faget

Abelprisvinneren tror derimot ikke at hvem som helst kunne ha gjort det samme. Man må rett og slett være disponert for dyp forståelse av matematikk.

- Det er innenfor matematikken om musikken at du finner vidundere og vidunderbarn. Folk er født med hjerner som er skrudd sammen på forskjellig måte, sier han ærlig.

Dermed er nok svaret på det neste spørsmålet gitt, allerede før jeg har spurt. Kan Lax forklare teoriene sine til folk som ikke er matematikere?

- Nei, sier han - nesten uten å nøle.

- Du kan fortelle om de praktiske områdene hvor metodene kan brukes, men selve teoriene blir umulig å forklare. Selv til andre vitenskapsfolk.

Formel ble japansk poesi

Matematikken er skrevet i et språk som utenforstående ikke vil kunne forstå, forklarer Lax. I tillegg er dette språket enormt konsentrert, med massevis av informasjon trykt inn på ei linje eller tre.

- I år 2000 ble jeg spurt om å snakke på et møte i American Philosophical Society, som er en organisasjon med folk fra svært forskjellige fagfelt. Jeg visste at bare en brøkdel ville forstå matematikk.

Lax løste problemet på en noe utradisjonell måte. Først satte han opp ei likning som de færreste ante betydningen av. Så oversatte han likninga til et språk som er omtrent like konsentrert, men som flere kunne skjønne.

- Publikum fikk matematikken servert som et japansk haikudikt, ler Lax, og griper blokka mi for å skrible ned både likninga og diktet for forskning.nos lesere:


“Speed depends on size / Balanced by dispersion / Oh solitary splendor”


- Etter dette spiste de av hånda mi, smiler Lax, som selv har hatt en forkjærlighet for det matematiske språket siden han var 12.

Ingen skjønner alt

- Matematikken er full av vakre og viktige problemstillinger, sier han med bevegelse i stemmen. Jeg kan, med hele mitt hjerte, anbefale talentfulle, unge mennesker å gå inn i faget.

Entusiasmen som lyser fra den gamle matematikeren er så påtagelig at jeg føler et visst vemod fordi jeg ikke engang med den beste vilje kunne kalles noe mattetalent. Selv de enkle beskrivelsene av Lax’ metoder går meg langt over hodet.

Selvfølelsen blir imidlertid hakket bedre etter noen trøstende ord fra John M. Ball, professor ved Universitetet i Oxford og president i International Mathematical Union.

- Vi føler oss ikke så smarte, vi heller, smiler han.

- Matematikken er så spesialisert at det er umulig å holde oversikten på alle områder, og det er mange felter jeg ikke skjønner noe av selv.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk

Jorda trenger næring for å forsyne plantene. Det plantene trenger, kan vi finne i kloakken og komposten. Men først må forskere finne de riktige metodene for resirkulering.

Universitetet i Oslo

Har du noen gang hatt følelsen av at du gikk for langt, at du kan ha såret noen og burde besinnet deg? Da har du kjent på din kritiske følelse.

Universitetet i Stavanger

Skotsk vindkraft gir arbeidsplasser, reduksjon av klimagasser og sikker kraftforsyning. – I Norge ser vi oss blinde på kostnader, mener forsker.

Siste fra forskningsmiljøene

Havforskningsinstituttet

Strandkrabben er en tøffing og nærmest umulig å bli kvitt når den først har etablert seg. Men en enda tøffere parasitt klarer å utmanøvrere den standhaftige krabben.

NIBIO

Vi vil ha friske norske jordbær, plommer og grønnsaker som hverken er angrepet av sopp eller skadedyr. Samtidig har Norge fått en økning i skadegjørere som er resistente mot plantevernmidler.

Norges idrettshøgskole

En time med rask gange utligner helserisikoen det er å sitte stille i åtte timer.

Du måtte passe munnen din i vikingtiden. Hvis du fornærmet noen på feil måte, kunne du bli drept der du sto. forskning.no har tatt en kikk på lov og rett i vikingtiden.

Tenk deg å våkne om natten av at du ligger og onanerer. Det skjer jevnlig for kvinner med sexsomni – mens menn oftere tar lidelsen ut på andre.

Professor Arild Linneberg trekker seg av helsemessige årsaker som leder for et forskningsprosjekt om strafferett.

I debatten om norsk oppdrettsnæring er det metaforer og retoriske virkemidler som rår. Og debatten har ikke rikket seg av flekken siden 2012, ifølge forskere.