6 av 10 har matteangst

6 av 10 universitetsstudenter får symptomer på angst når de gjør matematikk, og verst er det for kvinnelige studenter, ifølge spansk studie. - Matteundervisningen er for dårlig, mener norsk professor.
15.4 2009 05:00

 


“En indirekte følge av matematikkangst er at man velger bort all matematikkrelatert utdanning, noe som i følge forskerne gjør at man kan gå glipp av mange yrkesmuligheter. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)”

En studie gjort av forskere ved universitetet i Granada viser at nesten halvparten av alle menn og over 60 prosent av alle kvinner får angstlignende symptomer når de må gjøre mattestykker.

Forvirring, frykt og mental sperre

Nesten 900 førsteklassinger fra 23 ulike kurs ved det spanske universitetet tok del i forsøket.

Forskerne brukte blant annet det kjente Fennema-Sherman Mathematics Attitude Scales, en spørreundersøkelse som siden syttitallet har blitt brukt til å kartlegge folks holdninger til matematikk.

Ifølge forskerne kjennetegnes matematisk angst ved symptomer som anspenthet, nervøsitet, bekymring, engstelse, utålmodighet, forvirring, frykt og en mental sperre når man gjør noe som har med matematikk å gjøre.

Studien viser også at det er betydelige forskjeller i studentenes holdninger overfor matematikk, avhengig av hvilket fagområde de studerer på universitetet.

Helsevitenskapsstudentene har mest matematikkangst av alle, og de som studerer tekniske fag har aller minst.


“Kunnskapsløftets nye læreplaner i matematikk legger mindre vekt på progresjon og har mer fokus på grunnleggende forståelse, noe som i følge professor Ostad er et skritt i riktig retning. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)”

Forskerne skriver at en indirekte følge av det å ha matematikkangst er å unngå studier som har med matematikk å gjøre, noe som senere begrenser hva slags utdannelse man kan ta.

- Ikke oppsiktsvekkende

Snorre A. Ostad er professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han har lang fartstid som lærer ved både grunnskoler og lærerhøgskoler, og har skrevet mye om matematikklæring og vansker ved matematikkfaget.

Han sier til forskning.no at resultatene fra den spanske studien ikke er særlig oppsiktsvekkende, og at vi sikkert ville fått tilsvarende resultater hvis vi hadde gjort en lignende undersøkelse her i landet.

Ostad mener matematikk er et vanskelig fag, og at vanskelighetene med faget først og fremst skyldes at matematikkunnskapene ikke lagres godt nok i hukommelsen.

- Jeg tror ikke lærerne har forstått at et fag som matematikk krever en helt spesiell undervisning og forståelse, sier han.

- Må ha sammenheng

Han sier at man kan tenke seg hjernen som et hus, og at man kan putte kunnskapene inn i huset på forskjellige måter – man kan for eksempel lære noe nytt og så putte det inn i et lukket rom.

Så lærer man noe mer og så putter man det også inn i et annet lukket rom, men da blir det ikke sammenheng mellom det som er i de forskjellige rommene.

- Matematikk stiller helt spesielle krav til hvordan man henter frem kunnskapen. Når matematikk oppleves som et vanskelig fag har det sammenheng med at når man skal løse matteoppgaver, så kan man ikke ta opp en bit kunnskap av gangen, du må ta opp ting som henger sammen med hverandre.

Han sier at en bedre undervisningsmetode er å ikke legge så vekt på at man skal lære så mye matte som mulig.

I skyggen av dysleksi

Det at matematikkvansker, eller dyskalkuli, ikke blitt tatt like alvorlig som dysleksi skyldes i følge Ostad det at kunnskapsnivået hos lærere og pedagogiske veiledere ikke har vært godt nok.

Han sier at rundt 10 prosent av alle nordmenn har matematikkvansker, litt avhengig av hvordan man definerer dyskalkuli.

- Man kan ikke tenke at dette ikke gjør så mye. Man må kunne kreve at ungene får en undervisning som er sånn at dette blir forebygget i størst mulig grad. Det å løse flere enkle konkrete oppgaver, det holder ikke mål.

- Undervisningen må rett og slett fokuseres mer på lærestrategiene slik at det bli en høyere kvalitet på det som læres, avslutter han.

Lenker:
 

Pressemelding fra universitetet i Granada

Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om dyskalkuli:

Ordet er satt sammen av et gresk forledd og et latisk etterledd og betyr mangelfull regneevne. Brukes ofte med en utvidet betydning og omfatter hele matematikkfaget.

Begrepet assosieres med en dysfunksjon i sentralnervesystemet.

Det brukes ofte fire metoder for å forklare årsakene til dyskalkuli:

1Medisinske/nevrologiske:
Vanskene i matematikk oppfattes som et resultat av elevens indre miljø – den kognitive produksjonen. Det dreier seg om hvordan informasjon bearbeides i hjernen, bl.a. funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet og forestillingssystemet

2Psykologiske:
Forklaringene søkes i manglende anstrengelse/motivasjon eller konsentrasjonsvansker hos eleven.

3Sosiologiske:
Miljøfaktorer som sosial deprivasjon, som vil si at eleven kommer fra et understimulert miljø og har ikke de nødvendige læringsforutsetninger i form av erfaringer og språkferdighet.

4Didaktiske:
Her skyldes det på feil undervisningsmetoder, ensidig ferdighetstrening og gal progresjon.

Lenke: Kunnskapsdepartementet