Kalsium i maten holder vekten nede, særlig hos de som har anlegg for å legge på seg rundt midjen.
Sidsel DuchLangpapjournalist, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I følge forskerne, har ost trolig en positiv effekt på fettverdiene i blodet, fordi kalsium i ost er innleiret på en bestemt måte. (Foto: Espen Bratlie, Samfoto)
Om undersøkelsen:
Forskningen er basert på informasjon fra 7569 personer på bakgrunn av tre store prosjekter: den danske delen av det internasjonale prosjektet MONICA (Monitoring trends and determinants of Cardiovascular disease Study), det danske prosjektet Kost, Kreft og Helse, og INTER99.
Man har samlet inn informasjon om deltakernes kosthold, samt endringer i vekt og midjemål over en periode på om lag fem år, og man har adgang til å studere hver deltakers genmateriale.
Forskerne analysert sammenhengen mellom kalsiuminntak og senere vekt- og midjemåutvikling, om sammenhengen er avhengig av genetisk disposisjon for fedme.
Den nye studien er gjennomført av forskere fra Institut for Sygdomsforebyggelse ved Frederiksberg Hospital i Danmark.
– Vi finner en sammenheng mellom inntak av kalsium og redusert vektøkning. Det er i tråd med tidligere undersøkelser, sier Sofus C. Larsen, primus motor for undersøkelsen og doktorgradsstudent ved Institut for Sygdomsforebyggelse.
– Vi finner også en liten tendens til at folk som er genetisk tilbøyelige til å ha en stor livvidde, kan ha ekstra godt av å få i seg mye kalsium, sier Larsen.
Resultatene er offentliggjort i tidsskriftet The American Journal of Clinical Nutrition.
Ingen mirakelkur
Effekt av kalsium har blitt påvist i flere danske og utenlandske undersøkelser. Biologisk sett mener man at kalsium binder fettsyrer i tarmen, slik at det ikke blir tatt opp i kroppen.
– Kalsium har ikke noen enorm effekt. Det kan også være enkelte grupper der sammenhengen ikke eksisterer, eller der den er større. Det er det vi leter etter, forklarer Sofus C. Larsen, som understreker at man foreløpig har forsket lite på området.
Forskerne har undersøkt om sammenhengen er avhengig av antallet fedmerelaterte gen-varianter.
– Det er interessant hvis man kan finne kostfaktorer som er spesielt fordelaktige for de som har genetisk disposisjon for fedme, forklarer Larsen.
De fant imidlertid bare en liten tendens i en av tre gen-grupper, den som gjelder tilbøyelighet til større livvidde.
Ost har større effekt
Både danske og utenlandske studier tyder på at det er en betydelig forskjell på effekten av både kalsium og andre næringsstoffer alt etter hvordan man inntar dem.
Farinaz Raziani er doktorgradsstudent ved Institut for Idræt og Ernæring ved Københavns Universitet. Hun forsker på meieriprodukters påvirkning av lipidprofilen i blodet. Den indikerer hvor mye fett vi tar i opp kroppen og forteller noe om risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdommer og diabetes.
Raziani forteller at kalsium i ost antas å ha en særlig positiv effekt.
– Det er flere undersøkelser som viser at ost har en nøytral eller faktisk positiv effekt på blodlipidene fordi kalsium i ost er innleiret på en bestemt måte. I tarmene danner kalsium såkalte kalsiumsåper med mettede fettsyrer, og dermed skilles fettet ut i stedet for å bli tatt opp, sier Raziani.
Annonse
– De fleste matvarer består jo ikke utelukkende av én komponent, men av en bestemt kombinasjon som gir matvaren den endelige strukturen. Derfor gir det ikke mening å bare fokusere på enkelte komponenter, som for eksempel kalsium, da det henger sammen med andre komponenter på en bestemt måte som både påvirker fordøyelsen av matvaren og antagelig også opptaket. Derfor bør man sette fokus på hele matvarer, sier Raziani.
Sofus C. Larsens prosjekt er bare en liten brikke i et stort prosjekt, GENDINOB (Gene-diet Interactions in Obesity). Målet med prosjektet er å skape kunnskap om genenes og kostholdets rolle i forhold til fedme.
– Man vet veldig lite om hvordan de fedmerelaterte genvariantene fungerer. Man vet bare at de er assosiert til fedme. Dessuten er det andre studier som viser at noen av disse variantene påvirkes forskjellig av livsstilen vår, sier Larsen.
