Nytt tekno-bryggeri skal bekjempe dårlig øl

Et nytt avansert bryggeri på Aarhus universitet skal hjelpe til med å unngå dårlig øl. Teknologien kan også brukes til undervisning knyttet til høyteknologiske sensorer.
25.8 2013 05:00


Øl skal helst smake av de ingrediensene bryggeren putter i. Et nytt anlegg skal hjelpe små bryggerier til å lage det perfekte brygget – uten bismak.

Forskere fra Aarhus universitet har satt seg fore å forbedre ølbryggingen i Danmark. Kunnskap fra et nytt høyteknologisk bryggeri på universitetet skal forhindre at den biologiske prosessen under bryggingen sporer av.

– Hvis du ser på Carlsberg, så har de ingen problemer med å overvåke og kontrollere bryggingen, slik at den blir god hver gang. Men små bryggerier har ikke samme ekspertise, sier adjunkt Christian Dannesboe.

Forskeren forklarer at folkene bak småbryggerier ofte har mer entusiasme enn vitenskapelig innsikt i de ytterst kompliserte biologiske prosessene som foregår når humle, vann og gjær blir til øl.

– Det skal svært lite til for å gi øl en uønsket bismak. Det kan være alt fra en kime i luften eller en temperatur som er litt for høy eller litt for lav når man tilsetter gjæret. Og har man endelig funnet fram til en god oppskrift og en bryggemetode som virker, kan det være vanskelig å treffe den samme smaken igjen, sier Dannesboe.

Smaken skal være helt riktig

Det nye anlegget vil kunne finne den nøyaktige oppskriften på det ølet som et lite bryggeri har en intensjon om å brygge.

– Bryggeriene kan komme til oss hvis de har problemer med en uventet bismak. Vi kan bruke utstyret vårt til å forsøke å identifisere problemet. Dermed kan vi gripe inn og styre prosessen i riktig retning, sier Dannesboe.

– Vi vil ikke kunne finne formelen på det ølet som smaker best i verden. Vi er bare interessert i at ølet smaker av de ingrediensene man putter i. Så hvis man putter i humle fra New Zealand i, så skal ølet smake av det, og ikke ha en uforklarlig bismak.

Forskerne har kjøpt inn spesialisert sensorteknologi fra utlandet. Denne teknologien er ikke tidligere blitt tatt i bruk i ølproduksjon i Danmark.

– Leverandøren har fortalt at vi er en av tre virksomhetene i Danmark som har dette utstyret, men at vi er de første til å koble sammen så mange sensorer, og de første som bruker utstyret direkte til ølproduksjon, sier Dannesboe.

Studenter lærer om avansert utstyr

Formålet med anlegget er ikke bare å sikre ølsmaken hos små bryggerier. Ingeniørstudentene på universitetet kan lære mye av arbeidet med sensorene i anlegget.

– Disse avanserte sensorene er på vei fram, og vi vil gjerne utdanne ingeniører som har kjennskap til dem og kan bruke dem i andre sammenhenger, sier Christian Dannesboe.

De høyteknologiske sensorene blir nemlig også brukt til overvåking når man i industrien, ved hjelp av kompliserte gjæringsprosesser, produserer enzymer og proteiner.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta:

Teknologien i det eksperimentelle bryggeriet er smart fordi den kontinuerlig måler gjærcellenes forbruk av sukker, mengden av levende gjær og oksygen- og kullsyreinnholdet i brygget.

Dessuten holder den hele tiden styr på ph-verdien, alkoholkonsentrasjonen, temperatur og væskens såkalte ledningsevne.

Dataene danner deretter grunnlag for et forventet bryggingsforløp, og dermed blir det mulig raskt å identifisere risikoer og uønskede prosessforhold.

Emneord