Genene dine avgjør hvor mye du legger på deg av brus
Forskjeller i genene våre kan forklare hvorfor brus gjør noen mennesker fetere enn andre.
DitteSvane-Knudsenjournalist, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Sukkerholdige drikkevarer fører til vektøkning. Men to mennesker som drikker like mye brus, legger ikke nødvendigvis på seg like mye. Noen mennesker er genetisk mer tilbøyelige til å legge på seg. (Foto: Colourbox)
Brus gjør deg overvektig og syk:
Mengden av skadelig fett i leveren, blodet og omkring organene blir mer enn fordoblet i løpet av et halvt år hvis man drikker en liter sukkerholdig brus om dagen.
Brus med sukker øker dessuten risikoen for diabetes og hjerte/kar-sykdommer, mens lettbrus ikke har noen effekt.
Kilde: Professor Bjørn Richelsen, Aarhus Universitetshospital.
Fakta:
Ikke alle er enige om at lettprodukter er bra.
Kunstig søtede produkter inneholder nemlig ofte søtemiddelet aspartam – et svært omdiskutert tilsetningsstoff. Noen forskere mener det øker risikoen for kreft og for tidlige fødsler.
Drikker du mye sukkerholdig brus, har du større risiko for å bli overvektig. Men noen er mer utsatt enn andre. Det viser ny forskning som er publisert i det anerkjente tidsskriftet New England Journal of Medicine.
– Studien er interessant fordi det viser at samspillet mellom gener og kosthold kan ha større effekt enn man har trodd, sier Lesli Hingstrup Larsen fra Institut for Human Ernæring/Fedme og Appetitregulering, Københavns Universitet.
– Man vet at det er en stor arvelig komponent i fedme. Men man vet ikke så mye om hvordan matvarer personer med en bestemt genetisk profil. Denne studien er en av de største på feltet, forteller Larsen.
Larsen forsker på hvordan genene våre, i samspill med kostholdet, fører til overvekt, men har ikke selv vært med på studien.
Brukte data fra tidligere studier
I undersøkelsen har forskere fra Harvard School of Public Health i Boston, USA, brukt data fra to store undersøkelser av kosthold:
En studie fra 1976 som omfattet 121 700 kvinnelige sykepleiere i alderen 30–50 år
En studie fra 1986 som omfattet 51 529 mannlige ansatte innenfor helsesektoren i alderen 40–75 år.
Forsøksdeltakerne i begge studiene hadde besvart spørsmål om inntaket av mat og drikke hvert fjerde år.
– Dermed kan forskerne følge inntaket av sukkerholdig drikke sammen med vektutviklingen, en lang periode, sier Lesli Hingstrup Larsen.
Kartlagt deltakere med fedmegener
Forskerne valgte ut 6934 kvinner og 4423 menn der gensammensetning var kartlagt. Deretter så de etter de såkalte fedmegenene – 32 genetiske markører som ifølge tidligere studier øker faren for fedme.
Deltakerne ble deretter delt opp i grupper basert på hvor mange av markørene de hadde.
Forskerne sammenlignet så endring i kroppsmasseindeksen (KMI) med inntaket av søt drikke. Dataene var justert for faktorer som totalt energiinntak og fysisk aktivitet.
De som var overvektige allerede fra starten, ble skilt ut fra studien.
Jo flere markører, jo større vektstigning
Resultatet viste at søte drikkevarene ga høyere KMI i alle tre grupper. Men forskerne så at deltakerne med mange fedmemutasjoner opplevde en større effekt.
– De forsøkspersonene som hadde flere av de 32 markørene, la mer på seg. Jo mer sukker de fikk i seg via drikke, jo mer uttalt ble den genetiske fedmerisikoen, noe som ikke var tilfellet for drikker med kunstig søtning, forklarer Lesli Hingstrup Larsen.
Konklusjonen får støtte
Annonse
To andre studier om temaet er også publisert i New England Journal of Medicine nylig:
En undersøkelse av effekten ved å erstatte sukkerholdige drikkevarer hos barn med normal vekt
En undersøkelse av effekten det samme på overvektige tenåringer
Tre nye studier viser at sukkerholdige drikkevarer fører til fedme. Forskerne bak undersøkelsene er enige om at man bør begrense sukkerholdige drikkevarer. (Foto: Colourbox)
Den første studien, utført av forskere fra nederlandske Vrije University Amsterdam, tok for seg 641 barn (gjennomsnittsalder på 8,2 år) fra Amsterdam-området. Barna sa at de regelmessig drakk sukkerholdige drikkevarer.
Barna ble delt inn to grupper, som hver dag i 18 måneder fikk enten en sukkerfri, kunstig søtet drikk med null kalorier eller en sukkerholdig drikk med 104 kalorier.
Drikkevarene ble delt ut gjennom skolen og var laget for å være umulig å skjelne fra hverandre.
– Studien er interessant fordi den er langvarig, omfatter mange barn, og fordi den er dobbeltblind, slik at verken forskerne eller barna visste hvem som fikk hva. Vanligvis er det vanskelig å gjennomføre lange intervensjonsstudier uten at deltakerne forstår hva de får, sier Anne Raben, professor ved Institut for Human Ernæring/Fedme og Appetitregulering, Københavns Universitet.
Sukkerfri gruppe la mindre på seg
Etter 18 måneder viste resultatet at det var en betydelig forskjell på de to gruppene: Barna i den sukkerfrie gruppe hadde lagt mindre på seg og utviklet mindre fettmasse.
Resultatet passer med Anne Rabens egen forskning. Hun har undersøkt om kunstige søtemidler, særlig i drikkevarer, kan redusere fedme og risikomarkører for type 2-diabetes og hjerte/kar-sykdommer, hos overvektige, voksne forsøkspersoner.
Rabens resultater er publisert i tidsskriftene The American Journal of Clinical Nutrition (2002) og Food & Nutrition Research (2011).
– I studien vår gikk forsøksdeltakerne ned med lettprodukter, men la på seg av sukker. De fleste risikomarkørene endret seg på samme måte. Undersøkelsen varte bare i ti uker, men resultatet var likevel tydelig, sier Raben.
Fikk besøk hjemme
Annonse
I den andre nye studien har amerikanske forskere brukt en lignende strategi. De studerte 224 overvektige ungdommer med en gjennomsnittsalder på 15 år, som drakk minst en boks sukkerholdig drikke om dagen.
Deltakerne ble fordelt i en forsøksgruppe og en kontrollgruppe, som begge ble fulgt i to år:
I forsøksgruppen fikk deltakerne i ett år kildevann eller kalorifrie drikkevarer hjem annenhver uke.
Dessuten ringte forskerne hver måned til foreldre (30 minutter per samtale) for å oppmuntre til endringer, og besøkte deltakerne tre ganger (20 minutter per besøk).
Samtalene var utelukkende fokusert på forbruket av drikkevarer, ikke resten av kostholdet eller fysisk aktivitet.
Deltakerne mottok dessuten skriftlige instrukser om å ikke drikke sukkerholdige drikkevarer.
Kontrollgruppen fikk ingen drikkevarer og mottok ikke rådgivning fra forskerne. De fikk gavekort til et supermarked etter fire og åtte måneder, men ingen instrukser om hva de skulle kjøpe.
Etter ett år hadde de som mottok intervensjon, lagt på seg litt mindre enn kontrollgruppen. Etter to år var forskjellen forsvunnet.
Forskerne bak studien påpeker imidlertid at selve forsøket sluttet etter ett år. Derfor mener de det er behov for nye offentlige tiltak til å begrense forbruket av sukkerholdige drikkevarer.
Nødvendig med tiltak
Professor Anne Raben er enig i at man bør begrense sukkerholdige drikkevarer.
– Jeg synes det er en utmerket idé med avgifter eller begrensninger. Vi som individer er tydeligvis ikke flinke nok til å styre forbruket selv, så vi trenger hjelp – det gjelder nok særlig barn, sier Raben.
Annonse
– Appetittreguleringen vår registrerer ikke kalorier fra drikkevarer godt nok. Derfor får man ofte i seg for mange kalorier. Fedme som starter i barneårene, fortsetter ofte resten av livet, avslutter hun.
