D-vitamin setter fart på sædcellene

En dose D-vitamin gjør sædceller mer bevegelige. Det viser ny dansk forskning.
30.5 2011 05:00


D-vitamin kan gi sædcellene ekstra fart på veien mot egget, viser nye danske forskningsresultater. (Foto: Public domain)

D-vitamin blir tilskrevet mange gode egenskaper.

Forskerne fra Københavns Universitet og Rikshospitalet har utført en ny studie på menn som viser en sammenheng mellom antallet bevegelige sædceller og D-vitamin-nivået i blodet: Jo mer D-vitamin, desto flere bevegelige sædceller.

– Undersøkelsene våre peker på at D-vitamin har en betydning for sædcellens bevegelse og funksjon. Vitaminet kan imidlertid være en markør for noe annet, og undersøkelsen er ikke i seg selv nok til å slå fast om et tilskudd kan forbedre sædkvalitet.

– Men det går inn i den rekken av studier som tyder på at D-vitamin er viktig for den mannelige evnen til reproduksjon, sier en av forskerne bak studien, lege Martin Blomberg Jensen fra Rikshospitalet, i en pressemelding.

Ingen mirakelkur på vei

De nye resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Oxford Journal of Human Reproduction og viser at man i laboratoriet kan stimulere de enkelte sædcellenes bevegelighet og funksjon ved å tilsette D-vitamin direkte.

Martin Blomberg Jensen kan imidlertid ikke love noen umiddelbar hjelp til infertile menn.

– Undersøkelsen er svært interessant og øker kunnskapen vår om hvordan D-vitaminet fungerer, men før vi begynner å endre på behandlingspraksiser, må vi ha flere oppfølgende studier, sier han.

Det finnes i dag ingen medisinske behandlinger som beviselig forbedrer menns sædkvalitet, selv om forskningen har påvist utallige positive sammenhenger med for eksempel antioksidanter, sink og forskjellige vitaminer.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanser:

Martin Blomberg Jensen, Vitamin D is positively associated with sperm motility and increases intracellular calcium in human spermatozoa, Oxford Journal of Human Reproduction, 26 (6), 2011 (sammendrag) 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Siste fra forskningsmiljøene

Universitetet i Oslo

Dagens praksis med innhenting av digitale bevis kan gripe inn i privatlivet ditt og være i strid med grunnloven.

Universitetet i Bergen

Pengane dine, din personlege informasjon og vårt sosiale liv er avhengige av at algoritmane og tryggleiken til firma og institusjonar virkar slik dei skal. Men kan vi stole på dei?

Universitetet i Oslo

Forskere har nå sikrere kunnskap om hvordan gravide kvinner kan bruke medisin på en trygg måte.

Siste fra forskningsmiljøene

Nord universitet

Elevene tør å improvisere med musikk og bevegelser når de får bruke et musikkspråk som kalles Soundpainting, viser ny musikkforskning.

Universitetet i Oslo

Siden 1990-tallet har norske forskere testet barn født av mødre som ruser seg. Disse barna har store behov, som myndighetene ikke har et godt nok tilbud til, mener forskerne bak studien.  

Norges Handelshøyskole

Inntektsforskjellene øker også i Norge. Forskere har testet ut hva det gjør med holdningene våre.

I de siste 20 åra har Erling Thom tatt seg betalt for å forske på alternative helseprodukter. Han finner nesten alltid ut at de hjelper. forskning.no har gått forskningen hans etter i sømmene.

Spør en forsker:

Noen påstår at de ikke får sove etter å ha drukket kaffe så tidlig som klokken tolv på formiddagen. Kan koffein virkelig virke så lenge i kroppen eller sitter det i hodet?

Forskere har nå sikrere kunnskap om hvordan gravide kvinner kan bruke medisin på en trygg måte.

Det er 32 millioner blinde mennesker i verden. Blant disse har seks av ti grå stær og trenger bare en enkel operasjon for å få synet tilbake.