D-vitamin setter fart på sædcellene

En dose D-vitamin gjør sædceller mer bevegelige. Det viser ny dansk forskning.
30.5 2011 05:00


D-vitamin kan gi sædcellene ekstra fart på veien mot egget, viser nye danske forskningsresultater. (Foto: Public domain)

D-vitamin blir tilskrevet mange gode egenskaper.

Forskerne fra Københavns Universitet og Rikshospitalet har utført en ny studie på menn som viser en sammenheng mellom antallet bevegelige sædceller og D-vitamin-nivået i blodet: Jo mer D-vitamin, desto flere bevegelige sædceller.

– Undersøkelsene våre peker på at D-vitamin har en betydning for sædcellens bevegelse og funksjon. Vitaminet kan imidlertid være en markør for noe annet, og undersøkelsen er ikke i seg selv nok til å slå fast om et tilskudd kan forbedre sædkvalitet.

– Men det går inn i den rekken av studier som tyder på at D-vitamin er viktig for den mannelige evnen til reproduksjon, sier en av forskerne bak studien, lege Martin Blomberg Jensen fra Rikshospitalet, i en pressemelding.

Ingen mirakelkur på vei

De nye resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Oxford Journal of Human Reproduction og viser at man i laboratoriet kan stimulere de enkelte sædcellenes bevegelighet og funksjon ved å tilsette D-vitamin direkte.

Martin Blomberg Jensen kan imidlertid ikke love noen umiddelbar hjelp til infertile menn.

– Undersøkelsen er svært interessant og øker kunnskapen vår om hvordan D-vitaminet fungerer, men før vi begynner å endre på behandlingspraksiser, må vi ha flere oppfølgende studier, sier han.

Det finnes i dag ingen medisinske behandlinger som beviselig forbedrer menns sædkvalitet, selv om forskningen har påvist utallige positive sammenhenger med for eksempel antioksidanter, sink og forskjellige vitaminer.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanser:

Martin Blomberg Jensen, Vitamin D is positively associated with sperm motility and increases intracellular calcium in human spermatozoa, Oxford Journal of Human Reproduction, 26 (6), 2011 (sammendrag) 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Siste fra forskningsmiljøene

Havforskningsinstituttet

Strandkrabben er en tøffing og nærmest umulig å bli kvitt når den først har etablert seg. Men en enda tøffere parasitt klarer å utmanøvrere den standhaftige krabben.

NIBIO

Vi vil ha friske norske jordbær, plommer og grønnsaker som hverken er angrepet av sopp eller skadedyr. Samtidig har Norge fått en økning i skadegjørere som er resistente mot plantevernmidler.

Norges idrettshøgskole

En time med rask gange utligner helserisikoen det er å sitte stille i åtte timer.

Siste fra forskningsmiljøene

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Ferske prøver i Amundsenhavet ved Sydpolen viser at en betydelig andel av blyet der stammer fra naturlige kilder.

SINTEF

I fremtiden kan det være slutt på kravlende mark eller fiskebiter som agn.

Universitetet i Oslo

Depresjon er opp til dobbelt så vanlig blant gravide fra etniske minoriteter sammenlignet med kvinner fra vestlige land.

Du måtte passe munnen din i vikingtiden. Hvis du fornærmet noen på feil måte, kunne du bli drept der du sto. forskning.no har tatt en kikk på lov og rett i vikingtiden.

Spør en forsker:

Kroppen slapper av og tankene faller til ro når ilden spraker. Men hvorfor?