Norske barn sunnest i Europa

Mens mange greske barn sliter med overvekt og lite fysisk aktivitet, er norske 10–12-åringer blant de sprekeste, minst overvektige og sunneste i Europa.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det viser resultatene fra det EU-finansierte forskningsprosjektet ENERGY, der Norge er med ved Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo.

– 15 prosent av de norske barna var overvektige. Dette er et høyere tall enn ønskelig, men det er betydelig lavere enn flere av de andre landene i studien, forteller professor Elling Bere ved Universitetet i Agder (UiA).

I prosjektet er totalt 7200 barn i alderen 10–12 år fra sju land målt og veid og spurt om enkelte av sine livsstilsvaner. Landene som er med er Norge, Belgia, Hellas, Ungarn, Nederland, Slovenia og Spania.

40 prosent overvektige

I Hellas er bildet ganske annerledes. Der er over 40 prosent av barna overvektige, og i Slovenia, Spania og Ungarn var mellom 25 og 30 prosent av barna i undersøkelsen overvektige.

– Vi ser også en tydelig nord-sør gradient i forbindelse med dette, hvor Belgia og Nederland er mer på linje med Norge, sier universitetslektor Frøydis Nordgård Vik ved UiAs Fakultet for helse- og idrettsvitenskap.

Hvorfor det er slik, er det for tidlig å gi noen klar konklusjon om. I undersøkelsen rapporterte imidlertid de norske barna gjennomgående gode atferder i forhold til de andre landene.

Norske barn sykler mest til skolen, deltar mest i organiserte sportsaktiviteter, ser minst på TV (selv om forskjellene mellom landene her er små) og hopper sjelden over frokosten.

De norske barna drikker også forholdsvis lite brus, saft og juice, i forhold til de andre landene, og de sover i overkant av ni timer om natten, noe som er på det jevne i studien.

Sover mindre

De greske barna rapporterer derimot gjennomgående mindre gode kost- og aktivitetsatferder. De sykler så godt som aldri til skolen, flere dropper frokosten, greske jenter bedriver sportsaktiviteter kun halve tiden av hva norske gutter gjør, og de greske barna sover nesten en time mindre om natta enn de norske barna.

Av de andre landene skiller de nederlandske barna seg ut som høykonsumenter av brus, saft og juice, med nesten en liter hver dag (mot 0,4 liter i Norge). Barn i Ungarn har høyest skjermtid (TV, data, spill) med over 3,5 timer daglig (mot 3 timer i Norge).

– Disse spesifikke atferdene er ikke nødvendigvis den fulle forklaringen til de store forskjellene i overvekt, men indikerer hvordan ulike samfunn legger til rette for en sunn livsstil. Våre greske partnere sier for eksempel at det er livsfarlig å sykle til skolen i Hellas, sier Bere.

Tror skolen har mye å si

De to forskere sier at dette tyder på at noe er i alle fall blitt gjort en del riktig i Norge. Noe av forklaringen kan ligge i hvordan vi i Norge har fokusert på sunn ernæring og aktivitet, særlig i skolen.

– Norge var først ute i verden med en ernæringspolitikk og vi har lenge hatt et eget ernæringsråd, sier Vik.

– Vi har også retningslinjer for både mat i barnehagen og for skolemåltidet. Det har blitt jobbet hardt mot reklame for usunn mat rettet mot barn og det finnes ikke brusautomater i norske skoler. Vi har både melkeordning og gratis skolefrukt.

– Videre har det vært satset på trygge skoleveier og skolegårder som innbyr til fysisk aktivitet, samt at vi er gode på organisert idrett. Og målt i forhold til folkemengden er det ingen som tar så mange medaljer som oss i internasjonale mesterskap.

Vik forteller også at forskerne i ENERGY-prosjektet tok bilder av alle 199 skolegårdene de besøkte, og at norske skolegårder skilte seg klart positivt ut – blant annet med bilder av skolegårder fulle av ski og sparkstøttinger.

(Ill.foto: Colourbox.no)

– Norske skoler har større areal, mindre asfalt, flere lekeapparater og er generelt i bedre forfatning enn skolegårder i de andre landene, sier hun.

Bildet av hvordan europeiske barn og unge har det i forhold til overvekt, tas nå inn i neste del av ENERGY-prosjektet, nemlig en intervensjonsstudie. Da skal forskerne se på hvilke tiltak som kan settes i verk for å redusere det europeiske fedmeproblemet blant barn og unge.

Tallene:

ENERGY-undersøkelsen ble gjennomført våren 2010 og inkluderte i alt 3398 gutter og 3727 jenter (minst 1000 barn i alderen 10-12 år i hvert land). Her er et sammendrag av resultatene:


Overvekt
(prosent)
Brus/saft/juice
(ml per dag)
TV-titting
(min. per dag)
Sykle til skolen
(dager per uke)
Norge192251013,3
Belgia214551131,9
Nederland226301103,3
Ungarn315501200,3
Spania341851030,1
Slovenia343301140,3
Hellas501151230,1
Powered by Labrador CMS