Wenche Frølich: Forsker på mat!

- Mat er viktig for folk, og da blir forskning på mat også viktig. Mat er både det beste vi har og det verste. Slik har det alltid vært. Det engasjerer oss og er en viktig del av vår kultur, sier Wenche Frølich.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Forskerne er ikke helt trygge på å gi bort tankene sine. Det er som å gi bort en baby, ikke sant?

- Men det er vel det det handler om når man er forsker, sier professor Wenche Frølich.

"Wenche Frølich. (Foto: Elisabeth Tønnesen)"

Hun har en høy medieprofil. Mat er “in”, og har i følge henne selv vært det de siste 20 årene. Så når diskusjonene går høyt i løssalgsavisene er det ikke usannsynlig at hennes navn dukker opp.

Nyskaping

Hva er så innovasjon når det gjelder mat? For industrien er det snakk om å overleve. Konkurransen er hard, og det kommer stadig nye produkter på markedet.

- Vi trenger nye matvarer. Derfor trenger vi forskning også, og kunnskap nok til å gå i dialog med næringen, mener Frølich.

- Innovasjon i matforskning er å koble kjente råvarer og teknologi til nye produkter. Nyskaping er en måte å gjøre nye ting salgbare.

Aktuelt

Økende fokus på fedme og kosthold er en av grunnene til at mat og alt som har med mat å gjøre er høyaktuelt stoff for tiden. Derfor er det viktig med produkter som kan tilpasses dagens situasjon.

Frølich skrev sin doktorgradsavhandling om hvordan man kan utnytte mineraler, som for eksempel jern, fra grovt brød. Den fikk stor medieoppmerksomhet, både fordi man var overrasket over at det gikk an å lage en doktorgradsavhandling på dette tema, men ikke minst på grunn av de oppsiktsvekkende forskningsresultatene.

Også da avhandlingen kom i 1984 var det stor oppmerksomhet om brød og slanking. I dag er slankemarkedet stort.

- Det er skremmende at så mange har kommersielle interesser i dette markedet, mener Frølich.

- Vi tror jo at alle snakker om det vi holder på med, som forskere flest. Folk forstår det som står i Dagbladet, men de forstår ikke matproblematikken i et større perspektiv. Alle er eksperter på sin egen kropp. Vi spiser jo tre ganger hver dag. Mat er noe som betyr noe for oss. Det påvirker hvordan vi blir.

- Dette er viktig for meg. I mange år har jeg sett hva vi kan få til som forskere. Når det gjelder brød er det for eksempel viktig å se på prosessene. Hva skjer når brødet stekes? Kan næringsverdien økes? Bedre smak? Hva i disse prosessene går det an å endre slik at smak og næringsinnhold blir bedre. Det er kjempespennende, sier hun entusiastisk.

- Vi ønsker oss matvarer som skal ha lang holdbarhet, og ofte er det slik da at disse er tilsatt salt, sukker og mettet fett. Vi kan ikke ta ut en ingrediens uten at det får konsekvenser. Da blir det et problem når vi skal utvikle nye produkter.

- Forutsetning for noe nytt er råvarer, teknologi og en oppskrift. Alle kan få tak i alle tre bitene. Det interessante med nye produkter er at det går å koble prosess og råvarer på en annen måte.

- Hvordan gjør en virkelig nye ting? Hvordan klarer man å ta ut visse ingredienser i en type mat og øke innholdet av en ingrediens i en matvare og få nytt produkt? Eller ta bort ingredienser slik at det blir en annen matvare. Jeg kunne nok snakket veldig lenge om dette!

Mat i Rogaland

- Rogaland er et fantastisk matfylke. Vi har en positiv driv i samfunnet, en spennende matindustri og en fremtidsrettet forskning, forteller Frølich.

- En utredning laget av meg selv sammen med svenske forskere viser likevel at vi må bli bedre på forskningsbiten, rett og slett øke matforskningen ved HiS. Forskning på mat vil også være en støtte til hele resten av fylket.

- Vi har et fantastisk utvalg av råvarer og lite bearbeiding, men mangler en del kunnskap. Rogaland har råvarer fra både landbruk og fiske. I tillegg har det vokst fram en god del nisjebedrifter som driver med egenproduksjon av forskjellige produkter.

- Derfor er forskning vesentlig, og samarbeidet med andre forskningsinstitusjoner, både regionalt og nasjonalt som gir oss mye. Norconserv driver et unikt arbeid med forskjellige prosesser, og kokkemiljøet her i Rogaland er også glimrende. Å få samlet miljøene er spennende, mener Frølich.

Samarbeid i forskning skjer både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Wenche Frølich er engasjert på alle nivåer, og har bare godt å si om det.

- Vi kan ikke bare sitte og drive på med forskning her og tro at verden vil ha dine ideer. Det må ha forankring og basis, og det må kommuniseres. Forskere må ut og snakke med folk. Jeg får masse igjen for slike samarbeid, forteller Frølich.

- Samtidig er det jo slik at nærhet til markedet gir innovasjon, gjerne som utvikling av nisjeprodukter. Man vet jo også at små miljøer ofte er mye mer kreative enn store. Vegen til avgjørelsene er mye kortere, og veldig viktig, nærheten til råvarene. De som ikke har nærheten til råvarene taper i konkurransen.

Enkle ord om vanskelige ting

Selv om kommunikasjon bør være en del av forskerens oppgaver, så er det ikke alltid like enkelt å gjøre komplisert forskning tilgjengelig og levende for andre.

Kanskje kan forskningsformidling kalles vellykket når tilhøreren opplever stoffet som noe de kan knytte til egen situasjon, noe som er relevant i hverdagen. Det er viktig å bygge en “kunnskapsbro” mellom personen man ønsker skal oppfatte budskapet og forskeren som ikke er fagfolk. Formidling må bli forstått skal den ha nytteverdi for brukeren. Å lage metaforer og lignelser vil kunne øke tilgjengeligheten av vanskelig stoff.

- Men selvsagt kan dette være vanskelig innen visse fagfelt. Ta for eksempel moderne bioteknologi. Det er ikke enkelt å forstå for en ikke faglært journalist. Å formidle enkelt krever mye av forskeren, og forberedelse er viktig. Det er å vise respekt for tilhøreren. Men det tar utrolig lang tid, forberedelse er viktig.

- Jeg har alltid kommunisert. Det ligger i familien tror jeg å tørre og sette enkle ord på ting. Det er utfordringen. Høres enkelt ut, men er det ikke, synes Frølich.

- Jeg skrev i “Kvinner og Klær” om helsekost, og jeg husker at jeg aldri kunne skrive den spalten samme dag som jeg skrev vitenskapelige saker. Det er gjerne slik at vi har en kreativ del og en systematisk del av hjernen kanskje? I alle fall er språket forskjellig. Det er kanskje litt av problemet.

Wenche Frølich er en av høgskolen mest siterte forskere, og det tar store deler av hennes tid å være i media.

- Det koster å formidle, sier hun.

- Folk tror man bare sier en setning, men et intervju kan være flere dagers jobb med en journalist for at alt skal være korrekt og riktig. Jeg har jo selv vært redaktør for et fagblad og vet hvor viktig det er å bli korrekt sitert.

- Noen journalister misforstår totalt og burde få sparken! De har kanskje pratet med meg en hel time og ikke forstått et eneste ord. Så jeg ber alltid om å få se manus før det trykkes. Forskningskommunikasjon er noe av det vanskeligste som finnes. Språkbruk er annerledes, en måte å tenke på som er annerledes. Det er ikke lett å kunne sette seg inn i det. Mange av journalistene har ikke forutsetninger.

Wenches mat

- Næmmen jeg spiser jo alt! er svaret på hva hun selv foretrekker.

- Det viktigste for meg er at jeg vil ha mat fra grunnen av, og jeg vil behandle råvarene på en skånsom måte.

En trend i tiden er økt fokus på økologisk mat, men dette får ikke gjenklang hos professoren.

- Det smaker jo ikke bedre, og det er ikke noe sunnere. Men økologisk mat lages i mindre målestokk, og da lages den med større kjærlighet. Kanskje den smaker litt bedre da?

- Uansett, når det gjelder mat som så mye annet i livet, variasjonen er viktigst!

Powered by Labrador CMS