Mattilsynet fikk i fjor tatt over tusen stikkprøver for å se etter giftstoffer fra plantevernmidler på grønnsaker og frukt.

Lite sprøytegift i norsk mat

Mattilsynet har sjekket 1326 matvarer. Konklusjonen er at du trygt kan spise frukt og grønt du får kjøpt i norske butikker.

8.7 2017 04:00

Joda, det finnes rester av plantevernmidler i maten.

Men nivåene er lave i mat dyrket både i Norge og i EU, oppsummerer Mattilsynet de godt over tusen stikkprøvene som Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utførte for dem i løpet av fjoråret.

– Det er viktig at Mattilsynet følger med på dette, sier fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet. Han mener det nå er god kontroll med fremmedstoffer og uønskede stoffer i norsk mat.

Også økologisk mat skal være trygg å spise, ifølge 111 analyser tatt av slike matvarer. Men det ble funnet rester av giftstoffer også i disse.

Få prøver med høye grenseverdier

I alt ble det funnet mer plantevernmidler enn det Mattilsynetshar har satt som grenseverdier i 45 prøver (3,4 prosent) av frukten og grønnsakene tilsynet fikk sjekket.

– Men nivåene er så lave at det ikke er forbundet med fare å spise mat som selges i Norge, sier seniorrådgiver Hanne Marit Gran i Mattilsynet.

Et par av overskridelsene var likevel så alvorlige at Mattilsynet rapporterte dem inn til EU.

Grenseverdier er et viktig stikkord for deg som er opptatt av mulige giftstoffer i maten. Dette er den maksimale mengden giftrester som kan godkjennes i maten vår, uten at inntaket skal være helseskadelig. Flere aktører har vært kritiske til noen av de grenseverdiene Mattilsynet bruker, da de mener at de er for lave. 

Andre mener at grenseverdiene er for høye, og at Mattilsynet burde vært mye strengere.

– Det er lagt inn store sikkerhetsmarginer i disse grenseverdiene, sier Gran.

Blandingseffekter

Noen kritiske røster mener også at det er for lite kunnskap om mulige blandingseffekter, eller «cocktaileffekter», når ulike giftstoffer som brukes sammen for å hindre at frukt og grønnsaker blir ødelagt.

Noen eksperter frykter at selv om det finnes lite av hvert enkelt giftstoff i maten, så vet vi ikke nok om hva som skjer når flere av disse giftstoffene er til stede samtidig.

I stikkprøvene som Mattilsynet fikk tatt i fjor ble det funnet rester av flere enn ett plantevernmiddel i en god del av prøvene.

I rosinprøven fra Iran ble det påvist rester av hele 13 ulike plantevernmidler. 

I norske frukt var det tre prøver av jordbær med rester av syv ulike plantevernmidler. Beregninger viste likevel at det ikke er helsefarlig å spise bær med de målte nivåene, ifølge Mattilsynet.

Da Vitenskapskomiteen for mattrygghet i 2013 så nærmere på blandingseffekter, konkluderte de med at dette er et lite problem i Norge.


Mattilsynets overvåking i 2016 viser at nivået av plantevernmidler i mat generelt er lavt. (Foto: Mattilsynet)

Mest gift i mat utenfra Europa

I de 1326 stikkprøvene Mattilsynet fikk tatt i fjor inneholdt altså 45 mer plantevernmidler enn det som er tillatt.

Hele 32 av disse var i frukt og grønnsaker fra land utenfor Norge og EU.

Mattilsynet trekker fram fram rosiner fra Iran, appelsiner fra Sør-Afrika, lime fra Brasil, samt chilipepper, bønner og basilikum fra Laos som de mest alvorlige funnene. I epler fra Polen ble det også funnet for mye giftstoffer.

Både i norsk og utenlandsk frukt og grønt var plantevernmiddelet boskalid det Mattilsynets kontrollører oftest oppdaget. Boskalid brukes mot sopp. Også de andre mest brukte plantevernmidlene er mot sopp. 

Jordbær er trygge

Jordbær er en frukt flere har fryktet at skal inneholde for mye giftstoffer fra sprøytemidler.

I to prøver tatt av norske jordbær i fjor ble det påvist overskridelse av sprøytegiften tolylfluanid. Begge prøvene var produsert på samme gård. Der var plantevernmiddelet blitt brukt ulovlig.

Da forskning.no i en artikkel forrige uke sjekket giftstoffer i jordbær, fant vi ut at det er noe helt annet enn sprøytegifter du bør bekymre deg for:

 

Kilde:

«Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2016», Mattilsynet, juli 2017. Rapporten

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse