Gråskimmelsopp kan gjøre kort prosess på selv den fineste jordbæra (Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Slik kan vi beskytte de gode norske jordbærene

Forskeren forteller:

Norske forskere jobber på spreng for å beskytte deilig norsk jordbær fra biller og sopp.

6.7 2017 04:00

Hva er det vi alle elsker? Jo, jordbær! Hva er mer smak og duft av sommer enn en skål full av søte, røde jordbær, dyrket med kjærlighet her i Norge? Det finnes ikke.

For å produsere friske og modne bær, som helst bør være fri for rester etter plantevernmidler, er det mange utfordringer for produsentene. Blant de største truslene er jordbærsnutebillen og gråskimmelsopp. Disse kan hver for seg mer enn halvere avlingen. Men verktøyene de har for å møte disse utfordringene er ikke gode nok.

Derfor er det et stort behov på å utvikle nye planteverntiltak, tiltak som like gjerne kan brukes i både konvensjonell og økologisk jordbærdyrking.

Overlever i møte med de vanligste våpnene


Jordbærsnutebilla Anthonomus rubi kutter stilkene til jordbærblomsterknoppene, og kan gjøre mye ugagn i en jordbæråker. (Foto: Gbohne / CC BY-SA 2.0)

Jordbærsnutebillene kutter stilken til blomsterknoppene slik at de visner og det blir hverken blomst eller bær. Nye jordbærfelt bør derfor legges langt fra felt der man har hatt skade. Likevel finne billen som oftest finne frem. Bønder av konvensjonelle jordbær bruker derfor kjemiske plantevernmidler for å bekjempe billene.    

For å hindre utvikling av gråskimmelsopp som gir store råteskader er trolig dyrking i plasttunnel et av de beste tiltakene. Plasttunneler holder plantene tørre når det regner og hindrer soppdannelse.

Men plasttunneler er lite brukt i Norge selv om det er vanlig flere steder i Europa. Derfor bruker konvensjonelle bærprodusenter flere typer kjemiske plantevernmidler for å hindre utviklingen av soppen. 

Etter mange års bruk av plantevernmidler viser både jordbærsnutebillen og gråskimmelsoppen tegn til resistens. Enkeltindivider av biller og sopper har tydeligvis vært motstandsdyktige. Disse har overlevd og egenskapen er blitt videreført til de neste generasjonene. Det gjør de tilgjengelig preparatene mindre effektive.  

Rester av plantevernmidler

Hvert år analyserer Mattilsynet i samarbeid med NIBIO prøver av bær for rester etter plantevernmidler. Dette for å kontrollere at mengden av reststoffer ikke overskrider visse grenseverdier.

I 2015 ble det foretatt 42 prøver av norske jordbær dyrket på friland og 4 prøver fra bær dyrket i plasttunnel. I prøvene fra bær dyrket på friland ble det gjort til sammen 153 funn av rester etter plantevernmidler, et snitt på 3,6 ulike typer plantevernmidler per prøve. I prøvene fra bærene dyrket i plasttunnel ble det funnet et snitt på 6,5 ulike typer plantevernmidler per prøve.

Det skal sies at ingen av disse prøvene var over de gitte grenseverdiene. Men når man i en enkelt prøve kan finne rester etter hele åtte ulike typer plantevernmidler så kan det skape bekymring hos de av oss som elsker jordbær, siden det er dårlig dokumentert hvordan ulike typer plantevernrester kan virke sammen.

Kan vi fange billene uten å spraye bærene?

Over flere år har det blitt forsket på bruk av insektfeller i jordbær. De mest aktuelle fellene er grønne med hvite plater i kryss over en trakt som leder ned i en bøtte med såpevann. Over trakten er det et grovmasket nett som hindrer insekter som humler og bier i å bli fanget.

Fellene har dispensere med duftstoffer fra jordbærplanter og billens feromoner. Disse trekker til seg jordbærsnutebillen. Duftstoffene virker sterkere sammen enn om de ble brukt hver for seg. 

NORSØK og SINTEF prøver nå å utvikle en mer effektiv felle som forhåpentligvis vil fange flere biller. Dette arbeidet får støtte fra Regionalt Forskningsfond Midt-Norge (RFF-MIDT).

Vi har også forsøkt å fange billene

I 2016 ble det gjort et massfangstforsøk av jordbærsnutebillen for å se om det var mulig å redusere skadene, med støtte fra Landbruksdirektoratet.

I et jordbærfelt ved Steinkjer med store insektskader ble det satt ut 200 traktfeller. Fellene ble utplassert tidlig i vekstsesongen.

Mer enn 5000 biller ble fanget, men det var liten fangst tidlig i sesongen da knoppene ble dannet. De fleste billene var unge biller som hadde utviklet seg inne i de avkuttede knoppene.

Med liten fangst tidlig i sesongen ble det ikke noe redusert skade eller større avling.

Bruk av slike insektfeller er derfor ikke et anbefalt tiltak i et etablert jordbærfelt der det tidligere er påvist skade. Likevel kan slike feller ha en effekt om de monteres rundt et helt nytt jordbærfelt. Det kan redusere antall biller som tar seg inn i det nye feltet.

Inngjerding med insektsnett

For på å hindre jordbærsnutebillen i å ta seg inn, er det nå satt opp et høyt gjerde av finmasket netting rundt et nyetablert jordbærfelt. På toppen er det en fals som skal hindre billene å klatre over gjerdet.

Her har det ikke vært dyrket jordbær på mange år og gjerdet ble satt opp før beplantning. Det gir håp om at det ikke var biller i feltet før gjerdet ble satt opp.

Det ble også satt opp traktfeller på utsiden av gjerdet. Det gjør at biller som blir hindret av gjerdet, kan bli fanget i fellene. Planen er at gjerdet skal stå i minst tre år. Prosjektet får støtte fra Landbruksdirektorat.


Slik ser det ut når forsker og artikkelforfatter Atle Wibe bygger gjerder for å stenge ute jordbærsnutebillene. (Foto: Peggy Haugnes)

Ozonholdig vann mot gråskimmel

Et mulig tiltak for å redusere råteskader i jordbær forårsaket gråskimmelsopp er å sprøyte plantene med vann som inneholder ozon.

Behandlingen består i at ozon produseres av en generator montert på en traktor med en vanlig åkersprøyte. Ozonet ledes ned i vanntanken på sprøyta før vannet med ozon sprøytes på plantene. Dette er et tiltak som har gitt gode resultater på vinranker i USA og New Zealand.


Det krever mye arbeid for å beskytte de gode, norske jordbæra fra insekt og sopp. (Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix)

Vinranker har også store utfordringer med soppinfeksjoner. På vinranker som har fått slik behandling, er det blitt redusert soppinfeksjon, men effekten er ikke blitt dokumentert vitenskapelig.  

Ozon er et sterkt oksidasjonsmiddel. Vann tilsatt ozon brukes til desinfeksjon av blant annet produksjonslokaler og utstyr ved meierier, slakterier og havbruksanlegg. Det brukes i likhet med klor til rensing av vann. I USA er ozon også godkjent til bruk på matvarer for å øke holdbarheten. I EU og Norge er det ingen slik godkjenning av bruk av ozon på matvarer.

Ozon i vann forsvinner etter kort tid. Når ozon (O3) brytes ned dannes kun rent oksygen (O2). Ingen skadelige reststoffer dannes. Ozon i gassfase kan virke irriterende på luftveiene, men når det er løst i vann er det ikke kjent at det kan være skadelig for helsa.

Med støtte fra RFF-MIDT og godkjenning fra Mattilsynet vil NORSØK, NLR, REDOX og feltvert teste om bruk av ozonholdig vann kan redusere skade av gråskimmel i et jordbærfelt.

Effekten vil bli vurdert ved å sammenligne med planter behandlet med enten bare rent vann eller kjemiske plantevernmidler.

Om dette forsøket viser at behandling av jordbærplanter med ozonholdig vann reduserer utviklingen av gråskimmel kan dette få stor betydning for bruken av kjemiske plantevernmidler. Men vi trenger mer forskning og offentlig godkjenning før tiltaket kan tas i bruk rundt om i landet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Samarbeidspartnere i jordbærprosjektene

NORSØK Norsk senter for økologisk landbruk, Tingvoll

NLR Norsk landbruksrådgivning Trøndelag SA

Arne Moxnes (feltvert), Steinkjer

REDOX AS, Averøy

SINTEF Materialer og kjemi, Trondheim