På norske myrer modner tonnevis av molter i septembersola. Samtidig jobber forskere og gårdbrukere med å få bærene til å vokse på dyrket mark. Med litt flaks kan molta bli en av nasjonens nye merkevarer.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Eksklusive multebær gulner i heia, og fornøyde nordmenn fyller fryseren med høstgull til vinterbruk. Men mesteparten av bærene står igjen på myrene.
Etter beregningene kan naturen diske opp med så mye som 1000 tonn av godsakene, bare i Troms. Av dette plukkes kanskje så lite som 10 prosent, og ting tyder på at folk flest stadig sanker mindre mat fra norsk natur.
Forskerne ved Planteforsk ser gjerne at nordmenn utnytter denne ressursen bedre, både privat og kommersielt. Bær generelt er eksepsjonelt rike på helsebringende stoffer, og mye kan tyde på at de norske bærene er spesielt sunne.
I så fall kan det bli et større marked for bærene både i inn- og utland, og med tida kan norske jordbrukere kanskje tjene på å dyrke kultiverte bær.
- Men mye kommer an på om vi klarer å bygge en merkevare, tror Inger Martinussen fra Planteforsks avdeling ved Nordnorsk kompetansesenter Holt.
Sunnere i nord?
Forskerne ved Nordnorsk Kompetansesenter Holt vil gjerne ha mer forskning på egenskapene til bær som vokser i nord, siden disse bærene kan ha et spesielt høyt innhold av sunne stoffer.
- Generelt er det slik at planter som vokser opp under stress lager mer av nyttige stoffer som antioksidanter. Derfor har vi lyst til å studere molte og en del andre bær, for å se om det harde klimaet her oppe påvirker kvaliteten på en positiv måte, sier Martinussen.
Er de heldige, kan resultatene av en slik undersøkelse være med på å bygge opp under nasjonale merkevarer med “arktisk” eller “nordlig” kvalitet. Og det er ikke bare de nordligste landsdelene som kan produsere slike produkter, mener Martinussen.
- Arktisk kvalitet kan også gjelde varer fra Sør-Norge. I den store sammenhengen har jo hele Norge et kjølig klima, og fjelltraktene i sør kan være temmelig værharde.
Konkurranse og merkevarer
En særegen, norsk kvalitet kan kanskje være med på å sikre våre hjemlige produsenter, i ei tid hvor konkurransen fra utenlandske produkter blir stadig større. Planteforsk og jordbrukere jobber med å gjøre produksjon av kultiverte molter til en lukrativ business.
- Vi er kommet lengst i verden i dette arbeidet, og har allerede prøveproduksjon i gang. Men det vil nok ta noen år før driften blir lønnsom, sier Martinussen.
Hun tror imidlertid at mye av suksessen også avhenger av produktutvikling og markedsføring.
- Folk vil betale stadig mindre for maten, hvis det ikke er noe spesielt med produktet. Skal vi konkurrere, må vi satse på kvalitet, på smak og innhold av helsebringende stoffer, sier Martinussen.
- Dessuten bør vi kanskje også framheve historien bak produktene. Bare tenk på merkevarer som brie og champagne!
Og hun har jo et poeng. De fleste av oss punger nok ikke ut for ekte champagne utelukkende av smaksgrunner. Vi kjøper den også fordi den er ekte.
Må tenke nytt
Annonse
Spørsmålet er bare om vi klarer å få til noe lignende for norske produkter. Martinussen tror det krever at vi river oss litt løs fra syltetøyet.
- Det er for eksempel et stort marked innen helsekost. I tillegg kan bærene inneholde nye stoffer som kan brukes innen medisinen.
Eller hvorfor ikke til kosmetikk? Et finsk firma har allerede utviklet kremer med bærekstrakt.
- Produktene kan også knyttes opp mot reiseliv. Folk reiser til mat, og til annerledes mat. Vi må bli enda flinkere til å tilby lokale spesialiteter, som benytter norske urter, bær og sopper, avslutter Martinussen.
Og hvem vet? I ei fjern, fjern framtid sitter vi kanskje i en fin, fransk restaurant hvor vi mesker oss med molter til champagnen.
