Forskning mot slapp salat

Det er irriterende å kjøpe en salat som ser frisk og fin ut i butikken som blir dvask eller brun neste dag. Nå har forskerne gjort livet vanskeligere for soppen salatbladskimmel som ødelegger salaten.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Hovedproblemet for salatbøndene er en sopp som heter salatbladskimmel. Det er flere salatsopper, men denne er ekstra skummel fordi den gjerne opptrer i ukontrollerte epidemier, forteller forsker Berit Nordskog som nylig avsluttet sin doktorgrad om den lite populære soppen.

Ikke farlig

Som forbruker lurer jeg på hva som skjer hvis jeg får i meg slik sopp. Er det farlig?

- Det er ikke farlig å spise salat med salatbladskimmel. Soppen produserer ikke giftstoffer. Hovedproblemet med salatbladskimmel er at kvaliteten blir dårligere - at salaten rett og slett ser stygg ut og råtner fortere, sier Berit Nordskog.

Hun påpeker at selv om forskningen først og fremst er rettet mot produsentene er det gode nyheter også for oss forbrukere.

- Et hovedmål for prosjektet har vært å lage en varslingsmodell for når det er hensiktmessig å sprøyte. Dermed blir det ikke sprøytet mer enn nødvendig. Det er en fordel for forbrukerne.

Kunnskap er viktig

Produsentene har fått mye bakgrunnsinformasjon som de har nytte av i sin jobb.

- Det har vært veldig inspirerende å kunne tilby kunnskap direkte til de som har bruk for det, sier Berit Nordskog.

Kunnskapen vil brukes til å bedre konkurransesituasjonen for norsk salat. Norske salatbønder har større sjanse til å hevde seg i forhold til konkurransen fra utlandet når produktet blir bedre, produksjonen effektiviseres og kostnadene blir lavere.

Intense dyrkningsforhold

Salatbladskimmelen opptrer ofte i de viktigste områdene for dyrking av salat. Det dyrkes salat på store områder, og høstes flere ganger i løpet av en sesong.

Dette gjør produksjonen ekstra sårbar for sykdommer. Soppen har også tilpasset seg sprøytingen.

- Det er registrert stor genetisk variasjon innen salatbladskimmel. Det gir en stor risiko for at resistente sorter blir mer mottakelige for sykdommen, og i tillegg en risiko for at soppen utvikler resistens mot plantevernmidler, sier Berit Nordskog.

- Heldigvis har vi ikke opplevd resistens mot plantevernmidler i Norge, men det er et problem vi har sett i utlandet. Ikke minst på grunn av denne risikoen er det viktig å begrense bruk av plantevernmidler, avslutter Berit Nordskog.

Produsentene har selv i bidratt sterkt til finansieringen av forskningen. Doktorgraden ble nylig presentert ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Forskningsarbeidet er utført ved Bioforsk.

Powered by Labrador CMS