Taper millioner på meierireguleringer

- Den regulerte norske meierisektoren fører til store samfunnsøkonomiske kostnader og må dereguleres ytterligere, mener forskere ved Norges handelshøyskole (NHH).

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er en lang tradisjon for regulering av norsk meierisektor. Helt siden 1930-tallet har man regulert produksjonen og utjevnet lønnsomhetsforskjeller som skyldtes produktvalg, transportkostnader og ikke minst meieristørrelse.

Ivar Gaasland og Erling Vårdal ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) ved NHH har nå kartlagt effektene av de tradisjonelle reguleringene innen den norske meierisektoren.

Ved å redusere tilbudet har prisene, og dermed også inntektene holdt seg på et høyt nivå. Utjevningssystemet ga også få incentiver til nyskapning og kostnadseffektivitet, fordi systemet gjorde det mulig å velte merkostnadene ved ineffektiv drift over på forbrukerne og skattebetalerne.

Da det private meieriet Gårdsmeieriene AS i 1997 etablerte seg i det norske markedet med melkeproduksjon i konkurranse med meierisamvirket, ble systemet reformert. Dette presset frem en rekke politiske spørsmål om konkurranseforhold og effektivitet i meierisektoren.

Reformen skulle sikre likeverdige konkurranseforhold mellom alle meieriselskap, samt å utfordre meierisamvirkets sterke innflytelse over forvaltnings- og utjevningssystemet.

Tine dominerer fortsatt

Reformen har ifølge Gaasland og Vårdal i noen grad bedret konkurransevilkårene i sektoren. Bøndene står for eksempel friere til å skifte meieriselskap, og melkekvoter er blitt delvis omsettelige mellom bøndene. Utjevningssystemet har også blitt flyttet fra meierisamvirket til Statens landbruksforvaltning.

Til tross for forandringene er det lite som rokker ved Tines sterke markedsposisjon. Meierisamvirket har fortsatt hånd om 98-99 prosent av melkeleveransene fra bøndene, og det samme forholdet gjelder i sluttmarkedet.

Milliardtap

Gaasland og Vårdal understreker at det først og fremst er prisdiskrimineringen og eksporten, som har vedvart også etter reformen i 1997, som er det største problemet med dagens system.

I den norske meierisektoren har man skattelagt såkalte nødvendighetsvarer som drikkemelk for å subsidiere eksporten av andre meierivarer som for eksempel ost. I 1998 ble det eksportert nærmere 23 millioner kilo hvitost med et tap på hele 780 millioner kroner. Dette tapet finansieres stort sett av norske melkeforbrukere.

Det samfunnsøkonomiske tapet er enda høyere fordi tapsanslaget er beregnet utfra den subsidierte prisen meieriene faktisk betaler for produksjon av melk, nemlig 3,40 kroner per liter, mot omlag seks kroner per liter dersom produksjonen hadde vært usubsidiert. Det gir et samfunnsøkonomisk tap ved eksportproduksjonen på over én milliard kroner.

Billigere melk

En deregulering av systemet vil føre til at selve finansieringsgrunnlaget for eksporten vil forsvinne. I tillegg til den samfunnsøkonomiske gevinsten på én milliard kroner, vil også mer kostnadsbaserte priser på det norske markedet gi gevinster på nærmere en halv milliard kroner.

Det skyldes at med dagens subsidierte priser konsumeres det for mye av de subsidierte varene, og for lite av de usubsidierte. Den totale gevinsten ved en deregulering kan samlet sett dermed bli så mye som 1,5 milliarder kroner.

Forskerne mener også at prisene på meierivarer vil gå ned dersom utjevningssystemet avvikles. For eksempel vil en avvikling føre til et prisfall på nesten 20 prosent for melk, ifølge deres modelleksperiment.

Fremmer bøndenes interesser

Årsaken til at dette ulønnsomme reguleringssystem blir opprettholdt er, ifølge Gaasland og Vårdal, at melkeproduksjonen vil gå ned dersom subsidiene uteblir. Det betyr færre melkebønder.

Slik fungerer Tine på mange måter som et koordinerende organ for å fremme bøndenes kollektive interesser, og dagens system må sees i sammenheng med denne gruppens sterke lobbyvirksomhet.

I de pågående WTO-forhandlingene er det imidlertid fremmet krav som vil føre til at systemet faller. Kravet om total nedbygging av dumpingeksporten, der prisene på eksporterte varer holdes kunstig lave gjennom subsidier, vil være vanskelig å slippe unna fordi dumpingeksport bryter med sentrale WTO-prinsipper.

Gaasland og Vårdal tror også at press fra innenlandske konkurrenter til Tine vil true utjevningssystemet, noe som vil føre til en deregulering i takt med andre industrialisert land.

Powered by Labrador CMS