Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Norges forskningsråd

Hvem bestemmer over frøene?

I mange fattige land kan bondens rett til å forvalte frø i jordbruket være en livsforsikring. For oss alle er denne retten essensiell for å bevare artsmangfoldet i verden.
21.12 2010 05:00


– Bøndenes rettigheter er sentrale for global matsikkerhet, sier Andersen. Foto: Utviklingsfondet

To tredjedeler av de 1,2 milliarder fattigste menneskene i verden lever i rurale områder og er avhengige av tradisjonelt jordbruk. De har ikke økonomi til å kjøpe kommersielt tilgjengelige frøsorter, eller innsatsfaktorene som trengs for å dyrke dem.

Til gjengjeld har de ofte lang erfaring og mye kunnskap knyttet til mangfoldet av lokale sorter innen for eksempel korn, poteter, grønnsaker og frukt.

Ved å dyrke og videreutvikle disse sortene er de med på å bevare og videreutvikle det globale artsmangfoldet, som danner grunnlaget for verdens matproduksjon.

Regine Andersen fra Fridtjof Nansen Instituttet leder et prosjekt som ser nærmere på bønders rettigheter til å forvalte sortsmangfoldet i landbruket. I dette prosjektet står både fattigdomsreduksjon og biologisk mangfold sentralt.

Studerer gode eksempler

– Dessverre kompliserer regelverkene ofte bøndenes rett til å forvalte de frøene de bruker, forklarer Andersen.

Bøndenes rettigheter er en del av den såkalte plantetraktaten, som ligger under FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO.

– I dette prosjektet ser vi på vellykkede eksempler som viser hva bøndenes rettigheter kan bety i praksis. I tillegg ønsker vi å forstå hvordan NGO-er og andre kan bidra til at disse rettighetene realiseres, sier hun.

Regelverket begrenser

Andersen forklarer at det eksisterende regelverket knyttet til forvaltning av frø i stadig større grad tilgodeser frøindustrien, blant annet med mål om å skape nye sorter med større yteevne.

– Det finnes patentrettigheter og planteforedlerrettigheter som kompenserer planteforedlerne for innsatsen og oppmuntrer innovasjon innen planteforedlingen, men disse rettighetene gjør det i mange land vanskeligere for bønder som arbeider med sortsmangfold, sier Andersen.

Slike regler begrenser i en rekke land bøndenes lovlige muligheter til å bytte og selge frø seg i mellom, og stadig flere land vedtar slike regler, ofte som følge av bilaterale og regionale handelsavtaler med land og regioner i nord.

Foreløpig fortsetter likevel denne sedvanepraksisen på landsbygda i de fleste utviklingsland, selv der den er ulovlig, og det er et spørsmål om tid når regjeringer vil sette mer makt bak disse reglene.

– I tillegg kommer reguleringer knyttet til godkjenning av plantesorter og kvalitet på frø. Slike reguleringer skal sikre forutsigbarhet og kvalitet i landbruket, men samtidig hindrer de bønder i å bytte eller omsette det store mangfold av sorter som ikke er godkjent gjennom dette regelverket.

Rettigheter fører til bedre inntjening


Foto: Utviklingsfondet

Forskningsprosjektet har pågått siden 2007 og omfatter blant annet analyser i en rekke land, og identifisering av beste praksis.

– Bedre rettigheter styrker fattige bønders evne til å livnære seg. Vi ser på hvordan enkelte lokalsamfunn har klart å ta tak i disse utfordringene, og forsøker å forstå hvilke faktorer som var avgjørende for å lykkes, sier Andersen.

Forskerne har besøkt lokalsamfunn i blant annet Nepal, Filippinene og Peru, og har gjennom samarbeidspartnere i Etiopia, Syria, Zimbabwe og Mali samlet informasjon.

– En av suksesshistoriene er fra landsbyer i Nepal, der befolkningen har funnet nye måter å utvikle og bruke mangfoldet av «gamle» sorter på. Dette har ført til bedre inntjening for bøndene, forklarer Andersen.

Nå jobber hun med å ferdigstille en bok som skal presentere de forskjellige suksesshistoriene.

Verden trenger mangfold

Bønders rettigheter til å forvalte frø er ikke bare viktige for å redusere fattigdom, men også for å opprettholde det biologiske mangfoldet i landbrukssorter og dermed matsikkerheten i verden.

– Bønder trenger å bytte frø seg i mellom for å kunne bevare og videreutvikle biodiversiteten, hevder Andersen. 

– Det er ikke nok å ha genbanker. Artene må dyrkes og leve videre for ikke å miste egenskapene sine. I tillegg er det knyttet mye kunnskap til sortene og bøndenes arbeid.

Derfor er hun opptatt av at lovverket blir slik at bøndene belønnes for dette bidraget, slik det er nedfelt i Plantetraktaten.

– Sortsmangfoldet er grunnlaget for den globale matsikkerheten og for all matproduksjon i verden. Bøndenes rettigheter er essensielle både for bevaring og bærekraftig bruk av det globale sortsmangfoldet, understreker Andersen.

Jobber for å endre regler


Regine Andersen. Foto: Karin Totland

I Norge har forskerne nylig fått gjennomslag for at regelverket ble myket opp.

– Siden 30. april i år er det tillatt for norske bønder å bytte og selge frø av blant annet gamle sorter seg i mellom når dette ikke foregår kommersielt, sier Andersen.

– I Europa er dette ikke tillatt, og bare sorter som er godkjent av regelverket kan selges gjennom offisielt godkjente såvareforretninger.

Andersen forklarer at ingen av de norske aktørene ønsker strenge begrensninger på dette området, men at vi er forpliktet til å følge EU, siden det er omfattet av EØS.

Lenke:

Forskningsrådets program Norge – Global partner (NORGLOBAL)  

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Er du pasient eller kunde på et sykehus? Vil du ha pleie eller service? Behandlingslinjer er på vei inn i helsevesenet.

For en som er helt fargeblind, framstår verden i svart-hvitt. Uten fargesyn blir omgivelsene uskarpe og sollyset plagsomt.

Programmer for trening av hjernen kan øke hukommelsen og tenkeferdighetene hos eldre. Men mange programmer er ineffektive.