Duften av nybrente kaffebønner er ikke bare forbeholdt menneskelige neser. Forskere har utviklet fargesensorer de mener kan lukte forskjell på Ali og Friele.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Ristede kaffebønner er en velkjent duft for mennesker. Men vi trenger kunstig hjelp for å analysere den godt nok, mener forskerne. (Foto: www.colorbox.no)"
Om den kunstige kaffesnifferen også kan nyte duften, er et annet spørsmål.
Det nye analyseverktøyet kan derimot “lukte” forskjellen på aromaer av ti kaffemerker, og det kan med rimelig nøyaktighet kjenne hvor lenge og på hvilken varme kaffebønnene er ristet, ifølge en ny studie.
Forskerne mener verktøyet kan være en hjelpende kunstig nese, som med en relativ enkel metode, kan bidra i arbeidet med å skille et dårlig kaffeparti fra et godt.
Det skriver nettavisen til tidsskriftet Science, ScienceNOW.
“En dag sønn, skal denne kaffeforskningen bli din!”
Vi kan forestille oss at kjemiker og kaffeforskerveteran Kenneth Suslick ved University of Illinois, Urbana-Champaign, kan ha sagt noe slik til sin sønn, Benjamnin Suslick.
I hvertfall er det gjennom inspirasjon fra farens laboratorium at 17-åringen har satset hardt på arbeidet med den nye kaffestudien, som også er kandidat til å vinne en nasjonal forskningskonkurranse for highschoolstudenter i USA i år.
"Kaffeforskerspire Benjamin Suslick. (Foto: Katherine Allan)"
Faren Kenneth, skriver i en epost til forskning.no at han er svært stolt av at sønnen, som i ung alder er blitt hovedforfatter på en publisert vitenskapelig artikkel.
Suslick senior avslører også litt humoristisk at sønnen allerede drikker kaffe, mens han selv holder seg til te.
Farger med reaksjonsevne
Mellom kaffepausene gjorde den unge forskeren altså forsøk med fargestoffers reaksjon på kaffebønnearomaer med ulike merker og særtrekk, under oppsyn fra veileder.
Suslick dryppet 36 fargestoffer som prikker på en liten overflate. Disse stoffene besto av pigmenter fra mange ulike kjemiske klasser som reagerer med fargeendring i møte med andre kjemikalier, ifølge artikkelen i ScienceNOW.
Så sendte han dampen fra kaffebønner av ulikt merke, ristetid og ristetemperatur mot prikkene av fargestoffer, der de lå på rekke og rad.
Hver av kaffetypene kom til uttrykk gjennom at prikkene endret farge og dannet unike mønstre som beskrives som molekylære fingeravtrykk.
Fargemønstrene som er vist på bildet er en digital representasjon av hvordan fargestoffprikkene reagerte på kaffearomaen, ifølge artikkelen i Analytical Chemistry.
Annonse
"Fargekoder for kaffearoma, her identifisert med kaffemerker. (Foto: Benjamin Suslick)"
Kan brukes i praksis?
Fordi kaffearomaen består av over 1 000 komponenter, som også endrer seg med ristetid- og temperatur, har mange tidligere analysemetoder hatt det problemet at de har vært for upresise.
I den nye studien ble de brukt fargestoffer med pigmenter som har kraftig reaksjonsevne, noe som øker presisjonsnivået.
Suslick håper selv at metoden, fordi den ikke er så altfor kostbar og komplisert, kan bli et hendig verktøy for kaffedyrkere i framtida.
