Nordmenn spør alltid ”Hva spiser du på julaften?”, og da mener man ikke bare i år, men hvert eneste år!

I tillegg vet man at valget egentlig bare står mellom pinnekjøtt, ribbe, lutefisk, kalkun og torsk.

I Frankrike forbindes julemat med eksklusivitet, men ikke med bestemte retter.

– Franskmenn har ikke en fast julemiddag hvert år, og valgmulighetene er flere. Sånn sett mener jeg at Norge har mye sterkere juletradisjoner rundt mat enn Frankrike, sier stipendiat Valérie Lengard.

Få valgmuligheter

Hun er opprinnelig fransk, og forsker på forbrukernes oppfatning og aksept av nyskapning i tradisjonsmat i sitt doktorgradsarbeid ved Nofima Mat på Ås.

– Min familie, for eksempel, har ingen faste tradisjoner på hva vi spiser i julen. Men vi kjøper inn mye god og eksklusiv mat, som røkelaks, snegler, gåselever, kastanjer, østers, and og kalkun.

– Vi koser oss med denne typen mat både til jul og nyttårsaften, ikke bare på julaften. Og vi legger stor vekt på tilberedningen, forteller Lengard.

Mangler ferske råvarer

– Opprinnelse og prosess er viktig i alle land i julen. Frankrike har mer varierte tradisjoner enn oss. Det kan ha sammenheng med at de tradisjonelt har hatt tilgang på flere råvarer hele året.

– I Norge hadde vi lenge begrenset tilgang på ferske råvarer, og det er derfor mer begrenset hva vi har av tradisjonsmat, sier forbrukerforsker Margrethe Hersleth.

Endringer i tradisjonsmat

– Tradisjonsmat og jul henger så tett sammen for nordmenn fordi det er da vi er sammen med eldre og foreldre. Det er ingen andre høytider som samler generasjonene på samme måten, sier Hersleth.

Hun er en av lederne for det europeiske forskningsprosjektet TrueFood der 42 aktører deltar. Hersleth er ansvarlig for forbrukerforskningen i prosjektet.

De har kartlagt holdninger til tradisjonsmat i seks europeiske land, og sett på hvordan forbrukerne ser på mulige endringer i disse produktene.

– Dette er kunnskap som er viktig for matprodusentene i forhold til kommunikasjon og markedsføring. De må jobbe med de riktige endringene slik at forbrukerne får den maten de vil ha, sier Margrethe Hersleth.

Annerledeslandet Norge

Resultatene fra forbrukerstudien ble lagt frem for første gang under et seminar i Paris i oktober. 5000 forbrukere fra Belgia, Frankrike, Italia, Norge, Polen og Spania har deltatt.

Mens nordmenn forbinder tradisjonsmaten med jul og andre høytider, har søreuropeerne og belgierne et mer hverdagslig forhold til den.

Nordmenn er også mindre opptatt av maten er produsert lokalt enn forbrukere i andre land. Blant nordmenn er det ikke uventet færre storspisere av tradisjonsmat.

– Funnene har trolig også sammenheng med vår kjedestruktur. Vi har ikke spesialforretninger i alle tettsteder, sier Hersleth.

– Og Norge har ikke tradisjon med helgemarkeder hvor folk går og kjøper lokalprodusert mat, legger Valérie Lengard til.

- Polakkene er på sin side de som er mest opptatt av tradisjonsmatens historie og ekthet, forteller Hersleth.