Den årlige fylleorgien

Det er snart slutt nå, de siste går vel av stabelen omtrent når du leser dette: Julebordene.
19.12 2002 07:00

Julebordet slik vi kjenner det i dag, er en relativt ny oppfinnelse. Men etterkrigstidens julematorgier har røtter som går langt tilbake.

Julebordet er først og fremst en matfest, men det er også sterkt knyttet til forventninger om sex og fyll.

Selve julebordets festform synes å ha røtter tilbake til de gamle romerske saturnalia-skikkene, altså etterlevninger etter den førkristne romerske desemberfesten, en ukelang løssluppen og kollektiv beruselse der vanlige regler og forbud ble satt til side. Matdelen av festen (derav navnet), stammer på sin side fra det gamle bondesamfunnets skikk med å la bordet stå dekket hele julen igjennom.

Bordet er fremdeles dekket med mange av de samme rettene som sto framme den gang, og her, mellom røkelaks, lutefisk og mørkt øl, finner vi en av de få juleskikker man mener har norrøn-hedensk opprinnelse: Grisehodet med eple i munnen.

Hodet kom i sin tid til Norge som en gammel engelsk tradisjon - men britene mener de igjen fikk ideen fra norrøne vikinger.

Sikre nedtegnelser om julen som en spise- og drikkeorgie går uansett tilbake til middelalderen, mens julebordet slik vi nå kjenner det, altså er en oppfinnelse fra etterkrigstiden.

Det moderne julebords forstadium legges imidlertid til tiden rundt forrige århundreskifte, med fremveksten av turisme og servicenæring. Det ble vanligere, særlig blant byens øvre middelklasse, å reise bort i julen. Både turisthotellene og etter hvert restaurantene i byen begynte dermed etter hvert å tilby egne julemenyer.

Julebord i moderne form har så spredd seg gradvis fra den øvre middelklasse til resten av befolkningen, og fra byene ut på landet.

Det moderne julebordets innhold har forandret seg også de siste tiårene: I tiden rett etter annen verdenskrig og helt fram til ut på 1960-tallet var trolig fråtsingen i mat det som gjorde julebordet mest attraktivt.

Ikke så rart, kanskje, med tanke på de knappe tider Norge hadde vært igjennom.

I dag er matmengden av mindre betydning, i forhold til drikkingen og festingen ellers. Etterkrigstidens julebord er nemlig først og fremst et bedriftsjulebord - med de muligheter det gir for hygge, flørting, sjekking og krangling?

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Siste fra forskningsmiljøene

UiT Norges arktiske universitet

Avanserte måleinstrumenter om bord på forskningsfartøyet «Helmer Hanssen» gjør det mulig å lage egne landskapskart over havbunnen.

NIBIO

Han reiser verden rundt for å lære å lage best mulig sider. Kunnskapen tar han med seg hjem til siderprodusentene i Hardanger.

NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk

Jorda trenger næring for å forsyne plantene. Det plantene trenger, kan vi finne i kloakken og komposten. Men først må forskere finne de riktige metodene for resirkulering.

Siste fra forskningsmiljøene

Universitetet i Oslo

Har du noen gang hatt følelsen av at du gikk for langt, at du kan ha såret noen og burde besinnet deg? Da har du kjent på din kritiske følelse.

Universitetet i Stavanger

Skotsk vindkraft gir arbeidsplasser, reduksjon av klimagasser og sikker kraftforsyning. – I Norge ser vi oss blinde på kostnader, mener forsker.

Havforskningsinstituttet

Strandkrabben er en tøffing og nærmest umulig å bli kvitt når den først har etablert seg. Men en enda tøffere parasitt klarer å utmanøvrere den standhaftige krabben.

Du måtte passe munnen din i vikingtiden. Hvis du fornærmet noen på feil måte, kunne du bli drept der du sto. forskning.no har tatt en kikk på lov og rett i vikingtiden.

Tenk deg å våkne om natten av at du ligger og onanerer. Det skjer jevnlig for kvinner med sexsomni – mens menn oftere tar lidelsen ut på andre.

Oppslagsverket med over 300 000 ord fortel mykje om nordmenns sjølvbilete. Mellom anna syner ordboka at nordmenn er spesielt opptekne av arbeid og effektivitet.

Gjennom bilder skal publikum på kulturhistorisk museum bli bedre kjent med folks liv.