Den årlige fylleorgien

Det er snart slutt nå, de siste går vel av stabelen omtrent når du leser dette: Julebordene.
19.12 2002 07:00

Julebordet slik vi kjenner det i dag, er en relativt ny oppfinnelse. Men etterkrigstidens julematorgier har røtter som går langt tilbake.

Julebordet er først og fremst en matfest, men det er også sterkt knyttet til forventninger om sex og fyll.

Selve julebordets festform synes å ha røtter tilbake til de gamle romerske saturnalia-skikkene, altså etterlevninger etter den førkristne romerske desemberfesten, en ukelang løssluppen og kollektiv beruselse der vanlige regler og forbud ble satt til side. Matdelen av festen (derav navnet), stammer på sin side fra det gamle bondesamfunnets skikk med å la bordet stå dekket hele julen igjennom.

Bordet er fremdeles dekket med mange av de samme rettene som sto framme den gang, og her, mellom røkelaks, lutefisk og mørkt øl, finner vi en av de få juleskikker man mener har norrøn-hedensk opprinnelse: Grisehodet med eple i munnen.

Hodet kom i sin tid til Norge som en gammel engelsk tradisjon - men britene mener de igjen fikk ideen fra norrøne vikinger.

Sikre nedtegnelser om julen som en spise- og drikkeorgie går uansett tilbake til middelalderen, mens julebordet slik vi nå kjenner det, altså er en oppfinnelse fra etterkrigstiden.

Det moderne julebords forstadium legges imidlertid til tiden rundt forrige århundreskifte, med fremveksten av turisme og servicenæring. Det ble vanligere, særlig blant byens øvre middelklasse, å reise bort i julen. Både turisthotellene og etter hvert restaurantene i byen begynte dermed etter hvert å tilby egne julemenyer.

Julebord i moderne form har så spredd seg gradvis fra den øvre middelklasse til resten av befolkningen, og fra byene ut på landet.

Det moderne julebordets innhold har forandret seg også de siste tiårene: I tiden rett etter annen verdenskrig og helt fram til ut på 1960-tallet var trolig fråtsingen i mat det som gjorde julebordet mest attraktivt.

Ikke så rart, kanskje, med tanke på de knappe tider Norge hadde vært igjennom.

I dag er matmengden av mindre betydning, i forhold til drikkingen og festingen ellers. Etterkrigstidens julebord er nemlig først og fremst et bedriftsjulebord - med de muligheter det gir for hygge, flørting, sjekking og krangling?

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Emneord
Sørøya i Finnmark er mest kjent for havfiskefestivalen, men den grønne øya rommer også store muligheter for sauebeite.
”Vær ikke urolig om du ikke hører fra meg på noen uker”, skrev Bill Bray dagen han dro ut på den fatale Operasjon Freshman. Familiene kjempet i flere tiår for å få vite sannheten om hva som skjedde med sønner og ektemenn.

Men europeere vil finne ut av ting selv. Vi kan lære noe av kineserne, mener norsk forsker.

Forskere har oppdaget hvilke deler av hjernen som hjelper oss til kjenne igjen lukter. Med ny bildeteknologi kan forskere se hvor i hjernen det skjer.