Den årlige fylleorgien

Det er snart slutt nå, de siste går vel av stabelen omtrent når du leser dette: Julebordene.
19.12 2002 07:00

Julebordet slik vi kjenner det i dag, er en relativt ny oppfinnelse. Men etterkrigstidens julematorgier har røtter som går langt tilbake.

Julebordet er først og fremst en matfest, men det er også sterkt knyttet til forventninger om sex og fyll.

Selve julebordets festform synes å ha røtter tilbake til de gamle romerske saturnalia-skikkene, altså etterlevninger etter den førkristne romerske desemberfesten, en ukelang løssluppen og kollektiv beruselse der vanlige regler og forbud ble satt til side. Matdelen av festen (derav navnet), stammer på sin side fra det gamle bondesamfunnets skikk med å la bordet stå dekket hele julen igjennom.

Bordet er fremdeles dekket med mange av de samme rettene som sto framme den gang, og her, mellom røkelaks, lutefisk og mørkt øl, finner vi en av de få juleskikker man mener har norrøn-hedensk opprinnelse: Grisehodet med eple i munnen.

Hodet kom i sin tid til Norge som en gammel engelsk tradisjon - men britene mener de igjen fikk ideen fra norrøne vikinger.

Sikre nedtegnelser om julen som en spise- og drikkeorgie går uansett tilbake til middelalderen, mens julebordet slik vi nå kjenner det, altså er en oppfinnelse fra etterkrigstiden.

Det moderne julebords forstadium legges imidlertid til tiden rundt forrige århundreskifte, med fremveksten av turisme og servicenæring. Det ble vanligere, særlig blant byens øvre middelklasse, å reise bort i julen. Både turisthotellene og etter hvert restaurantene i byen begynte dermed etter hvert å tilby egne julemenyer.

Julebord i moderne form har så spredd seg gradvis fra den øvre middelklasse til resten av befolkningen, og fra byene ut på landet.

Det moderne julebordets innhold har forandret seg også de siste tiårene: I tiden rett etter annen verdenskrig og helt fram til ut på 1960-tallet var trolig fråtsingen i mat det som gjorde julebordet mest attraktivt.

Ikke så rart, kanskje, med tanke på de knappe tider Norge hadde vært igjennom.

I dag er matmengden av mindre betydning, i forhold til drikkingen og festingen ellers. Etterkrigstidens julebord er nemlig først og fremst et bedriftsjulebord - med de muligheter det gir for hygge, flørting, sjekking og krangling?

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. 7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.

Annonse

Emneord
Forskeren forteller:Mange gravide blir lagt inn på sykehus og behandlet unødvendig fordi legene tror de skal føde for tidlig. Nå viser ny forskning hvordan de bedre kan forutsi for tidlige fødsler.
Forskeren forteller:Forskere i Norge og India har funnet genmarkører som styrer hvor motstandsdyktig Rohu-karpe er mot bakteriesykdommen Aeromoniasis. 

Hundre år før Michael Jackson hadde vi Geo Jackson. Og på scenen minnet «sand-dansen» hans veldig mye om Michael Jacksons «moonwalk».

Sommeren er festivaltid. Men er det en bokfestival du søker får du vente til høsten. Om sommeren har forfatterne fri.