Kjøttsamvirket har spilt og spiller fortsatt en betydelig rolle i det norske samfunnet. Historien som leder frem til dagens konsern Gilde Norsk Kjøtt har vært svært dramatisk og preget av sterke konflikter på mange fronter.

Yngve Nilsen og Sverre A. Christensen ved Senter for næringslivshistorie ved Handelshøyskolen BI har studert kjøttsamvirkets historie. Resultatet foreligger nå i boken Langs Gilde veier, som er en usminket beskrivelse av historien til Gilde Norsk Kjøtt fra 1931 og helt frem til 2006.

Dramatisk vendepunkt

Inngangen til 1980-tallet utgjorde et dramatisk og avgjørende skille i Kjøttsamvirkets historie. I løpet av få år, gikk man fra et underskudd på om lag 10 000 tonn kjøtt i Norge, til et overskudd på 10 000 tonn. Den viktigste årsaken var at forbrukersubsidiene på kjøtt ble fjernet i 1981.

Overproduksjonen var kostbar for Gildes eiere, og bidro dermed til økt fokus på effektivitet og kostnadsbevissthet, påpeker BI-forskerne. Kjøttsamvirkets utvikling endret retning.

Norsk Kjøtt- og Fleskesentral (NKF), som ble etablert i 1931, hadde i sine første femti leveår stått for ekspansjon og utviking av likeverdige og selvstendige distriktsorganisasjoner. Denne formen for ekspansjon tok slutt rundt 1980.

Fra sentral til konsern

- Kjøttsamvirket har gjennom de siste 25 år vært preget av et stadig økende krav om kostnadseffektivitet, enten det har kommet fra dagligvarekjedene, politikerne eller kundene, skriver forfatterne.

I andre land bidro denne prosessen til oppløsning av de nasjonale landbruksamvirkene, mens i Norge ledet det til etableringen av et nasjonalt samvirkekonsern.

Kjøttsamvirket vei frem mot et slikt konsern var imidlertid brolagt med strid og konflikt, fastslår Nilsen og Christensen. Forfatterne spør seg om ikke de sterke konfliktene som rådde i Kjøttsamvirket på 1990-tallet bidro til konserndannelsen.

- Kanskje ukulturen fungerte som gjødsel for det spirende og konstruktive organisasjonsarbeidet man så senere på 1990-tallet, antyder Gildes historiefortellere.

Etter å ha vært hardt presset politisk, enten av landbruksminister Gunhild Øyangen, EU, eller GATT, var det et livskraftig kjøttsamvirke som deltok i konserndannelsesprosessen mot slutten av 1990-tallet.

- Stoltheten over politiske seire og Gilde-merket blåste nytt liv i organisasjonen.

TV-reklame gav merkestyrke

I 1964 ble Gilde etablert som nasjonalt merke. I 1992 satset Gilde offensivt på bruk av TV-reklame.

- Satsingen på TV-reklamen kan knapt overvurderes, hevder forfatterne som mener Gilde-merkets styrke var et svært viktig bidrag til konserndannelsen.

- Samvirkeidealene ble oppfylt ved at man fant en samlende løsning gjennom en demokratisk prosess. I denne sammenheng var det å oppgi lokal sjølråderett, for å oppnå en gevinst på et høyere nivå, fremholder BI-forskerne.

Spørsmålet er om samvirkeidealene fortsatt vil ha grobunn under den nye konsernmodellen.

Referanse:

Sverre A. Christensen og Yngve Nilsen: “Langs gilde veier - Gilde Norsk Kjøtt 1931-2006”, Dinamo Forlag, 2006. Her kan du lese forfatternes oppsummering.