Blir sinna av slankekur

Holder du fortsatt nyttårsforsettet? En bieffekt av slankekuren kan være at du blir mer tiltrukket av voldelige filmer og sinte politiske budskap.
22.3 2011 05:00


Å overholde gode forsetter kan gjøre deg sinna. Du kan også få smaken på aggressive filmer og sinte politikere. (Foto: iStockphoto)

Er du på slankekur - eller anstrenger deg for å følge opp andre av dine gode forsetter - kan du oppleve positive følelser som mestring og stolthet.

Men du kan også bli mer aggressiv.

Ny studie tyder nå på at du ikke bare kan bli mer sinna, men også mer interessert i aggressive filmer og sinte politiske budskap.

- Forskning har vist at det å utøve selvkontroll øker sannsynligheten for at folk oppfører seg aggressivt mot andre, sier David Gal ved Northwestern University og Wendy Liu ved University of San Diego i en pressemelding.

Dette er altså resultatet av tidligere forskning.

Gal og Liu ville imidlertid se om man også kunne fange opp mer moderate utslag enn direkte aggresjon.

Falling down

De gjorde en serie forsøk for å teste dette og rekrutterte amerikanske studenter som deltagere.

Deltagerne ble for eksempel bedt om å velge én av to filmer der innholdet var sammenlignbart, men der innholdet i den ene var mer relatert til sinne enn den andre.

For eksempel kunne de velge skuespilleren Michael Douglas i Falling Down eller The Game. Førstnevnte handler om en sint manns oppgjør med samfunnet, mens historien i den andre ikke på samme måte er relatert til aggresjon.

Deltagerne kunne også velge mellom andre par av filmer, som filmversjonen av William Shakespeares drama Hamlet - her regnet som en sint film - eller den mer tragiske Romeo og Julie.

Tilsvarende kunne de velge mellom en filmversjon av Alexander Dumas’ hevndrama Greven av Monte Cristo, en sint film, eller en versjon av den lystige De tre musketerer.

Valgte eple

I forkant av filmvalget hadde noen av deltagerne blitt gitt et tilbud om en belønning for å være med i forsøket, og da sto valget mellom et eple og en sjokolade.

Forskerne mener at det å velge eple for mange var et uttrykk for utøvelse av selvkontroll.

Det viste seg at de som i forkant hadde valgt eple oftere valgte sinte filmer som Falling Down eller Hamlet.

Effekten var ikke til stede for de som ble gitt valget mellom eple og sjokolade etter å ha valgt film.

Samme mønster viste seg da andre typer selvkontroll, som økonomisk selvkontroll, ble testet.

Sint politikk

Mønsteret dukket også opp i forhold til andre typer sinte budskap.

I et av forsøkene ble deltagerne stilt ovenfor politiske argumenter for å øke statlige avgifter for å løse et sett samfunnsproblemer. Argumentene ble satt sammen i seks korte taler knyttet til problemene som skulle løses.

Talene ble utformet med det formål å framkalle sinne eller tristhet hos tilhørerne.

De som hadde vist uttrykk for sterkest selvkontroll, var mest mottagelige for de sinte politiske argumentene i denne saken.

Omstridt psykologi

De psykologiske mekanismene bak er omdiskutert. Er det slik at det å utøve selvkontroll på ett område gjør at det glipper på andre områder?

Den nye studien svarer ikke på dette.

Men Gal og Liu konstaterer at det kan være et potensial for markedsførere som tenker ukonvensjonelt. Hva med salg av voldelige dataspill ved siden av grønnsaksdisken?

I et mer alvorlig toneleie peker forskerne på at forbrukere bør være oppmerksomme på at det å styre egen atferd kan føre til sinne.

De foreslår at man kan velge andre strategier for å nå målene sine, der man unngår behovet for å kontrollere seg selv. Det kan være å prøve å styre unna de vanskelige valgsituasjonene eller tenke gjennom situasjonen på forhånd.

Referanse:

David Gal og Wendy Liu: “Grapes of Wrath: The Angry Effects of Self-Control”, Journal of Consumer Research, publisert online 3. mars 2011, kommende publisering oktober 2011. Se lenke her.

Artikkelen er utvidet 22. mars 2011 klokka 09.15.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse