Nå tilbyr AAF en konferanse i oktober som skal være en slik arena.

Hensikten er å skape en årlig foreteelse hvor det er mulig å forfølge temaer og bygge opp delt forståelse og handlekraft basert på det beste fra norsk tradisjon og inspirasjon fra internasjonale miljøer.

AFF, på sin side, ønsker å dra med seg impulser og kunnskap fra denne arenaen inn i lederutviklingsaktivitetene, i arbeidet med toppledergrupper og på programmene på Solstrand.

Bygger på erfaring med ledere

Tanken er at konferansen hvert år skal bygge på de erfaringer AFF gjør med norske ledere i løpet av året. Ut i fra dette vil de sette fram det de mener er de viktigste utfordringene norsk lederskap og norske ledere står overfor.

Norske ledere får altså en unik anledning til å diskutere disse utfordringene sammen med eksperter innen ledelse, næringsliv, kultur, politikk og akademia.

Norske ledere trenger å reflektere mer over egen rolle og kulturelle ballast En slik arena finnes ikke i Norge fra før og Gundersen mener det er på høy tid at ledere kommer sammen og diskuterer dette.

Aksjonsfokus

- Vi er i en situasjon hvor ledere, både i privat og offentlig sektor, drives av aksjonsfokus og kortsiktige perspektiver på prestasjonsutvikling.

- Hvordan makt og autoritet utøves i dette perspektivet, hvordan motivasjon utvikles og vedlikeholdes og hvordan ledere sosialisert i norsk kultur møter andre kulturers premisser, er viktig å ta mer tak i. Dette ønsker vi å legge til rette for og å kommunisere ut til norske ledere, sier Gundersen og legger til:

- Og hvilke rammer for å gjøre dette er bedre enn Solstrand.

- Vi opplever endringer i synet på ledelse og i hvordan styrer, toppledere og konsulentmiljøer tenker om utviklingen av norske bedrifter som vi mener må utfordres og problematiseres.

Reflektert holdning

- AFF etterlyser en langt mer kritisk og reflektert holdning til disse endringene og påvirkningene. Vi blir for fort imponert over nye flasker og ting som glimrer, uten tanke for å etterspørre vitenskapelig dekning eller kritisk refleksjon over hvordan nye tilnærminger går inn i egen kultur og verdigrunnlag.

I dynamikken som oppstår mellom analytikere, finansielle investorer, styrer og toppledere tvinger kortsiktigheten seg frem, medvirkningskulturen settes under press og relasjonen mellom organisasjon og ansatt forandrer karakter.

- Automatisert kontroll gjennom økende fokus på rapportering og en voldsom målingskåthet skaper en intensitet som mange opplever som utmattende og forstyrrende i forhold til reell verdiskapning og langsiktig verdiutvikling.

Undergraver innovasjon

- Rene finansielle perspektiver som tvinger frem aggressive krav om avkastning og verdirealisering, undergraver innovasjon og strukturkapitalforvaltning.

Gundersen mener at det er mange forklaringen på denne utviklingen.

- En lite påaktet og lite påtalt perspektivdreining kommer direkte av den massive strømmen av ledelses- og organisasjonsteori fra amerikanske forsknings- og konsulentmiljøer.

- Herfra pushes en mekanistisk, rasjonell tenking rundt ledelse og organisasjon med stor intensitet og voldsom markedskraft. Gjennom anekdotisk, casebasert formidling dyttes moteretninger innenfor styringstenkningen ukritisk over kulturelle grenser.

Substitutter

- Et stadig klarere mønster er at ledelse erstattes av en rekke substitutter for reell verdimessig og holdningsmessig autoritet i form av ulike målstyrings- og incentivmodeller.

- Denne form for automatiserte autoritet fremstår som en avansert blanding av pisk og gulrot og av enarmede banditter som blinker rødt, gult eller grønt.

Gundersen mener at det er altfor lite respekt for kunnskapsbasert viten innenfor ledelses- og organisasjonsfeltet.

- Denne svakheten medfører at man i liten grad stiller kritiske spørsmål, eller bygger opp tung nok innkjøpskompetanse i bedriftene. Derfor blir det heller ikke fokusert nok på å opprettholde tunge norske kunnskapsmiljøer som kan bidra til å utfordre alt fjaset som selges inn til norske bedrifter, eller som kan transformere generisk kunnskap til vår egen kulturelle kontekst.

Mindreverdighetskompleks

Gundersen mener å spore klare trekk av et skjult mindreverdskompleks her som stimuleres av mangel på kunnskap.

- Man overser, eller nedvurderer i alt for stor grad sterke sider ved norsk næringslivskultur, og er lite interessert i norsk kompetanse og norsk forskning på ledelse og organisasjoner.

- I stedet vender man seg til globale, stort sett amerikanske firmaer, og pynter seg med siste mote. Og moter er alltid kortlevde, det er derfor de er moter.

- Vi ser heldigvis begynnelsen på at både amerikanske og europeiske forskere - også norske - systematisk dokumenterer alvorlige vitenskapelige mangler i store deler av det den såkalte “ledelsesforskningen” frembringer og som kommersialiseres i høyt tempo.

Kulturell motbevegelse

- De mest populære teoriene fremtrer som de svakest vitenskapelig dokumenterte “sannheter”, for eksempel teorien om “situasjonsbestemt ledelse”.

- Samtidig ser vi også en slags europeisk kulturell motbevegelse som utfordrer denne amerikanske tradisjonen ganske kraftig, sier Gundersen.

- På den ene siden har vi det som klart kan sees på som en europeisk motreaksjon på den utviklingen man har sett i næringslivet i USA. Gjennom vår kontakt med europeiske ledelsesfaglige miljøer erfarer vi at denne prosessen faktisk henter energi i den kritiske debatten rundt de innenrikspolitisk og utenrikspolitiske prosessene og lederskapet i USA.

Alternative modeller

- Den kulturelle og politiske debatten smitter også over på våre fagfelt, og styrker det europeiske prosjektet på mange felt. Som en konsekvens ser man etter alternative ledelsesmodeller som også inkluderer den historiske og kulturelle arven som ligger i europeiske land.

Dette er også en viktig utvikling for de skandinavske landene.

- Heldigvis ser vi et stadig økende antall reflekterte toppledere i Skandinavia som uttrykker ganske stor bekymring for den ukritiske importen av amerikanisert management-tenking.

- De ser fra sine styrerom og topplederposisjoner at bedriftskulturer som er tilpasset lokal kontekst forvitrer og langsomt ødelegges som en konsekvens av uvettige endringsprosesser.

Utydelig rolle

- Norske lederes plass i denne debatten synes jeg er for utydelig og svak. Vi har mye å gå på her. Norsk ledelse og ledere har også en utfordring i å finne sin posisjon, sitt bidrag og sitt læringsbehov i det skandinaviske terreng. Mange norske virksomheter med pan-nordisk aktivitet forteller om behov for å arbeid med disse kulturelle utfordringene.

Gundersen peker på at den skandinaviske samfunnsmodellen og våre bedrifter, ledere og medarbeidere har mye å bidra med i ledelsesfeltet.

- Vi ser at ny forskning fra Asia, Europa og USA viser at den skandinaviske bedriftsmodellen og våre ledelsesmodeller egentlig er optimale for den moderne kunnskapsøkonomien.

Konkurransefortrinn

- Grunnleggende sett tror vi at samfunnsmodellen vår og vårt historiske arvegods virkelig gir oss et konkurransefortrinn hvis vi som nasjon satser veldig tungt på kunnskapsintensive virksomheter og kunnskapseksport. Her er det et veldig spennende utgangspunkt og jeg tror dette er et av de temaene vi bør diskutere grundig.

- For norske ledere er dette spesielt viktig å ta opp og det er på høy tid, mener Gundersen.

Han trekker fram at der Norge virkelig har utviklet global spisskompetanse er det veldig lite fokus på overføring og utvikling av denne til eksport eller overføring til andre bransjer som kan utnytte kunnskapen.

Alvorlig trussel

- Det som skjer er at vi mister denne kompetansen og taper fortrinnet til konkurrerende nasjoner. AFF mener å ha dokumentert at dette er en alvorlig trussel sin studie av kunnskapskapitalen i den norske oljeklyngen.

- En fundamental svakhet som driver frem hurtig forvitring av kunnskapskapitalen er manglende samhandling i klyngen, og er ikke det en lederoppgave, så vet ikke jeg.

- Dette må selvsagt skje i samspill med våre myndigheter, våre universiteter og våre interesseorganisasjoner, noe som igjen peker på sentrale lederoppgaver.

- Jeg mener at norske ledere må ta et utvidet ansvar hvis “almenningen” skal bli en arena for helhetlige og nasjonale perspektiver både på forretningsutvikling og lederskapsutvikling.

- Vi i AFF ser det som svært viktig at norske ledere kommer sammen for å diskutere disse utfordringen, sier Gundersen.

Skandinavisk lederstil

Skandinavisk lederstil vekker oppsikt internasjonalt både fra organisasjoner og forskningsmiljøer. Noen vil hevde at det finnes en egen skandinavisk lederstil preget av et egalitært skandinavisk samfunn, med små sosiale forskjeller, flate organisasjoner og involverende beslutningsprosesser.

Den skandinaviske lederstilen er på mange måter skreddersydd for kunnskapsøkonomien og stilen representerer organiseringsformer som ledere over hele verden i dag sikter mot. Blant annet sies den å engasjere den moderne, kompetente ansatte og stimulerer kreativitet.

Livet i norske organisasjoner blir stadig mer internasjonalt. Omlokalisering av virksomheter blir mer vanlig, økt konkurranse fører til krav om innovasjon og nyskapning, og større mobilitet i det internasjonale arbeidsmarkedet og flere multinasjonale selskaper gjør flerkulturelle arbeidssituasjoner mer utbredt.

Mindre konkurransedyktige

Samtidig fastlegges flere lover og regler i internasjonale organer og eksponerer ledere for juridiske regimer som de er lite vant med fra norsk arbeidsliv.

I dette bildet er det oppsiktsvekkende at Norge og norske ledere ser ut til å avvike - også fra de andre skandinaviske landene. Vi fremstår som mindre konkurransedyktige og med ledere som i større grad preges av tradisjonelle (amerikanske) ledelsesverdier.

AFFs lederundersøkelse fra 2002 bekrefter dette bildet ved å vise at norske ledere er mindre opptatt av internasjonale forhold enn tidligere. Mye kan tyde på at norske ledere ikke har tatt internasjonaliseringen helt på alvor.

Særegen norsk lederstil

Det blir interessant å spørre seg i denne sammenhengen om hva det er som gjør at vi ikke når like langt opp som våre skandinaviske naboer og med hvilken forståelse av ledelse møter norske ledere verden? Finnes det en særegen norsk lederstil og representerer denne eventuelt et konkurransefortrinn for norsk næringsliv?

På konferansen vil AFF sammen med deltakerne og innlederne utforske det norske perspektivet på ledelse; hvordan arbeider norske ledere hjemme og hvordan fungerer norsk næringsliv når de skal etablere seg ute i verden? Vi ønsker å skape en arena der norske ledere utveksler synspunkter, reflekterer over egen ledelse i dette perspektivet.