Politiske mål prioriteres så høyt at interessene til organisasjonsmedlemmene skyves helt til side. Det sier Rune Lines, førsteamanuensis ved Institutt for strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole, NHH.

Et nytt perspektiv

I artikkelen “The Structure and Function of Attitudes Toward Organizational Change” (2005) ser han på endringsprosesser i organisasjoner, og medlemmenes reaksjoner på endring.

Her utvikler Lines et nytt og bredere perspektiv innen forskning på endringsprosesser i organisasjoner. Han studerer både kognitive, emosjonelle og atferdsmessige reaksjoner på endring, og han analyserer de positive konsekvensene av en endring.

Dette har skaffet ham prisen Elwood F. Holton III Research Excellence Award, som deles ut av amerikanske The Academy of Human Resource Development for årets beste artikkel i tidsskriftet Human Resource Development Review.

Mer sofistikert lederskap

Interessen for å analysere de positive konsekvensene av endringer har vært svært liten, nesten fraværende, i en forskningslitteratur med fokus på negative atferdsreaksjoner. Lines’ faglige vri vakte oppsikt i 2004, da han var i New Orleans for å presentere en artikkel som også da fokuserte på andre, og positive reaksjoner på endring.

Lines griper tak i problemstillinger som er høyst aktuelle for organisasjoner som gjennomgår store endringer, enten det er snakk om sammenslåing av virksomheter, slanking av organisasjonen eller flytting av et selskap.

- Ledere i offentlig sektor mangler noen ganger kompetanse når de skal gjennomføre endringer i organisasjonen. De vet ikke om endringene har den effekten de ønsker, eller om den kolliderer med kulturen i organisasjonen, sier Lines.

Ironisk

Moderne effektivt lederskap forutsetter en klar erkjennelse av et gjensidig avhengighetsforhold mellom organisasjonen, representert ved dens eiere og toppledere, og øvrige organisasjonsmedlemmer.

Konsekvensen av en slik erkjennelse er at en i langt større grad enn tidligere tar hensyn til organisasjonsmedlemmenes interesser ved utforming av endringer og endringsprosesser, mener forskeren.

Dette betyr i noen tilfeller at en ikke velger løsninger som er foretrukket ut fra et enøyd fokus på eierne/toppledernes interesser, men velger nest beste løsninger fordi disse er mer akseptable, sett ut fra organisasjonsmedlemmenes verdier, mener Lines.

- Jeg synes det er ironisk at en i Norge er i ferd med å bevege seg bort fra et arbeidsliv hvor beslutningstaking og ledelse er basert på balansering av disse interessene. Dette skjer samtidig som at en internasjonalt nettopp fokuserer på fordelene ved en slik balanse, ikke minst som følge av økt spesialisering og kunnskapsbasert arbeid.

- Disse prosessene bidrar selvfølgelig til et arbeidsliv hvor organisasjonenes avhengighet av spesifikke ansatte øker mens de ansatte lett kan finne alternative arbeidsgivere.

Tukles med organisasjonene

- Det tukles mye med organisasjoner i både privat og offentlig sektor. Her finnes nok av eksempler, både fra sykehus og luftfart. Offentlig sektor ter seg noen ganger som kapitalister fra 1920-tallet. Det er dårlig kommunikasjon og dårlig designete prosesser, påstår Lines.

Politiske mål prioriteres så høyt at interessene til organisasjonsmedlemmene skyves helt til side. Det har vi sett resultater av både fra forsvaret, sykehus og luftfart. Når det gjelder for eksempel flyttingen av statlige tilsyn har ikke flytting vært et mål i seg sjøl, mener han. Det finnes alltid mange alternative løsninger for å nå et mål enten dette er distriktspolitisk eller effektivt fungerende tilsyn.

- Dette mulighetsrommet utforskes for sjelden og dermed lander en enkelte ganger på løsninger som er maksimalt uforenlige med verdiene i organisasjonen.

- Men det er vel ikke alltid være mulig å se hvilke uønskede konsekvenser en endring vil føre til?

- En leder med kompetanse skal kjenne organisasjonen. Det er et enøyd fokus på eier- og lederinteressene, som ofte står i motsetning til “de andre”. Noen ganger oppstår det et interessefellesskap, men det er et biprodukt av endringer som er utformet med andre mål for øyet.