På sporet av hvitsnippene

Innkjøpssjefer og ledere med ansvar for markedsfunksjoner er mest utsatt for å bli involvert i hvitsnippkriminalitet. Det mener økonomidirektørene i Norges største bedrifter.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Vi liker kanskje å tro at omfanget av hvitsnippkriminalitet er beskjedent i Norge.

Likevel får vi jevnlig påminnelser gjennom media om at alt ikke er like jomfruelig som vi skulle ønske oss, enten vi snakker om Finance Credit, Undervisningsbygg i Oslo eller Vannverkssaken i Romerrike.

Hvitsnippkriminalitet handler om kriminalitet rettet mot andres eiendom for personlig eller organisatorisk gevinst. Slik kriminalitet utføres med ikke-fysiske midler og ved manipulering og skjuling av aktiviteter.

– Hvitsnippkriminalitet blir begått ved misbruk av makt og tillit. Det er svik, det er med hensikt, det er tillitsbrudd, og det medfører tap for den som utsettes for det, forklarer professor Peter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI.

Han tar i bruk innsikt fra faget kunnskapsledelse for å bidra til å bekjempe økonomisk kriminalitet.

Profil av hvitsnippforbryterne

Ifølge Gottschalk er den typiske representanten for de hvitsnippkriminelle en velstående person med høy utdanning.

Han eller hun har gode venner i viktige posisjoner i samfunnet, og er ansatt i ledende stillinger i lovlige virksomheter.

De hvitsnippkriminelle er personer som nyter respekt og tillit, de har høy sosial status i samfunnet, og de begår kriminelle handlinger i jobben sin.

Studie av norske storbedrifter

Gottschalk har sammen med postdoktor Hans Solli-Sæther ved Handelshøyskolen BI gjennomført en spørreundersøkelse om hvitsnippkriminalitet blant økonomidirektørene i Norges 517 største virksomheter.

Forskerne fikk komplette svar fra 141 bedrifter (som tilsvarer en svarprosent på 27,3).

En person med lederansvar i innkjøpsfunksjonen er mest utsatt for å bli involvert i hvitsnippkriminalitet, mener økonomisjefene som har deltatt i undersøkelsen.

Økonomisjefene er bedt om å vurdere sannsynligheten for hvitsnippkriminalitet for ulike sentrale tillitspersoner på en skala fra 1 (helt utelukket) til 5 (svært sannsynlig).

Innkjøpssjefene får her en sannsynlighet på 3,6 (av maksimalt 5), mens ledere i markedsfunksjonen i gjennomsnitt får 3,5. På tredjeplass over de mest utsatte gruppene, kommer medlemmer av bedriftens toppledelse.

Selskapets eksterne revisor og eksterne advokater kommer bedre ut av undersøkelsen.

Her vurderes sannsynligheten for hvitsnippkriminalitet i gjennomsnitt til beskjedne 2,2 for revisorene og 2,4 for advokatene. Også styremedlemmene kommer rimelig bra ut med en sannsynlighetsskår på 2,5.

Ikke verre i det offentlige

Professor Petter Gottschalk har studert politiets etterforskningsmetoder. (Foto: BI)

Økonomidirektørene blir også spurt om de har inntrykk av at hvitsnippkriminalitet er mest utbredt i offentlig sektor. Her svarer de på en skala fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig).

Ifølge undersøkelsen er ikke tilstandene verre i offentlig sektor enn i privat sektor. I snitt svarer de 2,4 på spørsmålet om de tror det er mest hvitsnippkriminalitet i det offentlige.

Intervjupersonene tror heller ikke finanskrisen har ført til en økning i omfanget av hvitsnippkriminalitet i Norge. På tvers av bransjer ser det ut til at de som har deltatt i undersøkelsen tror hvitsnippkriminalitet er mer utbredt i andre bransjer enn sin egen.

Økonomidirektørene heller mot å være uenige i påstanden om at norske bedrifter generelt er dyktige til å avdekke økonomisk kriminalitet.

Referanse:

Gottschalk, Petter og Hans Solli-Sæther (2010): Rapport fra spørreundersøkelsen om hvitsnippkriminalitet. Undersøkelsen er gjort i forbindelse med utviklingen av et Master of Management program i Ledelse og økonomisk kriminalitet.

Powered by Labrador CMS