Snakketøyet som business

Ledelse, coaching og psykoterapi har det til felles at de står i fare for å bli oppfattet som tomt preik når de mislykkes, advarer BI-forsker Jan Ketil Arnulf.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Propaganda er en langt mer fordekt måte å kommunisere på enn å ty til ropert.

Både ledere, coacher og psykoterapeuter bruker kommunikasjon som sitt viktigste arbeidsverktøy.

Ved hjelp av sine “snakkekurer” prøver de å få folk til å endre seg. De setter seg som mål å utvikle ressurser hos andre.

Ledelse handler om å vekke medarbeidernes interesse for mål og tiltro til egen mestringsevne.

Coaching handler om å skape refleksjon hos ledere og medarbeidere for å gjøre dem flinkere til å påvirke andre, og teknikkene er ofte sterkt påvirket av psykoterapitradisjoner.

Psykoterapi handler oftest om å gi folk et økt handlingsrom for å øke deres evne til å håndtere livene deres, og særlig forholdene til andre mennesker.

Preik og tomt snakk

- Men det er kjempevanskelig å få mennesker til å gjøre noe annet enn det de gjør i dag, enten du er leder, coach eller psykoterapeut, fastslår førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

BI-forsker Jan Ketil Arnulf undersøker effekten av ulike snakkekurer.

Han er programansvarlig for et Master of Managementprogram i Lederutvikling og coaching ved Handelshøyskolen BI.

Arnulf er i sin forskning opptatt av å identifisere fellesnevnere og skillelinjer mellom de tre svært utbredte formene for snakkekurer; ledelse, psykoterapi og coaching.

Minst like viktig for BI-forskeren er det å måle effekter av de ulike snakkekurene.

- Både ledelse og coaching står i fare for å oppleves som preik og tomt snakk når det mislykkes, fastslår Arnulf.

Og mislykkes gjør de ofte, enten de er ledere, psykoterapeuter eller coacher.

- Sannsynligheten for at en toppleder må forlate jobben sin ufrivillig er i dag over 50 prosent, melder Arnulf.

Språkets begrensinger

Folk flest opplever språket som en saklig måte å uttrykke seg på. Dessverre er det slik at sakligheten svært sjelden overbeviser noen om at de burde endre oppfatning.

Det viser seg også at språkets evne til å overbevise andre ofte er mer avhengig av forholdene mellom partene enn de selv er klar over.

- Fordi vi stort sett ikke klarer å skille mellom person og budskap, er både ledere, psykotearpeuter og coacher avhengige av å bygge opp relasjoner for å lykkes, fastslår Arnulf.

Virker snakkekurene?

Alle som driver med ledelse, psykoterapi og coaching, mener at det virker.

- Ganske mange av de som utsettes for det, mener også at det virker, fremholder Jan Ketil Arnulf.

Han finner støtte i sin forskning for at ledelse og psykoterapi faktisk kan være effektivt.

Foreløpig vet vi mye mindre om effektene av coaching. Det vi vet, er at det går an å skrive fakturaer for coaching, og at det har utviklet seg en egen coaching-industri som markedsfører sine snakketjenester.

- Coaching kan virke bra når deltakerne er svært motivert for å lære. De må ha et klart ønske om å øke sin selvinnsikt og bruke tilbakemeldingene for å forbedre forholdet til andre, sier Arnulf.

Coaching virker derimot ikke når lederen eller medarbeideren som coaches ikke er motivert og/eller er uerfaren eller inkompetent.

Referanse:

Artikkelen er basert på Jan Ketil Arnulfs foredrag: ”Ledelse, coaching, psykoterapi og andre snakkekurer” på Kunnskapsfrokost på BI 21. august 2008.

Powered by Labrador CMS