Saken er produsert og finansiert av Handelshøyskolen BI - Les mer
De som ikke prater så mye om kostnader og budsjetter, men som er mer opptatt av å gjøre det som skal til, holder seg innenfor budsjettet, ifølge en ny studie.

Mye prat om å holde budsjettet - lite handling

De som snakker mest om å holde budsjettet, er også de som bruker mest penger og dermed bidrar til budsjettsprekk.

12.5 2016 04:00

De fleste organisasjoner, både i næringsliv og offentlig sektor, bruker budsjetter for å holde orden på økonomien. Ikke alle er like flinke til å holde seg innenfor vedtatte budsjettrammer. Vi leser stadig om kostnadssprekk.

Finnes det noen metode som gjør det mulig å skille ledere som er gode til å holde budsjetter, fra de som ikke er like flinke?

Forsker John-Erik Mathisen har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI blant annet gjort en studie av om ulike typer tankesett kan forklare hvorfor noen lykkes bedre enn andre med å gjennomføre forretningsmessige aktiviteter.

Kan ledernes tankesett si noe om de er tilbøyelige til å gå på en budsjettsprekk eller ikke?

– Ja. Tankemønstre kan bidra til å forklare forretningsmessige resultater, hevder Mathisen på bakgrunn av studien.

Leser tanker

Mathisen har sammen med professor Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI pekt ut tre ulike typer forretningsmessige tankesett hos ledere og entreprenører:

  • Vurderende og utforskende tankesett: Tankemønstre som handler om å vurdere situasjoner og sette seg mål. Folk blir her åpne for å ta inn ny informasjon underveis. Det er liten sammenheng mellom slike vurderende tanker og faktisk gjennomføring.
  • Gjennomføringsorienterte tankesett: Tilstand der alt tolkes ut fra kjente mønstre fra praksis og erfaring. Utfallet blir oftest en form for handling, det vil si gjennomføring. Eller «Just do it!».
  • Automatisering av forretningsmessige tankesett: Gjentagende tanker om forretningshandlinger som melder seg om du er det bevisst eller ei. Tankene kan noen ganger forstyrre andre områder av livet uten at du kan kontrollere det.

Forskerne har utviklet et instrument der de gjennom et spørreskjema kan måle intensiteten i de ulike tankemønstrene hos ledere. De finner at intensiteten varierer.


– For den som har begge beina godt plantet i praksis, kan det være fruktbart med påfyll av ny, relevant kunnskap, sier John-Erik Mathisen, som nylig disputerte til doktorgraden ved Handelshøyskolen BI. (Foto: Torbjørn Brovold)

Noen prater mest, mens andre handler

Mathiesen og Arnulf gjorde en undersøkelse blant 203 prosjektledere i to av Norges største og mest internasjonalt orienterte virksomheter som opererer i to ulike bransjer.

Studien viser at ledere som har veldig bevisste tanker om å være kostnadsbevisste, det vil si at de har et utforskende tankesett, ikke er spesielt kostnadseffektive i praksis. Snarere tvert imot. Ledere som i stedet gjennomfører strategier og tiltak for å holde budsjettet, tenderer å bruke mindre penger enn det som er avsatt i budsjettet.

– De som prater mest om å spare og holde kostnadene nede, ender altså paradoksalt nok opp med å bruke mest penger, spissformulerer Mathisen. De som ikke prater så mye om kostnader og budsjetter, men som er mer opptatt av å gjøre det som skal til, holder seg innenfor budsjettet. Ja de bruker til og med mindre enn budsjettet åpner for, ifølge studien.

Lærer av praksis

Kunnskap som du for eksempel tilegner deg fra skolebenken, er viktige for å planlegge og å sette deg mål. Men boklig lærdom og evnen til å sette seg mål ser ikke ut til å være tilstrekkelig for å lykkes med forretningsmessige handlinger.

For å utvikle evnen til å gjennomføre, gå fra ord til handling, ser det ut til å være nødvendig å pleie omgang med praksis og erfaring.

– For den som har begge beina godt plantet i praksis, kan det være fruktbart med påfyll av ny, relevant kunnskap, sier John-Erik Mathisen.

Referanse: 

John-Erik Mathisen. Elaborating and Implemental Mindsets in Business-related Behavior: An Investigation of the Interface between Cognition and Action. Doktorgradsavhandling, Handelshøyskolen BI,  03/2016. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse