Tung test for norsk jord

Forskere graver seg ned for å teste hvordan utstyr på opptil 36 tonn påvirker norsk jord.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Med 20 tonn gjødsel på tanken blir hele ekvipasjen 32 tonn på jordet. (Foto: Till Seehusen)

Om prosjektet

Prosjekt: Jordstruktur og bærekraftig jordbearbeiding

Prosjektleder: Hugh Riley, Bioforsk Øst
Bioforsk Øst i samarbeid med Universitetet i Kiel og Landbruksrådgiving Sør-Øst

Finansiering: Stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser

Økte priser på mineralgjødsel gjør at husdyrgjødsel har et stort potensial.

Samtidig gjør det at svært tungt utstyr må brukes på åkeren, og arbeidet må ofte gjøres på et tidspunkt når jorda ikke er helt opptørket og er sårbar for store belastninger.

Derfor går forskerne bokstavelig talt i dybden for å se konsekvensene for jordstrukturen.

Store vogner

Leiekjøring med stadig mer effektivt og tyngre utstyr gjør at det er viktig å vite hvordan det fungerer under norske forhold.

Till Seehusen ved Bioforsk Øst Apelsvoll tar sin doktorgrad i på anvendt jordfysikk med jordstruktur og jordpakking som arbeidsområde. Forsøkene med gjødselutstyr med både 10 og 20 tonn på tanken inngår i dette arbeidet.

På forsøksfeltet på Øsaker utenfor Sarpsborg har han og forskere fra Universitetet i Kiel gravd seg ned i forskningen.

Ny måleteknikk

– Vi har gravd en profil og lagt inn sensorer som måler trykkbelastning på 20, 40 og 60 centimeters dybde. Grafene leses av direkte på dataskjermer, og vi ser om jordstrukturen forandrer seg under belastningen.

– I tillegg bruker vi sylinderprøver på de samme dybdene før og etter kjøring for å se hvordan jorda pakker seg.

Till Seehusen i Bioforsk graver seg bokstavelig talt ned i forskningen om jordpakking/jordstruktur.

Seehusen forteller at denne teknikken er utviklet ved Universitetet i Kiel, som har drevet mye med slike forsøk i Tyskland. Men testene herfra kan ikke overføres direkte, da både driftsform og jordforhold er annerledes.

Det finnes lite data fra Norge om hvordan klimaforhold som frost og tining virker på pakkeskader, og om hvordan man kan redusere slike skader over tid.

Mange tester

Forsøkene gjøres i samarbeid med Landbruksrådgiving Sør-Øst på deres forsøksfelt på Øsaker. Her har det vært forsøk med både pløying og direktesåing i 10 år, og dermed kan en sammenligne hva jordbearbeidingen betyr for jordstrukturen.

– Vi kjørte med 10 og 20 tonns gjødselvogn i samme spor både en og ti ganger, og vi får undersøkt konsekvensene gjennom avlingsforsøk med bygg. Senere kunne det også undersøkes hvordan virkningene av frost slår ut gjennom flere år.

– Det er tidligere gjort i Tyskland med dette utstyret, men der går telen ned til rund 10 centimeter. På forsøksområdet kan det gå ned mot 50 centimeter, sier Seehusen.

Han og forskerne fra Kiel drev tidligere i mai en hel uke på feltet, der Knut Erik Holmsen fra Holmsen Maskin Rakkestad stilte med en av sine største vogner. Han driver leiekjøring i Follområdet, blant annet med 20 tonn tunge gjødselvogner.

I forbindelse med doktorgraden er Seehusen med på flere prosjekter. De første resultatene fra prosjektet vil foreligge til vinteren.

Følgeskader

Kjøring med tung redskap på bløt jord er blant de viktigste årsakene til at jordstrukturen ødelegges. Med tett jord blir vannet stående på overflaten og øker dermed øker faren for erosjon og avrenning.

– Dårligere tilgang på oksygen reduserer mineraliseringen av organisk materiale og mineralgjødselen blir mindre tilgjengelig for plantene. Dårligere utnyttelse av gjødslelen gir også økt risiko for utslipp av lystgass (N2O).

Forsker måler kontaktflaten mot bakken. (Foto: Till Seehusen)

Dårligere utnyttelse av gjødselen gir også høyere kostnader og redusert lønnsomhet.

Seehusen poengterer at pakkeskader i dybden på grunn av for tungt utstyr og kjøring under ugunstige forhold er særlig problematisk, da verken tele, planterøtter eller jordbearbeidingsredskaper går dypt nok til å rette opp slike skader.

Powered by Labrador CMS