Etter regn kommer sol?

Tilsynelatende kjærkomne regnskyll kan på sikt bli dystert for afrikansk kvegdrift om beiteområdene ikke forvaltes godt nok. Og med klimaendinger i anmarsj er ikke dette et usannsynlig scenario, konkluderer UiO-forskere i ny analyse.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Med tørre afrikanske beitemarker i tankene, har Kjell Arne Brekke, Bernt Øksendal og Nils Christian Stenseth ved Universitet i Oslo forsøkt å forutse hva som vil skje om miljøforholdene endrer seg som følge av klimaendringer.

I flere områder av Afrika er beitemarker felleseie, såkalte allmenninger, hvor flere bønder slipper beitedyra sine. Dette høres i utgangspunktet ut som en idyllisk ordning, men det kan også by på utfordringer for samarbeid.

Tveegget regn

- Vi lagde matematiske modeller hvor vi la til økt nedbør som en faktor under ulike forvaltingsregimer av allmenningen. Mer regn gir gode vekstvilkår for gresset, og da kan det være fristende for den enkelte bonde å øke sitt antall dyr på marken, sier Stenseth.

- Problemet er at de biologiske systemene i disse områdene har tilpasset seg et tørt klima. Dersom forholdene endrer seg kan det føre til vedvarende ustabilitet i økosystemet. Økt regn for en kortere periode fører til flere dyr, som på sikt kan gi overbeite og sult, forklarer biologiprofessoren.

Paradoksalt nok kan altså regnet føre til dystre forhold på beitemarken dersom den ikke reguleres godt nok.

Allmenningens tragedie

UiO-studien, som nylig ble publisert i det anerkjente tidsskriftet PNAS, er en videreutvikling av milepælartikkelen The Tragedy of the Commons som den amerikanske økologen Garrett Hardin skrev på 60-tallet.

Hardins artikkel utkom i en mildt sagt spent periode for verdenssamfunnet, og han brukte Den kalde krigens våpenkappløp for å illustrere problemet med allmenninger.

Supermaktene sto da overfor et kinkig dilemma, nemlig avveiningen om stadig økning av militærkraften og stadig reduksjon av rikets sikkerhet. Dette dilemmaet har ingen teknisk løsning, men er avhengig av våre moralske verdier og ideer, hevdet Hardin.

Bøndene står overfor en liknende problemstilling: Fristelsen for å øke flokken sin med bare noen få dyr kan være stor for hver enkelt bonde. Men dersom alle tenker slik vil det tære på fellesskapet på grunn av overbeite.

Dette problemet er siden omtalt som allmenningens tragedie.

Ustabilitet

I naturlige dyre- og plantepopulasjoner kan det være store svingninger. I Nord-Amerika er dette kjent gjennom hare- og gaupebestander. Og her hjemme eksploderer lemenpopulasjonen med jevne mellomrom, tilsynelatende ut av ingenting.

Slike regelmessige populasjonssvingninger illustrerer at naturen er dynamisk. Ustabilitet i økosystemer er med andre ord ikke nødvendigvis negativt, men et resultat av naturlige prosesser.

Men hva skjer når det er mennesket som er herre over buskapen? Og hva skjer når klimaet endrer seg?

Tverrfaglig samarbeid

For å ta denne problemstillingen videre, trengtes ikke mindre enn en biolog (Stenseth), en samfunnsøkonom (Brekke), og en matematiker (Øksendal), alle tre tilknyttet Sentre for fremragende forskning (SSF) ved UiO.

"Tverrfaglig samarbeid: Forfatterne bak studien Kjell Arne Brekke (t.v.), Nils Christian Stenseth og Bernt Øksendal."



Sammen har de altså utviklet kompliserte modeller med komponenter fra sine respektive fagfelt for å forutse ulike scenarioer.

- Hardins artikkel illustrerte viktige prinsipper, men han opererte med et statisk økosystem. I vår studie har matematikeren vår, Øksendal, tatt høyde for en økologisk dynamikk i form av nedbørsøkning, og koblet dette mot menneskelig atferd, sier Stenseth.

- Mennesket har en evne til å tenke langsiktig, og kan dermed planlegge etter ulike forhold i økosystemet. Men våre analyser viser at uten et overordnet samarbeid vil ikke systemet kunne holdes stabilt, legger Kjell Arne Brekke til.

Og resultatene er alarmerende. Om ikke eierne regulerer beitingen og hindrer at hver bonde gjør det som er best for seg selv, kan tragedien blir enda verre enn det som ble spådd av Hardin.

Ingen fasitsvar

Forfatterne presiserer at studien kun er en analyse av utfall som følge av miljøendringer, ikke hva som er løsningen.

- Det er mange forvaltningssystemer som fungerer godt i dag, så det trenger ikke nødvendigvis å gjelde alle områder. Dette er et scenario som gjelder under de forholdene som vi har forutsatt i modellen vår.

- For å vite hvilken forvaltningstype som vil fungere best trengs institusjonelle analyser i tillegg, sier Brekke.

Referanser:

Brekke, K. A., Øksendal, B., & Stenseth N. C. (2007) The effect of climate variations on the dynamics of pasture-livestock interactions under cooperative and noncooperative management. PNAS, 104: 14730-14734.

Hardin, G. (1968) The Tragedy of the Commons. Science, 162: 1243-1248.

Powered by Labrador CMS