Saken er produsert og finansiert av Bioforsk - Les mer

Fortsatt overskudd av fosfor

Nye gjødslingsnormer og mer restriktiv gjødsling med fosfor har gitt resultater. Men det er fortsatt overskudd av fosfor i det meste av landbruksjorda i Norge, spesielt i de husdyrtette områdene.
26.4 2010 05:00


Det er fortsatt overskudd av fosfor i det meste av landbruksjorda i Norge, spesielt i de husdyrtette områdene. (Foto: Jon Schärer)

Utfordringen er mer effektivt gjenbruk, hvor husdyrgjødsel er den største ressursen.

– Sterk fosforgjødsling har ført til store overskudd i landbruksjorda i mange land, og fosforforvaltning har i hovedsak fokusert på å redusere negative effekter med forurensning av vann og vassdrag.

– I tillegg bør vi få øynene opp for at verdens fosforreserver er begrenset. Med dagens bruk kan de være uttømt om vel 100 år.

Det sier forsker Anne Bøen ved Bioforsk Jord og miljø, som mener en bærekraftig fosforforvaltning bør fokusere på begge disse områdene.

Effektivt kretsløp

Flere av de tiltakene som er i gang for å redusere fosfortap fra landbruksarealer til vann, vil også bidra til at vi reduserer forbruket av fosfor fra verdens begrensede reserver.

– De nye gjødselnormene er et eksempel på det. Samtidig bør vi fokusere på å få til effektive kretsløp for fosforet som finnes i matkjeden. Det gjelder både fosfor i husdyrgjødsel, organisk avfall og avløp, fremholder Anne Bøen.

– Klarer vi å utnytte disse kildene bedre, vil vi belaste verdens begrensede fosforreserver mindre.

Bygger opp reserver

– Det meste av fosforoverskuddet som vi tilfører matproduksjon blir værende igjen i landbruksjorda. Det betyr at vi fortsatt bygger opp fosforreservene i jorda. Denne ubalansen ser ut til å være særlig stor i en del husdyrtette områder.

Det sier seniorforsker Arne Grønlund ved Bioforsk Jord og miljø.

Han viser til at gårdsbruk med husdyr har i gjennomsnitt 1,5 kilo fosfor per dekar jordbruksareal tilgjengelig gjennom husdyrgjødsla.

– Det kan utnyttes bedre over et større areal i dag, påpeker Grønlund

Redusert gjødsling

Dagens gjødslingsnormer tar større hensyn til fosforbehovet enn tidligere. Med prinsippet om balansert gjødsling skal man tilføre like mye fosfor som man tar ut gjennom avlingen.

Er det mye plantetilgjengelig fosfor i jorda, skal man i utgangspunktet bruke denne reserven.

– I sum ser vi at det likevel tilføres mye mer fosfor enn det plantene tar opp. For noen år tilbake tilførte vi rundt 27 000 tonn fosfor årlig gjennom mineralgjødsel, husdyrgjødsel, slam og kjøttbenmjøl, sier Bøen.

– Men nye gjødslingsnormer og endringer i bruk av avfallsbaserte produkter ligger årlig tilførsel nå rundt 24 000 tonn.

– Uttaket gjennom avlinger tilsvarer rundt 14 000 tonn fosfor. Det betyr at overskuddet ligger på om lag 10 000 tonn. Rundt 10 prosent av dette fosforet tapes til vassdragene, resten blir værende igjen i landbruksjorda.

Anne Bøen understreker at det er usikkerhet rundt noen av tallene. Men det er ingen tvil om at bruken av fosfor er langt større enn det som blir tatt ut gjennom avlingene for landbruket som helhet.

Avfall og slam


Anne Bøen ved Bioforsk Jord og miljø.

I Norge samles det årlig inn 5000 tonn fosfor gjennom avløpsslam og organisk avfall fra matkjeden. I dag utnyttes denne ressursen bare i begrenset grad.

– Det ser ut som forbruket av fosfor i mineralgjødsel vil stabilisere seg rundt 8 000 tonn. Dersom man tilbakefører fosfor fra avfall og avløp på en effektiv måte, ligger det et potensial til å erstatte en god del av fosforet som man i dag tar fra de globale reservene, sier Bøen.

Rundt 40 prosent av fosforet som samles inn fra avløp og avfall tilbakeføres til landbruksarealer. Likevel er det i dag bare en fjerdedel av fosforet som tilbakeføres som har en tilgjengelighet som gjør at det har potensial til å erstatte mineralsk fosfat.

Plantetilgjengeligheten av fosfor i resirkulerte produkter varierer svært mye. Slam inneholder mye fosfor, men tilgjengeligheten er liten – dagens slam er derfor lite effektivt som fosforgjødsel. Mye av fosforet som tilbakeføres til landbruksarealer med slam vil derfor bare forbli i jorda.

– Det finnes mange løsninger for å få til mer effektive fosforkretsløp. Utfordringene ligger både i tekniske løsninger, hvordan ulike behandlingsløsninger påvirker fosforets tilgjengelighet og hvordan man i praktisk bruk får mest mulig fosforeffekt ut av de resirkulerte produktene, sier Bøen.

Fosfor fra havet

– Vi bør også undersøke mulighetene for å utnytte fosfor fra havet. Som fiskerinasjon tar vi opp mye fosfor fra havet hvert år. En del av fosforet fra fiskeri- og havbruk havner i avfall og biprodukter. Det kan ligge muligheter i å utnytte dette som fosforkilde i landbasert matproduksjon.

Forsker Anne Bøen understreker at det uansett er summen av mange tiltak som må til dersom vi skal redusere vår belastning på verdens begrensede fosforreserver.

Hun og forskerne ved Bioforsk Jord og miljø etterlyser også et politisk engasjement for å sette fosfor som begrenset ressurs på dagsorden.

– Etablering av fosforkretsløp krever utviklingsarbeid på mange nivå. Det er også behov for kunnskap for å si mer om hvor kostnadseffektive ulike tiltak vil kunne være.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fosfor

Fosfor som brukes i mineralgjødsel eller som tilsetningsstoff til fôr blir skaffet fra råfosfat. Det finnes ingen sikre tall for verdens ressurser av råfosfat, men anslagene ligger på mellom 80 til 130 år, avhenging av befolkningsøkning og andelen animalske produkter.

At fosfor er en begrenset ressurs kan virke som et paradoks. Den finnes enorme mengder fosfor her på kloden.

Fosfor er rangert som nummer 12 av grunnstoffene etter forekomst i jordskorpa og er forholdsvis jevnt fordelt i jord, vann og biomasse. I naturlig jordmonn er imidlertid innholdet så lavt at fosfor vanligvis er en vekstbegrensende faktor for de fleste jordbruksvekstene.

I jordbruket er det derfor nødvendig å tilføre fosfor som gjødsel, både for å oppnå en tilfredsstillende avling og for å kompensere for det fosforet som fjernes fra jorda gjennom avlingen.

Kilde: Seniorforsker Arne Grønlund, Bioforsk Jord og miljø