Darwin «evolusjonerer» litteraturvitenskapen

Forskere har begynt å vende blikket mot Darwin når de skal analysere skjønnlitteratur.
10.6 2012 05:00


(Foto: Public domain/Colourbox (redigert))

Hvem husker vel ikke litteraturanalyse fra skoletiden? Fargesymbolikk, fallossymboler og fallerte karakterer i sosialrealistiske tekster var på timeplanen igjen og igjen.

Men framtidens skolebarn kan få en helt annen opplevelse hvis en av de store tendensene innenfor litteraturvitenskap for alvor slår igjennom.

«Litterær darwinisme» stormer fremover i USA og blomstrer så smått i Danmark. Målet er å åpne opp litteraturvitenskapen for innsikter fra andre vitenskaper, særlig biologien og psykologien.

Biologi kan forklare litteraturen

Mathias Clasen er en av de første danske forskerne som for alvor har arbeidet med litterær darwinisme. Hans nye doktorgradsavhandling er en analyse av horrorsjangeren, basert på den litterære darwinismens redskaper.


Skilpaddene på Galapagosøyene var med på å sette det hele i gang for Charles Darwin. I dag stormer litterær darwinisme fram i USA og begynner så smått å fenge i Danmark.

– Litterær darwinisme, eller evolusjonær litteraturvitenskap, handler om å bruke innsikter fra evolusjonsbiologi og evolusjonspsykologi til å forstå litteratur, forteller Clasen.

Den baseres på en biologisk, evolusjonær forståelse av menneskers kreativitet, og derfor må man også bruke redskaper fra evolusjonsbiologi og evolusjonspsykologi til å forstå slike uttrykk.

– Den enkle utgaven er å se etter evolusjonære fenomener som reproduksjon i tekster. For eksempel at Shakespeares Othello handler om seksuell sjalusi og forskjellige paringsstrategier hos hanner og hunner, noe man ser hos alle dyrearter som formerer seg seksuelt.

– Men da har man egentlig ikke kommet så langt i forståelsen av teksten. Det videre arbeidet krever for eksempel at man prøver å integrere forfatterens personlighet, som også er biologisk betinget, samt et blikk for den kulturelle konteksten, som i mer tradisjonell tekstanalyse, forklarer Clasen.

Gir plass til kultur

Clasen er også arrangør av et symposium om alternative forståelser av fortellinger som er blitt avholdt på Aarhus universitet.

Her har forskere fra Belgia, USA, Sverige og Danmark vært samlet, og flere av dem arbeider med litterær darwinisme.

En av dem er Blakey Vermeule, professor i engelsk ved Stanford University. På symposiet forklarte hun at mange humanister så langt har vært skeptiske til dette feltet.

– Humanister har lenge vært frustrerte over at litterær darwinisme ikke er gir plass til kulturen, men fokuserer på en snever, biologisk tolkning av følelser og motiver. De har problemer med å se hvordan en maskinell forståelse av hjernen, slik den tidlige nevrovitenskapen presenterte, kan konkurrere med store, litterære og filosofiske verker, sier hun.

Dracula er mer enn et rovdyr

Ifølge Vermeule holder naturvitenskapen og de humanistiske fagene faktisk på å åpne seg mot hverandre. Og Mathias Clasen er enig.


Skal man forstå Dracula, er det ikke nok å se ham som et rovdyr - kulturelt betinget frykt fra tiden da boka ble skrevet, finner også vei inn i teksten, forklarer Mathias Clasen. (Ill.: clipart.com)

– Litterær darwinisme avviser ikke kultur, men ser den som en del av det biologiske. Hittil har man kanskje oversett kulturbegrepet, men de ledende forskerne på feltet forsøker nå å integrere blikket for kultur. Skal man forstå Dracula, er det ikke nok å se ham som et uttrykk for et rovdyr. Det er også kulturelt betinget frykt fra den tiden som finner vei inn i teksten, for eksempel bekymring over kjønnsrollene som var i endring, forklarer han.

Hvorfor holder Hamlet?

Denne tilnærmingen kalles «biokulturell». På symposiet fortalte den svenske forskeren Marcus Nordland fra Gøteborg Universitet om nettopp den biokulturelle modellen.

Nordlund har blant annet forsket på om det er et grunnleggende trekk ved den menneskelige naturen å fortelle historier. Han mener kultur er en slags natur, og analysen foregår på tre nivåer:

  • Det pan-humane (eller allmenngyldig menneskelige)
  • Det kulturelle

  • Det individuelle

– Hvis vi bruker Hamlet som teksteksempel, er det særlig kulturelle og individuelle trekk som har betydning for at teksten fremdeles er blant Shakespeares mest populære tragedier. Det spesielle ved Hamlet er mysteriet, men som med andre kulturelt betingede begreper endrer vår oppfatning av et «mysterium» seg med tiden, akkurat som vår oppfatning av skjønnhet. Derfor burde Hamlets popularitet, hvis den er bundet opp til mystikken, endre seg. Men det gjør den ikke, fortalte Nordlund.

Personlighetstrekk styrer valget av litteratur

Marcus Nordlund forklarer i stedet Hamlets popularitet ved hjelp av evolusjonsbiologien.

– Det er individuelle personlighetstrekk som åpenhet som gjør at vi er tiltrukket av mystikken, forklarte han.

– Det er ikke bare kultur som er avgjørende for at vi fremdeles leser Hamlet. Det er i høyere grad biologisk bestemte personlighetstrekk som gjør at noen mennesker blir tiltrukket av mystikk. For eksempel viser psykologisk forskning at personlighetstrekket åpenhet er avgjørende for et menneskes interesse for estetiske opplevelser.

Psykologisk forskning har vist at personer som er svært åpne for opplevelser, også er svært interesserte i estetiske opplevelser – og annen forskning viser at åpenhet er en generell faktor innenfor estetikken og kreativitet.

Litteraturvitenskap må åpne seg opp

For Mathias Clasen er tiltrekningen ved litterær darwinisme klar.

– Jeg er tiltrukket av den store visjonen som ligger bak: At man som litteraturforsker kan se seg selv som en del av et større prosjekt som går ut på å forstå hva det vil si å være menneske, forteller han.

Kritikere påpeker at det kan minne om et forsøk på å legge alle andre disipliner inn under naturvitenskapen.

Men så langt ønsker ikke darwinistene å gå, forteller han.

– Vi ønsker å finne ut hvordan vi så kan sette litteraturen inn i et paradigme hvor alle vitenskapelige disipliner henger sammen, mer enn å se litteratur som noe helt unikt som krever helt unike verktøy. Hvis vi kommer ut av den lukkede litteraturverdenen, får forskningen også mye større relevans.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Bruker forfatterne virkelig Darwin?

Når man analyserte tekster på skolen, ble man ofte i tvil om forfatteren virkelig tenkte over navnesymbolikk og fallossymboler når han skrev tekstene sine.

Ifølge Mathias Clasen har Darwin til gjengjeld inspirert mange forfattere.

– Det er mange forfattere som inspireres direkte av evolusjonsteorien. Jeg har selv skrevet om en kanadisk forfatter, Scott Bakker, som svært bevisst arbeider med evolusjonspsykologi og neurobiologi. Det gjelder også en del danske forfattere, blant annet Herman Bang, Johannes V. Jensen og særlig J.P. Jacobsen, forteller han.

Fakta:

Litterær darwinisme er tett knyttet til evolusjonsbiologien og psykologien, som i stigende grad orienterer seg mot biologi. Feltet står i opposisjon til sosialkonstruktivisme som hevder at alt er sosialt konstruert.

Litterære darwinister tror det finnes noen grunnleggende funksjoner i hjernene våre som ikke er sosialt konstruerte, for eksempel følelser. For eksempel er hjernen naturlig innstilt på å lese av smil, som selv blinde barn bruker til å uttrykke glede