- Vi ønsker å utvide og nyansere både elevenes, lærernes og bibliotekarenes forhold til H.C. Andersen. I en tid hvor barn og unge møter mange kulturelle tilbud, er det viktig å fornye undervisningen og vise at dikteren fortsatt har mye å gi, selv om han skrev sine tekster i en helt annen tid, sier stipendiat Anna Karlskov Skyggebjerg ved Center for Børnelitteratur ved Danmarks pedagogiske universitet.

En av utfordringene forskerne har grepet tak i, er hvilken kunnskap barn og unge faktisk har om H.C. Andersen. Det er interessant, mener Skyggebjerg, det gir et bedre grunnlag for hvordan man kan innrette undervisningen i skolene.

“Ti på topp”

Av H.C. Andersens store produksjon på 156 titler, kjenner 13-14-åringene i gjennomsnitt ni eventyr. “Den grimme Ælling” som trolig også ville rangere høyt på en tilsvarende undersøkelse i Norge, ligger på topp. Deretter følger Fyrtøiet, Kods-Hans, Prinsessen på Ærten, Den lille Pige med Svovelstikkerne, Tommelise, Den standhaftige Tinsoldat og på niende plass Den lille Havfrue.

Blant de 20 hyppigst omtalte eventyrene finnes det også eventyr H.C. Andersen ikke har skrevet selv, som for eksempel Hans og Grete, Rødhette og Tornerose.

- Når barna også nevner eventyr som ikke er skrevet av H.C. Andersen, viser det at de først og fremst forbinder H.C. Andersen med eventyr, uansett hvem som har skrevet dem.

- Det er i og for seg interessant, i og med at H.C. Andersen faktisk skrev langt mer enn eventyr. Hans første bøker var romaner, og det var romanene han trodde ville gjøre ham til dikter, sier Skyggebjerg og legger til:

- Dersom man ønsker en fornyelse av H.C. Andersen, tror jeg det er viktig at man også tar opp reiseskildringene, diktene og selvbiografiene i undervisningen. Her møter man tekster som viser en helt annen side av H.C. Andersen, som rommer andre litterær utfordringer.

Disney og Tivoli

En forklaring på hvorfor barna kjenner en såpass begrenset mengde av H.C. Andersens eventyr og historier, kan være at det er nettopp dette knippet eventyr som ofte filmatiseres og dramatiseres, og at det er de som stort sett finnes i de samlingene barn får til dåpen eller skolen bruker i sin undervisning.

Det er disse eventyrene barna møter i bildebøker, lettlestbøker og små pixi-utgaver. Det er også disse eventyrene man for eksempel møter i Den flyvende Kuffert i Tivioli i København

- Den uoffisielle kanonen vi har oppstilt, på i alt 16 eventyr, er en del av vår kollektive bevissthet. Det er de eventyrene barna oftest møter, enten det er i hjemmet, på skolen eller i mediene. Men den vil aldri være statisk.

For eksempel var Den onde Fyrste et meget populært eventyr under andre verdenskrig, mens det i dag er få som kjenner det. I England er for eksempel De røde sko et av de mest populære eventyrene, mens det er bortimot glemt i Danmark.

Hvilken versjon av eventyrene møter så barna? For det er ikke slik at barna nødvendigvis møter originalversjonene. “Den lille Havfrue” vil mange barn sannsynligvis kjenne som Disneys tegnefilm fra 1989, og mange andre populærutgaver kan også være sterkt omskrevet og resyméaktige.

- Alt i alt viser undersøkelsene våre at barna har et forhold til H.C. Andersens eventyr. Men vi syns samtidig det er noe betenkelig at bare fire eventyr nevnes av mer enn 50 prosent av barna.

- H.C. Andresens eventyr er med på å bære dansk språk og kultur videre. Går de i glemmeboken, vil for eksempel en mengde utrykk som “keiserens nye klær” bli revet løs fra sin sammenheng og til slutt kanskje miste sin betydning, sier Skyggebjerg.

Ulykkelig kjærlighet

Interessen for H.C. Andersens person har alltid vært stor i Danmark. Det viser også den landsdekkende elevundersøkelsen ved Center for Børnelitteratur. Når barna blir spurt om hva de vet om dikteren, svarer de fleste med stikkord som: født i Odense, fattig, stor nese, hadde høy hatt, berømt, ulykkelig kjærlighet, var homoseksuell?

Barnas svar tyder på at de har lært om H.C. Andersen på skolen, forteller Skyggebjerg. Mange har hatt prosjektarbeid, og det er ofte detaljer som går igjen. For eksempel at moren hans var vaskekone og drakk snaps for å holde varmen.

Mange fokuserer på hans seksualitet, men her legger gjerne gutter og jenter vekt på forskjellige ting. Guttene er opptatt av at han kanskje var homo, mens jentene fokuserer på den ulykkelige kjærligheten og de mange forelskelser som ikke ble gjengjeldt.

Mange har kunnskap om at han var godt kjent ute i verden, at det er laget statuer av ham og at det finnes et museum og et barnekulturhus i Odense. Og selvfølgelig at det finnes en forlystelse, Den flyvende Kuffert, i Tivoli. Men det finnes også feiloppfatninger og misforståelser. For eksempel at han døde ung og ikke ble kjent i sin tid.

- Undersøkelsene viser at barna er interessert i H.C. Andersens som person og hans liv. Men samtidig grunn til å si at det bildet barn - og ganske sikkert mange voksne - har av ham, er nokså stereotypt.

- Det er de sære og spesielle sidene ved ham som fenger. Det er derfor en stor utfordring for lærerne å forsøke å nyansere dette bildet av dikteren og hans liv, mener Skyggebjerg.

- For denne fokuseringen på den litt klossete, barnlige og pussige mannen, blir ofte stående i veien for tekstene hans. Det er viktig å prøve å løsrive H.C. Andersens tekster fra den rent biografiske forståelsesmåten.

Brede analyser

Et annet av prosjektene som har vært kjørt i regi av CfB, er et litteraturpedagogisk prosjekt i åttende og niende klasse med hovedvekt på tekstanalyser.

- H.C. Andersen er en fascinerende person og forfatter, også når man er 15 år gammel. I tekstene hans ligger muligheter til identifikasjon, refleksjon og erkjennelse. Og avstanden i tid mellom da de ble skrevet og i dag, trenger ikke å være noe hinder for opplevelsen og forståelsen av tekstene, oppsummerer Skyggebjerg.

Hensikten med dette prosjektet var å utvikle en mer nyansert undervisning som kan utvide skoleelevenes kunnskap om H.C. Andersen og forfatterskapet hans.

Man ønsket blant annet å trekke frem mindre kjente tekster og arbeide med velkjente tekster på en ny måte, gjennom blant annet litteraturanalyse, bilde- og filmanalyse, og skriftlige oppgaver.

Blant de tekstene elevene arbeidet med, var de såkalte ting-eventyrene, hvor H.C. Andersen puster liv i døde ting (jfr. Den standhaftige Tinsoldat).

Spørsmål som skulle besvares var blant annet disse: Hvordan og i hvilke miljøer fungerer de levende tingene? Hvilke karakteregenskaper har de? Hvilken overensstemmelse er det mellom tingenes ytre utforming og deres psykologi. Hvilke menneskelige egenskaper, følelser og livsforløp blir fremstilt? Hvilke replikker sier de levende gjenstandene? Hva har forfatteren oppnådd ved å velge ting som hovedpersoner?

Livet i kjøleskapet

Etter analysefasen fikk elevene i oppgave å skrive sitt eget ting-eventyr. Det ble en rekke morsomme historier om livet i skolesekken, i kjøleskapet, på tørkeloftet, verkstedet og så videre, fortelle Skyggebjerg.

- Formålet med denne oppgaven var selvsagt ikke at elevene skulle måle seg mot H.C. Andersen, men at de skulle utvikle deres analytiske egenskaper og samtidig utvide sin fantasi, sier Skyggebjerg og legger til at tilsvarende kritiske undervisningsopplegg ble gjennomført for noen av H.C. Andersens dikt, hans samtid og prosatekster.

Resultatene av prosjektet viser at elevene i åttende og niende klasse er i stand til å arbeide med tekster og metoder som tidligere ble regnet for vanskelige for grunnskolen.

Samtidig viser prosjektet at elevene har fått et mer reflektert utbytte av tekster som tradisjonelt har vært lest i lavere klassetrinn. Prosjektet viser også har også gitt en dypere forståelse for H.C. Andersens samtid og den romantiske epoken.

- Dessuten har det vist seg at det kan la seg gjøre å overvinne den store avstanden i tid mellom tekstene og elevene, uten å endre på tekstenes form.

- Når elevene først er fanget inn i det andersenske univers, er ikke fremmede tanker, ord og begreper et hinder for fascinasjonen. Mange av elevene har gitt uttrykk for at H.C. Andersens tekster taler direkte til dem, avslutter Anna Karlskov Skyggebjerg.