Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Gutter leser hele tiden

– Jeg leser ingenting. Det svarer mange gutter når de blir spurt om lesevaner. I virkeligheten leser de hele tiden.
14.4 2010 05:00


Gutter har en mye smalere leseinteresse en jenter. Mens jenter er «altetende» leser gutta bare det de er interessert i. (Illustrasjon: Jon Solberg/Shutterstock)

Flere studier har konkludert omtrent slik: Gutter er ikke interessert i lesing. Gutter leser mindre enn jenter og gutter leser dårligere enn jenter.

Et forskningsprosjekt ved Høgskolen i Vestfold som omhandler lesing av fagtekster i skolen, har vist at holdninger til lesing blant gutter og jenter varierer sterkt.

Mange elever oppfatter at lesing handler om lesing av skjønnlitteratur. Og de relaterer i all hovedsak lesing til norskfaget.

– Både gutter og jenter leser faktisk hele tiden, slår forskerne Bente Aamotsbakken og Norunn Askeland fast.

Lærerne må bevisstgjøres


Norunn Askeland og Bente Aamotsbakken. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

– Når gutter leser, dreier det seg ofte om tekniske ting. Guttene leser teknikkmagasiner, bruksanvisninger, blader om modellbygging og tekster om hvordan dataprogrammer er bygd opp. I tillegg leser de mye på skjerm.

– Men dette regnes ikke som ordentlig lesing. Derfor tenker mange gutter ikke på seg selv som lesere, sier forskerne.

Aamotsbakken og Askeland har gjennom observasjoner og intervjuer undersøkt lesing av fagtekster på 2., 5. og 8. trinn i skolen, også blant minioritetsspråklige elever.

Prosjektet har vist at både gutter og jenter leser mye på skjerm, men at de har ulike preferanser når det kommer til valg av tekster.

Guttene bør bevisstgjøres på at de faktisk leser, mener de to forskerne. Men for å få til det, må faglitteratur og den litteraturen gutter velger å lese verdsettes høyere, ikke minst blant lærere.

– Lærebøker er også faglitteratur og fortjener også mer oppmerksomhet fra lærere og forskere, mener de to forskerne.

Kart, figurer og grafikk

Forsker Astrid Roe ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo har studert lesing og kjønnsforskjeller gjennom nasjonale leseprøver og den internasjonale PISA-undersøkelsen.

I forbindelse med PISA+ har hun også intervjuet 42 elever på 9. trinn om deres lesevaner.


Astrid Roe. (Foto: UiO)

Hun ser en klar sammenheng mellom resultatene.

– Jenter leser gjennomgående mye bedre enn gutter når det er snakk om skjønnlitterære tekster.

– Men når det gjelder tekster som inneholder kart, figurer, grafikk eller hvordan man skal forstå billedlige framstillinger, så gjør også guttene det bra. Ja, kanskje til og med litt bedre enn jentene, forteller Roe.

Å lese bra betyr for forskerne å kunne forstå og fortolke en tekst. Leseren skal også kunne reflektere rundt teksten og uttrykke kritiske meninger om den. Kan elevene det, har de god lesekompetanse.

Roe sin forskning viser at mange gutter er gode til å lese lange, sammenhengende tekster. De kan også vise bedre lesekompetanse enn jentene. Men da må tekstene være av spesiell interesse for dem.

– I en av de nasjonale prøvene vi har studert fikk elevene en tekst som handlet om Karl XII og kongens mange kriger. Til tross for at dette var en lang, sammenhengende tekst uten grafer og tabeller, gjorde guttene det like bra som jentene.

Roe forklarer det slik:

– Tekstens innhold er sannsynligvis interessant for gutter. Derfor leser de mer konsentrert. Vi ser fra studiene våre at guttene har mye smalere leseinteresse enn jentene. De leser det de er interessert i, men ikke mye annet.

– Jentene er mye mer «altetende» når det gjelder litteratur. Kanskje fordi de er mer pliktoppfyllende?

Harry Potter-effekt


Å lese betyr å lese skjønnlitteratur. Det tenker gutter. Derfor sier de at de ikke leser når de blir spurt. (Foto: Scutterstock)

– Er mulig å motivere gutter til også å lese noe annet enn litteratur om teknikk og krig?

– Ja, det er mulig. Vi må akseptere at gutter har en smalere interesse for litteratur, men det er mulig å skrive tekster slik at man fenger guttenes interesse bedre. Forskningen som er gjort de siste årene på dette området har inspirert lærebokforfattere til å skrive bedre for gutter.

Forskerne oppdaget at det skjedde noe med gutters leselyst i årene 2000–2006. Da begynte gutter å lese så mye mer skjønnlitteratur at det slo tydelig ut på statistikken.

– Dette var i Harry Potter-epoken. Jeg er overbevist om at disse bøkene er mye av forklaringen. Men i samme periode ble det satt inn flere nasjonale tiltak for å øke leselysten hos gutter, og disse tiltakene gjorde nok også sitt.

– Jeg leser ikke!

Astrid Roe er kommet til noen av de samme konklusjonene som Aamotsbakken og Askeland: Gutters lesing blir ikke sett på som lesing. Etter Roes mening tror ikke gutter at de leser.

Her er utdrag fra Roes intervju med en gutt som nettopp har fortalt forskeren at han ikke leser noe i fritiden:  

– Leser du på Internett da?
– Hva mener du?
– Bruker du Internett?
– Ja, men ikke til å lese.
– Hva bruker du det til da?
– Hva som helst egentlig, se på nettaviser kanskje..
– Men da leser du vel?
– Ja…
– For på Internett er det vel vanskelig å ikke lese?
– Ja, det er klart.
– Så du leser kanskje mer enn du tenker over?
– Ja, man gjør jo det, men jeg går jo ikke på Internett for å lese.
– Men med en gang du går inn, så leser du vel noe?
– Ja, ja…det gjør man jo egentlig med en gang man går inn på pc’n, for man må jo skrive noe… 

Lenke:

Forskningsrådets programmer: Kunnskap, utdanning og læring (KUL) (Avsluttet) og Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning (PRAKSISFOU)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse