Vil ha senter for barnekunst

Klatremus og Brumlemann har fortsatt overtaket på nykommere som Garmann og Pulverheksa i det barnelitterære univers. Et eget kunnskapssenter for barnekunst vil gjøre samtidas verk mer kjent, og heve statusen.
12.11 2010 05:00


(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Det mener direktør Kristin Ørjasæter ved Norsk barnebokinstitutt (NBI).

Klassikere blant barnebøker og teaterstykker stiller ikke sjelden moderne arbeid i skyggen. De gode gamle oppnår høyere salgs- eller publikumstall. I tillegg får samtidsdramatikk for unge sjeldnere plass på norske teaterscener.

Når det gis plass risikerer man lunkent oppmøte. Da Erlend Loes Kurt koker hodet nådde Oslo Nye Teater tidligere i år, skrev Aftenpostens papirutgave at publikum sviktet.

Å satse tradisjonelt virker tryggest. Men; teatersjef Catrine Telle mener det viktigste er å gi barna nye ting i teatersalen -  å ta deres tid på alvor.

- Må gjøres mer kjent

Nå lanserer Ørjasæter ideen om et eget tverrestetisk kunnskapssenter, sammen med frilanser og tidligere NRK-programleder Vera Micaelsen og spesialrådgiver Ragnhild Mærli ved Dramatikkens hus. Det gjør de i et nytt notat til tre statsråder.

Ørjasæter mener at samtidas mange kunstneriske uttrykk for barn må gjøres mer kjent, og at statusen for feltet i de akademiske miljøene er alt for lav.


Kristin Ørjasæter (Foto: NBI)

- De som studerer estetiske fag på universitetene, lærer ingenting om kunst for barn. Samtidig er forskningsinnsatsen for sped og spredt.

- Kunst for barn bør betraktes som like viktig som kunst for voksne, ikke bare som underholdning eller pedagogikk. Det offentlige fokuset må bli tydeligere og mer kvalifisert, sier Ørjasæter til forskning.no.

Ørjasæter, Micaelsen og Mærli har skrevet et notat til kulturminister Anniken Huitfeldt, kunnskapsminister Kristin Halvorsen og forskningsminister Tora Aasland.

- Oppgave for kulturdepartementet

- Kulturdepartementet burde sørge for å opprette et kunnskapssenter for barnekunst som kan forske og formidle. Forskes det mer vil ikke bare statusen til kunst for barn heves. Ved å formidle resultatene, vil offentligheten få økt kunnskap, og bli mer kjent med hva som er dagens uttrykk, sier Ørjasæter.

Hun mener foreldre og andre som velger hva barn skal oppleve, rett og slett bør få vite mer om moderne barneteater, om hva som finnes i dagens litteratur, bilder og så videre.

- Slik kan vi bedre forståelsen for hvilken rolle samtidens produksjoner spiller i livene til dagens barn.

Å formidle forskningen fra et slikt senter vil være sentralt, dersom slike målsettinger skal kunne nås, påpeker Ørjasæter. Hun vil at formidlingen skal gå bredt ut; ikke bare til foreldre og besteforeldre, men også til lærere, bibliotekarer og journalister.


(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

- Det er lettere å velge noe man er kjent med på forhånd, enn å omfavne samtidskunsten som tar mål av seg til å se verden på nye måter, sier Ørjasæter.

Strever i motbakke

Tendensen til å velge nettopp det kjente og kjære er tydelig, selv om det årlig gis ut rundt 1 000 nye barneboktitler i Norge.

Så langt i 2010 ligger flere klassikere fra 1950-tallet inne på listen over de mest solgte, skriver fagbladet Bok & Samfunn: Blant topp 5 finner vi Så rart av Inger Hagerup (nr. 3), Moro-vers av André Bjerke (nr. 4) og Thorbjørn Egners Telle-boka (nr. 5).

Riktignok topper Jo Nesbø, en svært populær krimforfatter blant de voksne, med Doktor Proktors Prompepulver og Doktor Proktors Tidsbadekar. Det forhindrer ikke at klassikerpreget er tydelig.

Egners Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen innehar 7. plassen, og Egner har også to andre titler inne blant de 20 mest solgte, ifølge Bok & Samfunn.

En tilsvarende tendens til at samtidens verk taper kampen om oppmerksomheten ser vi også på barneteaterfeltet.

Statistikk fra Norsk Teater- og Orkesterforening (2009), viser at bare 34 av 175 oppsetninger for barn og unge var nye norske samtidsdrama, skriver Aftenposten. Tallene omfatter oppsetninger blant foreningens medlemsinstitusjoner.

- Garnann-triologi gir ny forståelse

- For å ta det feltet jeg kjenner best, barnelitteraturen, så gis det ut barnebøker av norske forfattere som oversettes til mange språk. De vinner også priser i inn- og utland, uten at salgstallene går til himmels av den grunn, sier Ørjasæter. 


Omslaget på barneboka Garmanns hemmelighet, av Stian Hole. (Foto: Cappelen Damm)

Hun trekker fram illustratør og forfatter Stian Holes triologi om Garmann som et eksempel.

- Det gjenomgående tema for de tre bøkene er utforsking av tid og rom, med bruk av moderne bildebehandlingsverktøy i illustrasjonene. Det fokuseres på ulike perspektiver, det skapes en ny forståelse av tid og rom.

- I Garmanns sommer er det en tydelig eksperimentering, det finnes flere tider samtidig. I Garmanns hemmelighet utforskes rommet. Bøkene har ikke en entydig handling, det er deres estetiske strategi.

- Slike tema og virkemidler kan kanskje virke fremmed på en del, og så velger man noe kjent, sier Ørjasæter.

- Problematisk?

- Er det et problem at barnebok-klassikere fra eksempelvis 1950-tallet fortsatt leses i stor grad av dagens barn?

- Jeg sier ikke at det er galt at dagens barn får lese bøker av Thorbjørn Egner eller Elsa Beskow, men de trenger noe mer enn det. Samtidslitteratur tar utgangspunkt i den virkeligheten barna befinner seg i.

NBI-direktøren mener barn trenger å få innsyn i og kunnskap om aktuelle, relevante problemstillinger, blant annet i forhold ny medieteknologi og globalisering.

- Dessuten har kunsten i dag andre måter å fortelle på, som kan virke fremmende på tidligere generasjoner, men som likevel kan nå barn, sier Ørjasæter.

Uklar lokalisering og organisering

I første omgang er ønsket å møte statsrådene for drøfte mulighetene for et slikt senter. Notatet ble oversendt regjeringskvartalet i slutten av august, men så langt har ingen av statsrådene gitt noe svar.


Anniken Huitfeldt. (Foto: Wenche Nybo/KUD)

Eneste tilbakemelding er at Halvorsen ikke har tid til et møte, ifølge Ørjasæter, som sier hun foreløpig verken har tenkt på lokalisering eller organisering av et mulig senter.

- Vi har en kulturminister som er opptatt av at kunst og kultur skal nå alle, og overkomme klasseskiller. For eksempel har Kulturdepartementets satsing Leseåret 2010 rettet seg mot voksne som leser lite, for å styrke lesekompetansen i denne gruppa.

- Så håper man på en smitteeffekt, ved at de igjen vil lese for barna sine. Men i dagens situasjon er det ikke sannsynlig at de vil velge samtidslitteratur som tar pulsen på tiden barna deres lever i.

- Sannsynligvis vil de ta tradisjonelle valg, sier Ørjasæter.

Les mer:

Bok & Samfunn: Barnebøker: 50-talls forfattere preger bestselgerlista

Leseåret 2010: Om Leseåret

Norsk barnebokinstitutt

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.