Europas første professor i lesevitenskap

Vi er et lesende folkeferd. I Norge leses det relativt sett mest aviser omtrent i hele verden. Selv om vi lever i en digital verden, holder avisene stand. Bokklubbene lever godt. Men hvordan leser vi? Hvordan oppfatter vi sammensetningene av de 29 bokstavene i alfabetet? For ikke å snakke om at lesing gir kunnskap og innsikt, ikke minst selvinnsikt.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Nå er det fullt mulig å lære noe, for ikke så si mye om lesing. Høgskolen i Stavanger fikk i fjor høst Europas første masterstudium i lesevitenskap. Det var tydeligvis et etterlengtet studium for det kom 60 søknader om opptak til de 20 studieplassene.

Det er ikke tilfeldig at Høgskolen i Stavanger fikk dette enestående studiet. Det sprang ut av mange års arbeid med å få til høyere grad innenfor nordisk-miljøet, og en bestemte seg for å gå videre med fagemner en var sterk på der, som sakprosa, retorikk, barnelitteratur, elevtekst-analyser og annet som Stavanger har en særlig kompetanse på, og som alt sammen har lesing som samleterm.

Dessuten hadde det stor betydning at SLF var så godt posisjonert nasjonalt. SLF har ansvaret for en fjerdedel av masterstudiet i lesevitenskap, og med det nye Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning er det godt grunnlag for å videreutvikle samarbeidet og ikke minst, utvikle et tverrfaglig basert doktorgradsløp i lesevitenskap.

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen er ikke bare høgskolens, men også Europas første og hittil eneste professor i lesevitenskap.

- Studiets hensikt?

- Det er å systematisere studier av hvordan lesing organiserer verden i form av sosialt samkvem, sier Bjørn Kvalsvik Nicolaysen. Kommunikasjon via tekst i alle former er selve grunnlaget for vår eksistens i dag i en mye større grad enn for noen tiår siden. Lesing er en av grunnpilarene i samfunnslivet i dag både i privat og offentlig sammenheng.

- I den kulturelle utviklingsprosessen i samfunnet er lesekunnskap og tekstbeherskelse sentralt for alle som vil delta i samfunnslivet både i utviklingen av estetisk og sosial dømmekraft og i et videre dannelsesperspektiv. Det spesialpedagogiske miljøet og de som gransker lesevaner må være observant på dette aspektet.

Lesing i denne forstand er blitt måten enkeltmenneske integrerer seg på enten det skjer via nettet eller på papir. Forskning på digital lesing byr på nye utfordringer som melder seg i opplysningssammenheng.

Det historiske perspektiv

- Men det historiske perspektivet må vi ikke glemme. Vi har stort behov for å undersøke historiske utviklinger for å forstå typiske trekk i dagens prosesser; det gjelder for eksempel skriftkulturens betydning for etablering av statssystem, demokratiske ordninger og offentlig kommunikasjon.

Ta for eksempel statsdannelses-prosessene i afrikanske land; ut fra tradisjonelle forbindelser her i Stavanger kunne en gått rett inn og studert nasjonalspråksforming og skriftkulturutvikling både i anglofont og frankofont Afrika. Men der er også mye som gjenstår å forstå når det gjelder den samtidige utviklingen av Europa, hvilken betydning kommunikasjonssystemene får, for eksempel. Et doktorgradsstudium i lesevitenskap må altså gi rom for hele spennet av interesser fra historisk lingvistikk til digital lesing, der kommunikasjonsformenes betydning for sosial organisering blir vektlagt.

Høgskolen i Stavanger har et usedvanlig godt forsknings- og kunnskapsmiljø når det gjelder lesing.

- Det er virkelig gøy å jobbe med dette faget, sier Nicolaysen. Vi har et godt språk- og kulturmiljø, og vi burde også kunne utnytte bedre alle muligheter nyorganiseringen gir for tverrfaglig samarbeid og samarbeid med andre institusjoner.

Og så blir det plutselig prodekanen for forskning som taler:

- Så langt i arbeidet med strategiplan for Det humanistiske fakultetet, har vi lagt vekt på å ta fatt i de sterke områder, og har da bestemt oss for å utvikle noen mer styrende programområder særlig innenfor spesialpedagogikk, lesevitenskap, fagdidaktikk og internasjonale studier. Her gjelder det å ta fatt i de områder der vi har en heldig kombinasjon mellom teoretiske og praktiske perspektiver, og i så måte bør alt som er knyttet til lesning og kommunikativ virksomhet være lett å ta fatt i.

Endring

- Typisk for nyskapningene ved HiS siste årene, er interessen for å studere endring. Selv mener jeg at det er viktig å se nøye på de kulturelle vilkårene for endring, hva enten disse er langsiktige eller foregår raskt, og undersøke hvordan institusjoner og mennesker er innstilt på å ta endring som en normal størrelse, eller snarere motarbeider endring. Vi vet jo godt at det gjør læringsinstitusjoner ofte, psykologisk er det ofte stor motstand hos de lærde mot å få vite at det de var vant til å tro på ikke gjelder lenger, ikke sant - vitenskapshistorien er full av eksempler på det. Men av og til er konservatisme godt begrunnet, det må vi også være oppmerksomme på.

- Og en må alltid undersøke de muligheter folk har til å få gjort noe, ellers setter man dem bare i klemme når man gir nye oppgaver, det vet jo en hver veileder. Poenget er likevel at internasjonaliseringen gir enorme endringskrefter, og vi behøver til dels helt nye analytiske redskaper for å være i stand til å analysere forutsetninger for endring så vel som for å begrunne våre egne handlemåter.

HiS har enorme ressurser til å fremme nye synspunkt på kulturelle og sosiale endringsprosesser. Vi må bare passe på at våre lokale problemstillinger alltid blir mulig å kople opp til internasjonale nettverk og forskningsmiljø. Nå i den nærmeste framtid å spare på vitenskapelige reiser å unnlate og markedsføre høyere grads studier, kutte utgifter til internasjonale konferanser osv.. - ja, det kan fort vise seg å være og spare på skillingen for å la dalaren gå. Nå skiller studiet i lesevitenskap i Stavanger fra andre eksisterende studier innen feltet.

Nicolaysen trekker paralleller til lignende forskning på andre institusjoner i verden. Det finnes anslag av lesevitenskap på universitetene i Bologna, København, Ørebro og Amsterdam foruten University of Glasgow, som HiS nå samarbeider med om den engelske varianten, Literacy Studies - der Merja Stenroos på engelskseksjonen ved IKS er kursansvarlig.

- I mange av forskningsmiljøene i USA ser man på skrift som en del av statsutviklingen og de organisatoriske prosessene i samfunnet. HiS er mer opptatt av moderne språk og pragmatisme som vilkår for offentlig kommunikasjon.

- Språk er helt basalt for å forstå fundamentale endringer i samfunnet. Det er en forutsetning for å bli inkludert i det sosiale liv slik at folk føler seg eksistensberettiget. I følge Bordieux fortsetter undervisningssystemet å reproduserer ulikheter hvis vi ikke foretar oss endringer.

Regionen

Nå er denne regionen kjent for det innovative og kreative med en egen evne til å klare seg selv ut fra naturgitte forutsetninger. La derfor gjerne endring og kreativitet også stå som et kjenne merke for lesevitenskapsstudiet.

"- Rogaland har en enorm historisk bakgrunn som utgangspunkt for masterstudiet i lesevitenskap, sier prfessor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen. Foto: Elisabeth Tønnesen"

- Rogaland har en enorm historisk bakgrunn som utgangspunkt. Stavanger har tradisjonelt vært orientert mot Nordsjøen og har vært innovative i det spesielt lokale og internasjonale. Det kan bli utgangspunkt for et doktorgradsområde, sier Nicolaysen og trekker i tillegg blant annet frem den årelange samarbeidet med det afrikanske markedet (Madagaskar, Kamerun, Sentral-Afrika for de frankofone områdene, og i den senere tid flere av de anglofone delene av Afrika).

Her er noen av ballene han kaster opp i luften som videreutgangspunkt for studiet. Nicolaysen peker på at endringsledelse og samfunnssikkerhet er fagmiljøer som alt har overskredet gamle grenser, og ser muligheter for samarbeide med disse miljøene etter hvert som organisasjonsstrukturen faller til ro og en får overskudd til å se ut over egne oppgaver. Ellers peker han på at “lesning” kan oppfattes som en mye videre term enn tolking av tegn på papir eller skjerm, og her er nye trender i lesning av kulturlandskap, i forståelse av bymiljøets kulturelle utvikling, i forhold til informasjonsteknologiens muligheter som gjør at lesing er integrert del av all fortolkende og derfor handlingsformende aktivitet.

Men Nicolaysen ser også for seg andre forskningsområder.

Skriving og fellesskap

I en historisk sammenheng mener Nicolaysen at leseopplæringen i Norge i stor grad har bidratt til oppbyggingen av et større fellesskap av den norske stat.

- Hvis vi ikke hadde hatt administrative rutiner i skrift kunne vi risikert at vi hadde blitt styrt med vold og ikke med penn. Det gjelder i hele Norden i forhold til resten av Sør Europa som hadde et større konfliktnivå.

I Norge har folk blitt gitt individuelle muligheter for kunnskapssøking knyttet til skriving og lesing. Det er et område vi kan ta vare og belære resten av Europa, sier Nicolaysen.

Nicolaysen ser også for seg i lesevitenskap som går inn på dekke akutte behov i næringslivet og i offentlig virksomhet.

Samfunnets behov

- Nå er skriving blitt som å snakke. Bare tenk på e-post: Det er skrift nær til tale, snakke. Folk skriver nå snart fortere enn de snakker. I fremtiden vil det bli det normale. Men vi blir ikke papirløse eller skriftløse. Vi vil få inn nye skriftformer. Det kan virke litt nifst. Skrift blir en dokumentasjon av hva som har skjedd. Skrift er et fundament for demokrati.

- Mange bedrifter har store problemer med å analysere sin egen kommunikasjon. Bare tenk, de sender av gårde e-poster til Japan eller USA og tror den uformelle tonen de har lært på engelsk i ungdomsskole og videregående skole, er god nok -men denne “restricted code”, denne ofte uutviklede engelsken fører meget ofte til store forståelsesproblem, ja direkte kulturelle konflikter.

- Der er eksempler her i distriktet på bedrifter som har kommet opp i alvorlige økonomiske problemer med erstatningsansvar og det hele, fordi de ikke har skjønt hva de selv kommuniserte. Men mindre alvorlig, likevel sjenerende, er det at ny teknologi gjør at de små- og mellomstore bedriftene ikke egentlig har noen kontroll på internkommunikasjon, et arkivsystem som sikrer framhenting av informasjon, og ikke er helt sikre på hvor de står i kommunikasjonen med sine kolleger andre steder - både lokalt og internasjonalt. Alt dette representerer spennende områder for leseorientert kommunikasjonsforskning, som jeg verker i fingrene etter å ta fatt i - eller helst, engasjere noen medarbeidere til å lage prosjekt omkring!

Klassifikasjonsskille

- Mye mer enn klasseskille i tradisjonell forstand, utvikler det seg nå klassifikasjons-skiller mellom mennesker: Mennesker grupperer seg etter hva de er i stand til å gjøre og hvor de får inngang. Her spiller den form for intellektuell kapital - eller også informasjonskapital - som nye former for mestring av lesing utgjør, en avgjørende rolle for reproduksjonen av maktstrukturer og for formingen av kontroll med kompetanseflyten. Vi trenger helt nye analyser av det jeg vil kalle “tilgangskompetanse” - evnen til å kunne være med der det skjer, sier professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen.

Powered by Labrador CMS