Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer

Den hellige nasjonalmyten

Fridtjof Nansen, en av våre største nasjonalhelter, hadde et erotisk forhold til Hjalmar Johansen. Det måtte en danske til for å tenke tanken.
29.7 2009 05:00

Romanen Nansen og Johansen. Et vintereventyr kom ut i 2002. Klaus Rifbjerg hadde skrevet en historie om Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansens ferd mot Nordpolen på 1890-tallet.

I stedet for å fokusere på mennenes viljestyrke og dramatiske kamp mot naturen, forteller dansken om et erotisk forhold mellom de to barskingene. Nansen og Johansen var elskere, skriver Rifbjerg.

- Romanen vakte enorm oppstandelse i Norge, forteller Silje Solheim Karlsen, som er stipendiat ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Tromsø. Hun forsker på hvordan Rifbjergs roman ble mottatt blant kritikere og publikum.

- Det ble debatter i radio og aviser. Både litteraturkritikere og historikere gikk i strupen på romanen. En lege rykket ut i pressen og slo fast at forholdet mellom mennene var umulig, fordi kjønnsdriften stanser i ekstrem kulde.

Den mandige helten

Rifbjergs roman er en roman. Den gjør ingen krav på å bli oppfattet som sannhet. Men Solheim Karlsens forskningsprosjekt omhandler også boken Fram over Polhavet, skrevet av Nansen selv i 1897. I denne boken skildres ikke erotiske møter mellom mannfolk. Her skildres mannfolk.

- Den klassiske polarhelten er en vel innarbeidet mannsmyte, og representerer mannen som erobrer og oppdager. Manndom og maskulinitet er altså sentrale faktorer i vår oppfatning av polfarere og ishavsfarere, forklarer Solheim Karlsen.

- Nansen bygger opp en myte om Norge og nordmenn som stolte og staute oppdagere. Han er opptatt av norske menns plikt til å utforske polare områder og skriver seg selv inn i historien som en moderne sagahelt, sier hun.

Behovet for å være polarnasjon

Myten om den norske polarhelten har slått kraftig rot i norsk selvfølelse. Derfor ble det rabalder da Rifbjerg forkludret det maskuline glansbildet.

- Han bryter ned en nasjonal helligdom. Det er interessant, fordi det utfordrer den kunnskapen vi som nordmenn har om våre nasjonalhelter, påpeker Solheim Karlsen.

Hun får støtte av Anka Ryall, førsteamanuensis i engelsk ved Universitetet i Tromsø (UiT) og en av tre ledere av forskningsprosjektet “Arktiske diskurser”, som Solheim Karlsens prosjekt er en del av.

- Vi har en tendens til å heroisere de gamle polarheltene. Myten om dem svarer på et behov vi har for å fremstille Norge som en polarnasjon, og derfor lever den videre også i dag, sier Ryall.

Forestillinger skapt av litteraturen

Arktiske diskurser er et stort prosjekt som involverer forskere fra nesten samtlige litteraturfag ved UiT.

Formålet har vært å undersøke den arktiske litteraturen med utgangspunkt i et stort og mangfoldig tekstmateriale som representerer ulike genrer, skrivemåter og framstillingsformer, både skjønnlitterære og dokumentariske.

- Vi har spurt oss: Hvilke bilder av det nordlige skapes i litteraturen? Hvilke oppfatninger er det som skapes og videreføres, og hvilke endres? forteller Ryall.

Fantastisk eller forferdelig

Forskningsprosjektet har konsentrert seg om litteratur som har blitt til etter romantikken, altså fra midten av 1800-tallet og fram til i dag. Grovt sett framstilles Arktis på to ulike måter.

- Enten som noe fantastisk og utopisk eller som noe forferdelig og dystopisk, forklarer Ryall.

Dette trekket blir påfallende i postdoktor Cathrine Theodorsens forskning. Hun har tatt for seg både reiseskildringer og romaner skrevet av den tyske forfatteren Theodor Mügge (1806-1861).

- Både reiselitteraturen og romanene skildrer samene, men det ser ut som om genren bestemmer på hvilken måte de skal skildres, sier Ryall.

- I romanene er samene romantisert og framstår som opprørere mot kolonimakten Norge. I reiseskildringene beskrives de bare som barbarer.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Norske ukeblader skrev om den russiske revolusjonen side om side med strikkeoppskrifter.

Brukerne klumper seg sammen rundt noen nyhetskilder. Sosiale medier kan gi oss et snevert bilde av virkeligheten, mener forskere.