Saken er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole - Les mer

Nedslående for Språkrådet

For femten år siden lanserte Norsk Språkråd en liste over engelske ord de hadde fornorsket. Men fortsatt skriver vi guide og service istedenfor gaid og sørvis.
29.10 2010 05:00


(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

– Så langt har Språkrådet mislyktes i sitt forøk på å få oss til å ta i bruk den nye skrivemåten, sier Gisle Andersen, førsteamanuensis ved NHH.

Språkforskeren har undersøkt hvordan de offisielle anbefalingene om bruk av norvagiserte ord, som “gaid” og “sørvis”, ligger an. Han har sjekket bruken av engelske ord i et materiale av 950 millioner ord.

Resultatene er soleklare, men nedslående for Språkrådet.

Begge former tillatt

Midt på 1990-tallet kom det en utredning fra Språkrådet om forholdet mellom uttale og skrivemåte av engelske importord.

Med støtte fra Kulturdepartementet ble det vedtatt prinsipper for hvordan importord kan få norsk skrivemåte, ved at ord som polish og service også skal kunne skrives polisj og sørvis.

– Et viktig poeng er at alle de fornorskede formene kan brukes som alternativ til de opprinnelige formene. Former som fight/fait er begge tillatt, forklarer Andersen.

Andersen har nå undersøkt hvordan det har gått med Språkrådets liste over tillatte norvagiseringer.

Han har sjekket suksessfaktoren og har datasjekket et tekstmateriale som består av hele 950 millioner ord. Forskeren har søkt på alle forekomster av rundt 40 ord som Språkrådet har foreslått å norvagisere.

Ingen bruker ordene

– Språkrådets forslag har lite effekt. I nesten alle tilfeller velger brukerne den opprinnelige engelske varianten, sier Andersen.

Han har sjekket bruk av ord i et datasett fra 1998 fram til i dag.

Problemene med Språkrådets forslag kan illustreres med et ord som overhead.

– Jeg stiller meg undrende til Språkrådets retningslinjer for et ord som overhead, som er foreslått norvagisert til overhedd, uten at man samtidig foreslår tilsvarende endringer for andre vanlige ord med sammensetningsleddet -head, som
skinhead eller headline.

– Dessuten er det foreslåtte avløserordet til overhead – skriftkaster – ikke spesielt godt. Det er heller ikke tilstrekkelig som avløserord for andre betydninger av ordet, slik som i økonomisk-administrativ sammenheng, som i overheadkostnader.

Gaide og feide


(Illustrasjon: Willy Skramstad)

På listen finner vi også det engelske ordet guide. Det er brukt 69 765 ganger i materialet i perioden fra 1998 fram til i dag. Det fornorskede ordet gaid er til sammenlikning brukt 11 ganger.

Ingen forekomster av overhedd ble funnet. Bare to ganger har journalister benyttet seg av Språkrådets norvagiserte form av heade, altså hedde.

Andersen mener det er flere problematiske sider ved ordene på Språkrådets liste, noe som delvis kan forklare hvorfor de ikke har fått fotfeste. Ett eksempel er det engelske verbet å fade, brukt for eksempel om musikk, som fader ut. Dette foreslås norvagisert som å feide.

– Ordet illustrerer et annet problem, nemlig at den foreslåtte formen finnes fra før med en annen betydning, som i en feide.

– Jeg ser en klar tendens til at et eksisterende ord som skrives likt blokkerer for at den foreslåtte norvagiserte formen får fotfeste. Kort sagt fortsetter folk å bruke feide som substantiv og fade som verb.

På samme måte foreslås det at (å få et) kick skal kunne skrives med to k-er, altså likt som ordet kikk, som allerede fins i betydningen ’glimt, titt’. Her ser det ut at språkbrukerne systematisk forbeholder den norske skrivemåten til det opprinnelige ordet.

– Hvordan vurderer du bruken av norvagiseringene?

– Det er en massiv slagside mot Språkrådets forslag. Så langt har de mislyktes i sitt forøk på å få oss til å ta i bruk norsk skrivemåte av disse engelske importordene. I nesten alle tilfeller velger brukerne den engelske varianten.

Norsk aviskorpus

For å kunne gjennomføre den svært omfattende ordsjekken, har Andersen brukt et nettbasert tekstkorpus, kalt Norsk aviskorpus, som er utviklet i samarbeid med forskningsselskapet Uni Digital.

Dette består av avistekster på bokmål og nynorsk tilbake til 1998. Monitorkorpuset gjør et automatisk utdrag av de aktuelle ordene.

– Norsk aviskorpus består av cirka 850 millioner løpende ord. Dette utgjør en verdifull kilde til informasjon om det norske språkets utvikling. Vi har laget en metode for automatisk registrering av nyordsdanning, slik som de norvagiserte formene.

– Dermed får vi en kontinuerlig observasjon av veksten av nye ord og endringer i ordenes bruksmønstre, forklarer Andersen.

– Språkrådet har tidligere fått kritikk for ikke å ta diskusjoner rundt ordlistene sine. Hvilke konsekvenser bør disse resultatene få?

– Dette bør absolutt få konsekvenser for framtidig språknormering. Jeg er først og fremst opptatt av at vi må se på hva som faktisk skjer i bruken av skriftspråket. En må ta mer hensyn til empiri og ta lærdom av hva som faktisk fungerer.

– Noen ord slår an, andre ikke. Språkrådet har ikke i tilstrekkelig grad tatt inn over seg den faktiske bruken, og det er synd.

NHH-forskeren understreker at det likevel kan ha mye for seg å norvagisere. Vi må huske at ordforslagene er ennå forholdsvis nye, og slike normeringsprosesser tar tid. Det er ingen som ønsker seg tilbake til en tid der en skrev citron og jealousie, mener Andersen.

Litt mindre bekymret


Førsteamanuensis Gisle Andersen.

Andersen er ikke så bekymret for det norske språket.

– Jeg er ikke urolig for allmennspråket i det hele tatt. Jeg tror det vil klare seg fint, til tross for et visst omfang av engelske importord. Jeg mener også at engelske ord i visse tilfeller kan føre til en berikelse av allmennspråket og gjøre det mer nyansert, sier han.

Det finnes, understreker Andersen, en god del eksempler på vellykket tilpasning. Ord som pønk, hipp og rapp, som alle fins på Språkrådets liste.

Rapp er skrevet 9 894 i norske aviser, mer enn dobbelt så mye som den engelske varianten rap.

– Nøyaktig hvorfor enkelte tilpasninger slår til og blir en suksess, er for tidlig å gi et fullgodt svar på, mener Andersen. En må gjennomføre bredere analyser for å undersøke suksesskriteriene.

– Det er svært viktig å få kartlagt hvordan språket utvikler seg i faktisk bruk. Men dette betyr ikke at alt er såre vel, sier han, og særlig er det viktig å utvikle norsk fagspråk, hvor det er et stort behov for å utvikle norsk terminologi som alternativ til den engelske.

– Ved NHH tar en dette alvorlig. Høyskolen erkjenner at vi har et språklig ansvar for det økonomisk-administrative fagområdet, sier Andersen.

Døll

Men Andersen ser også et annet trekk ved språkbruken. Gjennom Norsk aviskorpus fanger de opp nye ord, norvagiseringer nedenfra.

– Vi observerer en annen tendens, en prosess nedenfra og opp, uten påtrykk fra Språkrådet.

– Folk begynner å skrive engelske ord på norsk, slik som adjektivet døll, som vanligvis skrives med norsk ortografi, uten at Språkrådet har hatt noe med saken å gjøre.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse