Saken er produsert og finansiert av International Research Institute of Stavanger (IRIS) - Les mer

Blandet vurdering av kulturhovedstaden

Aktørene i kunst- og kulturlivet opplever at Stavanger2008 førte til at kulturlivet ble styrket, men ikke så mye som det kunne og burde blitt.
2.10 2009 05:00


Fra forestillingen “Mot Himlaleite” - et arrangement i regi av Stavanger2008. (Foto: Stavanger2008/Vegard Breie)

- Kulturlivets vurderinger av Stavanger2008s ettervirkninger er varierte, til dels motstridende og ofte nokså ambivalente, forteller seniorforsker Nils Asle Bergsgard ved IRIS.

Sammen med forsker Anders Vassenden har Bergsgard skrevet en rapport om Stavanger-regionen som europeisk kulturhovedstad i 2008.

Den inngår som en del av et større forskningsprosjekt ved IRIS og UiS, hvor prosjektets hovedrapport tar for seg innbyggernes holdninger og verdier i tilknytning til kulturhovedstadsåret.

På den ene siden mener mange prosjekteiere at regionens kunst- og kulturliv sett under ett ble styrket som følge av Stavanger2008, med tanke på nye samarbeidsarenaer, ressurser og finansieringskanaler, økt profesjonalitet og nye metoder og ideer.

På den andre siden svarer mange også at Stavanger2008 var en sjanse til å styrke kulturlivet som ikke ble benyttet. Dette kan se ut som motsetninger, men er nok mest et uttrykk for det som synes å være en utbredt oppfatning i kunst- og kultursektoren:

- Stavanger2008 førte til at kulturlivet ble styrket, men ikke så mye som det kunne og burde blitt, sier Bergsgard.

Løft eller utmattelse?

Bergsgard og Vassenden har valgt å arbeide ut fra fire scenarier for å kunne analysere utfallet og ettervirkningene av Stavanger2008 for kultursektoren.

Disse scenariene er:
a) løft av regionens kulturliv
b) utmatting av regionens kulturliv,
c) uberørthet eller ”business as usual” for regionens kulturliv,
d) ommøblering av regionens kulturliv (en mer innovativ basis for kulturproduksjon).

De to mest optimistiske scenariene, “ommøblering” og “løft”, synes å ha sitt sentrum i det man kan kalle kunst- og kulturlivets kjerneinstitusjoner (teater, symfoniorkester, museer).

Dette stemmer også med at Bergsgard og Vassenden har funnet ut at større institusjoner jevnt over har tjent mest på Stavanger2008. De har blitt mer profesjonelle, generert nye ideer og metoder, samt fått økt sin sosiale kapital gjennom nytt samarbeid.

De to mer negative scenariene, “utmatting” og “uberørthet” (“business as usual”) har ulike nedslag. Det er blant den “kreative kjernen” i kulturlivet (enkeltkunstnere, frilansere, frie grupper) at “utmatting” synes å ha sitt nedslagsfelt.

Dette er blant annet et resultat av at enkelte produsenter med begrensete ressurser har blitt “utmattet” av å gjennomføre store prosjekter.

Oppfatningen av å være mer eller mindre uberørt av Stavanger2008 blir uttrykt av en del informanter i hele feltet, fra det frie kunstfeltet til kreative næringer i randsonen av “kulturlivet”.

Skillelinjer


Fra Stavanger2008-forestillingen “Eventyr i Landskap”. (Foto: Stavanger2008/Johannes W. Berg)

IRIS-forskerne peker også på at det på kort sikt har utkrystallisert seg noen skillelinjer. Den første skillelinjen viser til at nedslaget av Stavanger2008 kanskje har vært mer begrenset – og at mange kulturaktører er mer uberørte – enn en kunne ønske seg.

Den andre skillelinjen korrelerer til dels med grad av institusjonalisering, dvs. at de større og/eller veletablerte virksomhetene i større grad har opplevd et løft enn de mindre virksomhetene/frilanserne.

- Det kan likevel tenkes at disse skillelinjene vil viskes ut på lengre sikt, mener Vassenden.

- Hovedkonklusjonen er likevel at Stavanger2008 har bidratt til nyskaping på kulturfeltet, både med nye ideer, nye metoder, ny organisering, og at det har blitt økt samarbeid og flere nettverk, sier Bergsgard og Vassenden.

“Løft” er en mer gjennomgående fortelling enn “utmatting”. Det har også skjedd en viss “ommøblering” av kulturfeltet, med nye nettverk, økt sosial kapital og en økt bevissthet om kultur fra politisk hold og i næringslivet.

Bakgrunn:

Rapporten baserer seg flere ulike datakilder, blant annet 43 kvalitative intervjuer. De intervjuede representerer både prosjekter støttet av Stavanger2008 og kulturprodusenter som søkte om, men ikke fikk, støtte fra Stavanger2008-organisasjonen, men som likevel leverte en kulturproduksjon i løpet av 2008.

Forskerne har også gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse til alle kulturaktører som hadde prosjekter som en del av Stavanger2008, samt trukket veksler på en annen IRIS-undersøkelse om kreative næringer i Rogaland.

Mer informasjon:

Prosjektsider hos IRIS om Stavanger2008

Stavanger-regionen som europeisk kulturhovedstad - slik kulturaktørene ser det, IRIS-rapport 2009/199.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse