Saken er produsert og finansiert av Bioforsk - Les mer

Forurensning gir mindre lyng

Nitrogenforurensning kan føre til at dagens areal med lyngarter blir redusert. Endringer i vinterklima vil også påvirke sammensetningen av arter.
7.4 2014 10:50

Nordområdene - sårbart økosystem from Bioforsk on Vimeo.

På Håkøya i Tromsø undersøker forskerne hvordan plantene reagerer på kraftige varmebølger om vinteren kombinert med nitrogenforurensning om sommeren.

Det er første gang forskere undersøker effekten av disse to stressfaktorene samlet.

Det skjer gjennom prosjektet WINNIT med forskere fra Tromsø-avdelingene i NINA (Norsk institutt for naturforskning) og Bioforsk, og Universitetet i Tromsø.


Denne kråkefotplanten (Fjelljamne) døde av frosttørke etter varmeperiode på vinteren på Kvaløya 2012.

Nordområdene et slukhull

- Nordområdene blir et slukhull for langtransportert nitrogenforurensning fra europeiske utslippskilder, sier seniorforsker Jarle W. Bjerke i NINA.

Han forklarer at forurensede luftmasser i perioder har med seg store mengder salpetersyre. En del av dette avsettes i sårbare og typiske næringsfattige økosystemer gjennom nedbør.

Det har direkte virkning på plantene om sommeren. I tillegg forventes både hyppigere og kraftigere varmebølger om vinteren.

Spørsmålet er hvordan det vil forstyrre plantene i vinterdvalen og deres evne til å overleve.


Vegetasjonen i disse rammene på Håkøya vil bli eksponert for både varmeperioder om vinteren og nitrogenforurensning om sommeren.

Varmeperioder

- Noen arter er svært sårbare for slike mildværshendelser, sier seniorforsker Marit Jørgensen i Bioforsk.

Om høsten skjer en prosess med herding, der plantene stopper veksten og omstiller seg for å tåle lav temperatur, tørke, frost og is.

- Ved slike varmeperioder kan de miste toleranse for påfølgende vinterstress. Det vil si at en del av den toleransen som de har opparbeida seg gjennom høsten kan forsvinne, sier Jørgensen.

- Dermed kan de bli såpass skadet at de vokser mye dårligere om sommeren, eller rett og slett dør.

På denne måten mener forskeren at mildværet påvirker artssammensetninga i utmarka. 


Feltene på Håkøya under simulert varmeperiode februar 2014.

Forurensende nitrogen

Feltene på Håkøya består av flere felt som utsettes for varme om vinteren. De infrarøde varmelampene smelter snøen, og ved fire til fem varmegrader begynner plantene å forberede våren.

I tillegg til slike kortvarige varmebølger om vinteren, blir halvparten av feltene på Håkøya vannet med nitrogenholdig regnvann om sommeren. Spørsmålet er hvordan det vil påvirke plantene.

- Tidligere forsøk i Nord-Sverige har vist at en del arter kan miste toleranseevnen og bli konkurrert ut av arter som tåler nitrogen bedre. Det sier seniorforsker Hans Tømmervik i NINA.


Seniorforsker og prosjektleder Jarle W. Bjerke, NINA.

Så langt nord er det relativt liten transport fra kontinentet. Men nyere forskning fra Nord-Sverige viser at tålegrensene for denne type skog kan være lavere enn det man har fått frem før.

Sårbare økosystemer

Forskerne mener det finnes indikasjon på at de nordlige økosystemene er mer sårbare enn sørligere økosystemer. For å måle dette bruker forskerne flere metoder.

Et viktig redskap er et såkalt NDVI-kamera som registrerer mengde klorofyll eller grønnhet i vegetasjonen. Dermed kan feltene fotograferes og sammenliknes i ulike faser gjennom de tre årene prosjektet varer.

I det nær-infrarøde området viser bildene eventuelle endringer som tørke og frostskader.

De første vinterforsøkene er nå ferdige, og om noen år vet vi forhåpentligvis en del mer om hvordan utmark i nordområdene takler kombinasjonen vinterstress med varme og nitrogenforurensning.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse