Navnet til superkjendis Kim Kardashian piffet opp interessen for forskerens artikkel. (Foto: Gus Ruelas, Reuters)

Kardashian-spøk skapte Twitter-storm for forsker

Sett kjendisnavnet Kardashian i tittelen på en artikkel, og vær sikker på å få mye oppmerksomhet som forsker.

Over natta opplevde en britisk forsker ved navn Neil Hall en enorm interesse på sosiale medier.

Oppskriften? Han nevnte den amerikanske superkjendisen Kim Kardashian i en artikkel.

Kardashian-indeksen

Genforskeren Hall sammenlignet forskere som er aktive på det sosiale nettstedet Twitter, med realitystjerne Kim Kardashian. Hun er en av dem som blir fulgt av flest mennesker på Twitter, 23 millioner har valgt å holde seg oppdatert på det hun skriver. Så langt har hun ytret seg i kortformat 18 000 ganger.

Hall, som til daglig jobber ved University of Liverpool, laget en målemetode som han kalte Kardashian-indeksen, eller bare K-indeksen.

Den regnes ut ved å dele antallet personer som følger en forsker på Twitter med antallet ganger andre forskere har sitert arbeidene hans eller hennes.

K-indeksen skal vise hvem som er mer synlige i offentligheten enn de bidrar intellektuelt.

Som Kim Kardashian.

«Kjendisstatusen kjøper suksess, som igjen kjøper større kjendisstatus», skriver Hall i artikkelen.

Tulleartikkel

Han er tilsynelatende bekymret for at noe lignende er i ferd med å skje i forskningsverdenen.

«I de sosiale mediers tidsalder finnes folk som har profilerte blogger eller twitter-kontoer, men som ikke har publisert mange fagfellevurderte artikler. Det er forskere som blir sett som ledende på sitt felt bare fordi de er kjente», skriver han.

Det er viktig med en indeks slik at vi kan vite hvilke akademikere som har en «overdreven offentlig profil, slik at vi kan tilpasse forventningene våre til dem», fortsetter han.

Et par K er greit, men en forsker som scorer over 5 K bør bekymre seg for å ha blitt en «forsker-Kardashian», og logge seg av Twitter og heller bruke tida på forskningsartikler, skriver Hall.

Han har faktisk regnet ut Kardashian-indeksen til 40 forskere.

Artikkelen hans ser ut som en vanlig vitenskapelig artikkel, med grafer og det hele.

Men det hele er ment som en spøk.

Hall skriver at dette bare er for moro skyld, og avslutter artikkelen med at han selv har en lav K-indeks, men regner med at et par tweets med ordet Kardashian i burde sørge for at indeksen skyter i været.

Fornærmede forskere

Hall trykket tydeligvis på et ømt punkt hos en del forskere, for reaksjonene lot ikke vente på seg, ifølge tidsskriftet Nature.

De kom, naturligvis, på Twitter.

Noen syntes artikkelen var underholdende.

«Jeg synes det var gøy. Artikkelen har virkelig truffet en nerve», tvitret Sylvia McLain ved University of Oxford i Storbritannia.

Men ikke alle syntes det var like morsomt.

«Denne artikkelen antyder at bare mye siterte forskere fortjener mange følgere på Twitter, og at alle andre burde holde kjeft», tvitret Katie Mack ved University of Melbourne i Australia.

Mack mente K-indeksen var en fornærmelse mot henne og andre forskere som bruker Twitter aktivt til å formidle til folk flest.

– Gjør narr

I forskningens verden teller det hvor mye og i hvilke tidsskrift hver enkelt forsker formidler funnene sine. I Norge får forskningsinstitusjonene penger delvis etter hvor mye forskerne publiserer.

Det ligger prestisje i å komme på trykk i de tyngste vitenskapelige tidsskriftene, og det er en viss skepsis mot dem som driver for mye med populærvitenskapelig formidling.

En forsker følte han måtte forsvare sin egen bruk av sosiale medier:

«Det virker kanskje ikke slik nå, men med tida vil det bli åpenlyst at det vi driver med er like mye del av den vitenskapelige prosessen som høyt-på-strå-artiklene i tidsskriftet Nature», skrev Micah Allen ved University College London på bloggen sin.

Kate Clancy ved University of llinois skrev at hun ikke syntes det var morsomt at Hall gjør narr av folk med få vitenskapelige publikasjoner. De er ofte unge, kvinner og etniske minoriteter. Dessuten mente hun det var kvinnediskriminerende å velge Kim Kardashian som et typisk eksempel på en som får ufortjent oppmerksomhet.

– Det er en spøk!

Hall selv ville egentlig gjøre narr av akademias trang til å måle publisering.

Etter at flere forskere hadde hisset seg opp i sosiale medier, skrev han på Twitter:

«Poenget, som tydeligvis ikke ble kommunisert godt nok…, er at målinger er tåpelige. Og «popularitet» er heller ikke et godt mål.»

«Jeg er glad for at folk diskuterer K-indeksen. Den er en spøk! Jeg har ikke noe mot studenter med få publikasjoner.»

Referanse:

Hall, N: The Kardashian index: a measure of discrepant social media profile for scientists. Genome Biology 2014, 15.

Powered by Labrador CMS