Hjemløse er en fast del av gatebildet i mange større byer verden over – inkludert i Danmark. Men skal man egentlig gi en hjemløs noe, eller er de bedre tjent uten?

Hva skal jeg gjøre når jeg møter en hjemløs?

Spør en forsker:

Har du en moralsk plikt til å hjelpe dem, og hjelper det å gi dem penger?

16.8 2017 04:00

«I morges så jeg politiet fjerne en utenlandske hjemløs den faste plassen hans ved McDonald’s på Østerbrogade. Han sitter der hver dag, og jeg har noen ganger gitt ham penger eller en croissant eller lignende. Jeg hilser alltid på ham når jeg går forbi. Jeg har nå kommet til å tenke på dette:

Hva skal man egentlig gjøre hvis man vil hjelpe en hjemløs? Skal man gi dem litt penger eller mat, eller er det best bare å gå forbi?

Hvor stor forskjell gjør det egentlig at jeg gir mannen litt småpenger eller litt mat? Det får han jo ikke noe sted å bo av, og familien hans i Litauen blir ikke mindre fattig av det.»

Det skriver Katrine Simonsen fra Østerbro i en e-post.

Vi har gitt spørsmålet videre til en filosof, en sosiolog og en hjemløs. De viser seg faktisk å være ganske enige om svaret.

Utilitarister: Den hjemløse trenger penger mer enn deg

Claus Strue Frederiksen er filosof og ekstern førsteamanuensis ved Institut for Medier, Erkendelse og Formidling ved Københavns Universitet i Danmark.

Han forsker på moralfilosofi, og han forteller at ulike grener innen moralfilosofien har ulike svar på hva man moralsk er forpliktet til å gjøre når man møter en hjemløs.

– Innen utilitarismen vil man si at den som har mest nytte av penger eller ressurser, er den som skal ha dem. Og siden den hjemløse trenger femtilappen mer enn du gjør, bør du gi pengene til den hjemløse i stedet for å bruke dem selv, sier han.

– Men på neste hjørne møter du den neste hjemløse, og slik kan du fortsette til du er like fattig som den hjemløse.

Så utilitarisme er nok å trekke det en smule for langt.

Libertarianere: Du har ingen plikt til å hjelpe

I den motsatte enden av den moralfilosofiske skalaen finner man libertarianerne, som mener at den som har tjent pengene, er den som har rett til å bruke dem. Dermed har du ingen moralsk forpliktelse til å hjelpe. Han kunne bare tjene sine egne penger ved å få seg en jobb.

– Ifølge visse libertarianere har du ingen forpliktelse til å hjelpe, for det er ikke din skyld at han er hjemløs. Problemet med den måten å se på moral er at du ingen forpliktelse har til å hjelpe andre i det hele tatt, med mindre du er skyld i problemene. Det betyr også at hvis du ser et barn som holder på å drukne i en sjø, er du ikke forpliktet til å hjelpe, og det virker nokså urimelig, sier Frederiksen.

Han understreker dessuten at de færreste hjemløse har mulighet til å jobbe. Det påpeker også Lars Benjaminsen, som er seniorforsker ved det danske Det Nationale Forskningscenter for Velfærd (SFI).

– De hjemløse har ofte store psykiske problemer og misbruksproblemer. De har falt ut av livet på en eller annen måte. De kan ikke bare gå og ta seg en jobb. Dyre boliger og lavere sosiale ytelser har gjort det enda vanskeligere å få seg et sted å bo, sier han.

Så på en eller annen måte har vi nok en moralsk forpliktelse til å hjelpe andre når de er i nød.

Barnet som drukner i sjøen

Claus Strue Frederiksen henviser til en av vår tids store moralfilosofer. Peter Singer, som opprinnelig er fra Australia, og i dag er professor ved Princeton University i USA.

Han har et veldig berømt eksempel med et barn som holder på å drukne i en sjø.


Er det i orden å kjøpe ting man ikke trenger mens andre sulter? Kan man for eksempel kjøpe mer mat enn man orker i stedet for å gi de pengene til en hjemløs? (Foto: Aman Ahmed Khan / Shutterstock / NTB scanpix)

– Skal du redde barnet, selv om du ikke er skyld i at det ligger i sjøen? Ja, vil alle nok mene. Det kan du til en viss grad overføre til en hjemløs. Du har altså en plikt til å hjelpe. Problemet med den hjemløse er at du ikke umiddelbart løser problemet. Man løser jo ikke situasjonen ved å gi den hjemløse noen småpenger, på samme måte som du redder barnet ved å trekke det opp av sjøen, sier Frederiksen.

Greit, så du har en plikt til å hjelpe, med mindre du er libertarianer. Men hvor mange skal du hjelpe?

– Spørsmålet treffer kjernen av moralfilosofiske diskusjoner. I mange tilfeller er det ikke et klart og presist moralsk svar på det. Det er veldig vanskelig å trekke grensen for ansvar, sier Frederiksen.

Det gjelder for eksempel hvor mye du kan bruke på luksus når andre sulter, og hvor mange man skal gi penger til.

– På samme måte som eksempelet med sjøen – så er du ikke i tvil om at du skal redde det ene barnet. Men det dør tusenvis av barn hver eneste dag av sult og nød, som man kan hjelpe ved for eksempel å gi penger til en nødhjelpsorganisasjon. Det er også millioner av hjemløse som trenger hjelp, sier Frederiksen.

– I det hele tatt er det så mange tragedier og ulykkelige menneskeskjebner i verden at det er fristende å snu ryggen til alt sammen og bare tenke på seg selv. Men i stedet for å fokusere på at ikke kan hjelpe alle, bør man fokusere på at man faktisk kan hjelpe noen. Og selv om det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye man bør hjelpe, er løsningen i hvert fall ikke å unnlate å hjelpe.

Han forteller at den berømte og nå avdøde britiske professoren i filosofi, Derek Parfit, mente at vi i den rike vestlige delen av verden bør gi ti prosent av inntektene vår til veldedige formål. Det skriver han i «On What Matters», et verk på tre bind, fra 2011.

Men det er jo kommunens ansvar!

Du legger altså ti prosent av inntekten din til side og gir den summen til veldedige formål, for eksempel de hjemløse. Hvilken forskjell gjør egentlig det? Det hjelper dem jo ikke til å få et sted å bo. Og da kan du vel like godt beholde pengene selv?

– Her kan du igjen sammenligne med barnet i sjøen. Selv om kommunen burde ha satt oppe skikkelig gjerde, bør jeg likevel redde barnet, sier Claus Frederiksen.

Hvis man igjen og igjen ser barn som har falt i den samme sjøen, vil man selvfølgelig kontakte kommunen og be dem sette opp et skikkelig gjerde.

Og kommunen kan faktisk gjøre noe for å hjelpe de hjemløse, forteller Lars Benjaminsen, seniorforsker fra SFI.

Han forsker på innsats som kan gi hjemløse et sted å bo og sikre at de kan å bli boende.

– Vi vet at de aller fleste hjemløse kan komme ut av hjemløshet. Tidligere hadde man en forestilling om at de måtte bli boligklare før man skaffet dem en bolig. Forskningen faktisk at det beste er først å gi dem et sted å bo først, og så må de få nok støtte i etterkant, forteller han.

Ekstremt stressende å være boligløs

Å stå uten bolig og leve på gaten er veldig stressende, og de hjemløse har store problemer med å ta hånd om de andre problemene og utfordringene de har – som misbruk, psykisk sykdom, arbeidsløshet og manglende sosialt nettverk.

– Når boligsituasjonen blir løst, kan de gjøre noe med de andre problemene, sier Benjaminsen.

Han mener at samfunnet bør gjøre mye mer for å hjelpe de hjemløse.

– Den enkelte innbyggeren kan ikke løse problemet, men samfunnet og kommunen kan gjøre mye, sier han.

Mens vi venter på samfunnet


Det er omkring 2200 registrerte Hus Forbi-selgere i Danmark, og de tjener ti kroner per solgt avis. (Foto: husforbi.dk)

Lars Benjaminsen mener at folk flest godt kan hjelpe og anerkjenne de hjemløse.

– I det daglige møtet er det bra å tilby litt hjelp. Spørre om de vil ha en kopp kaffe. Hvis de selger hjemløseavisen, så kan man kjøpe den. Salget av bladet gir en legitim ramme om møtet. Avisen er et viktig supplement til å klare hverdagen for mange, sier han.

Hus Forbi-selger Allan Andersen er enig. Han er tidligere jord- og betongarbeider og har vært hjemløs i fem år. Han ble hjemløs etter en skilsmisse der huset endte på tvangsauksjon, og en ødelagt skulder gjorde ham ute av stand til å arbeide.

Hus Forbi ligner på det norske =Oslo.

– Det gjør en stor forskjell hvis du stopper opp og gir litt penger. Og særlig hvis du kjøper avisen. Den handler jo om vårt liv og våre vilkår som hjemløse, sier han.

Da han ble hjemløs, begynte han å samle flasker for å få penger til mat. Han møtte en annen hjemløs som anbefalte ham å begynne å selge Hus Forbi.

– Det var ekstremt grenseoverskridende, fordi du viser at du er hjemløs, sier han.

Han har aldri tigget, men han forestiller seg at det må være enda mer grenseoverskridende.

– Jeg har tross alt et produkt jeg står og selger, sier han.

De bruker jo bare pengene på øl og dop

Et annet dilemma er om man er med på å finansiere den hjemløses misbruk.

– Det kan man selvfølgelig forestille seg. Noen vil kanskje si: «Da kunne jeg like godt kjøpe brennevin eller noe heroin til ham». Nei, det skal man selvfølgelig ikke gjøre – det må han selv gjøre hvis det er det han velger. Det kan man ikke blande seg inn i, sier Claus Strue Frederiksen.


Det er folk som ikke vil støtte hjemløse med penger fordi de er redde for at de går til misbruk av alkohol eller narkotika, eller at bakmenn tar alle pengene. En løsning kan være å gi mat eller noe å drikke i stedet. (Foto: Rainer Fuhrmann / Shutterstock / NTB scanpix)

Er man bekymret for om pengene går til misbruk eller til onde østeuropeiske bakmenn, kan man gi mat eller en kopp kaffe, foreslår Allan Andersen.

– Det er fint å få en kopp kaffe. Eller et måltid mat. Hvis det er varmt, er det alltid fint å få en kald brus. Nå står jeg ute ved Ikea i Gentofte og selger Hus Forbi, og Ikea har fem kanelboller for 20 kroner. Folk orker som regel bare fire. Jeg får tilbudt mange kanelboller. Da kan jeg godt finne på å si nei til den femte, sier han.

Han mener at de aller fleste hjemløse vil bli glade for å få noe å spise og drikke. Man la være med å gi halvspist mat.

– En ting som er nedverdigende for en hjemløs, er hvis man får en halv burger eller en halv pølse i brød.

Utelukket av fellesskapet

Både Lars Benjaminsen og Allan Andersen mener at det gjør en stor forskjell å anerkjenne de hjemløse.

– Det er viktig at vi møter de hjemløse med respekt og prøver å hjelpe hvis vi kan, sier sosiologen.

Han har vært med på å gjennomføre en studie som viste at de hjemløse føler seg utelukket av fellesskapet.

– Bare det at man hilser eller smiler, gjør også en stor forskjell. Litt som hvis du holder et foredrag og går i stå. Det kan det også utgjøre en enorm forskjell hvis du får øyekontakt med en fra publikum og møter et smil eller anerkjennelse i blikket, sier Hus Forbi-selgeren.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse